Debatt

Forbudet mot eggdonasjon bør oppheves | Anna Kvam

  • Anna Kvam
    Filosofistudent

Hvorfor er kunnskapen om at genetisk mor er en annen enn fødemor skadelig eller vond på en annen måte for barnet enn å få vite at det finnes en genetisk far der ute som ikke er ens forelder, spør artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix

Jan Tore Sanners argumentasjon mot eggdonasjon er både oppsiktsvekkende og uholdbar.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor er kunnskapen om at genetisk mor er en annen enn fødemor skadelig eller vond på en annen måte for barnet enn å få vite at det finnes en genetisk far der ute som ikke er ens forelder, spør artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix

Høyres prinsipprogramkomité vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.

  • Les også:
Les også

Nytt Høyre-forslag: Ja til å hjelpe single til å få barn, men nei til eggdonasjon

Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han.

Forskjell på sæddonasjon og eggdonasjon

Spørsmålet er imidlertid ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant.

Vi ser først på det medisinske: Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at eggdonasjon, under visse vilkår, burde tillates, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet, anså medisinsk risiko som tungtveiende.

Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.

En annen forskjell mellom donasjon av egg og sædceller er at eggdonasjon vil bryte med vår idé om biologisk moderskap. Frem til teknologien gjorde eggdonasjon mulig, var det sikker kunnskap at kvinnen som føder et barn, er dets genetiske mor.

Eggdonasjon bryter opp denne sammenhengen. Det er her Sanner og komiteens flertall steiler. Sanner mener vi av hensyn til barna ikke kan tillate dette. At det å påføre barn å være født av en annen kvinne enn sin genetiske mor ikke er moralsk forsvarlig.

Genetisk mor vs. fødemor

Men hva mener Sanner egentlig er problemet? Er det vissheten om å være født av en som ikke er genetisk mor? Eller det uvissheten om hvem som er genetisk mor?

Om det er det siste han tenker på, så er argumentet svakt. Det er nemlig ingen grunn til å tro at vi skulle rigge lovverket for eggdonasjon annerledes enn for sæddonasjon når det gjelder barns rett til å kjenne sitt genetiske opphav.

Om eggdonasjon tillates i Norge, burde det være en rett for barnet å få kjenne donors identitet ved fylte atten år. Da står vi igjen med én mulighet: Sanner mener vi som samfunn ikke kan påføre barn det å vite at en har en annen genetisk mor enn fødemor. Han bør utdype hvorfor denne kunnskapen, for et barn, er skadelig eller vond på en annen måte enn det å vite at det finnes en genetisk far der ute som ikke er ens forelder.

Surrogati?

Videre mener Sanner at porten åpnes på gløtt for andre, ikke ønskelige bioteknologier dersom eggdonasjon tillates. Surrogati for eksempel.

Men dette argumentet er lite egnet til å belyse fordeler og ulemper ved ulike modeller for eggdonasjon som ikke involverer surrogati. Dette hoppes det glatt over. Det er like lettvint som når mine meningsfeller påstår at vi må tillate eggdonasjon i Norge fordi det er tillatt i utlandet. Like lite som vi må tillate eggdonasjon fordi andre land gjør det, like lite er det en automatikk i at surrogati må tillates om eggdonasjon blir lovlig.

Forskjellene på eggdonasjon og sæddonasjon er reelle, men det er tvilsomt at de er relevante på den måten Sanner skal ha det til.

Urettferdig forbud

Høyres prinsipprogramkomité vil ikke forby sæddonasjon og foreslår også å tillate assistert befruktning for enslige. Da er det vanskelig å se hvilket prinsipp som følges når de ved samme korsvei sier nei til eggdonasjon.

Eggdonasjon bør ikke tillates fordi det er politikernes oppgave å gjøre alt for å gjøre at alles reproduksjon blir mulig. Eggdonasjon bør tillates fordi det, innenfor rammene av eksisterende praksis for assistert befruktning og sæddonasjon, er urettferdig å opprettholde forbudet.

Les mer om

  1. Eggdonasjon
  2. Sæddonasjon
  3. Surrogati
  4. Bioteknologi

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Erle (27) var singel og fikk ikke hjelp til å få barn i Norge. Nå kan det bli flertall på Stortinget for lovendring.

  2. FORELDRELIV
    Publisert:

    Ny bioteknologilov: Sliter du å med å få barn? Nå blir flere metoder lovlig i Norge.

  3. NORGE
    Publisert:

    Vil ikke gi single hjelp til å få barn  i Norge: - Det handler om sårbarhet

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Høyres sier ja til eggdonasjon, ja til at enslige kan få assistert befruktning, men nei til surrogati

  5. DEBATT
    Publisert:

    Folket og fagmiljøet ønsker eggdonasjon

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder?