Debatt

Gi befolkningen direkte tilgang til psykologer med refusjonsrett | Jørgen Flor

  • Jørgen Flor
    Jørgen Flor
    Psykolog og forfatter

To grep kan løse mange av utfordringene psykisk helsevern står overfor, mener psykolog Jørgen Flor. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Stockfotografie / Shutterstock / NTB scanpix

Psykiske lidelser rammer skjevt. En stadig større del av helsetilbudet forbeholdes de rike.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Siden 1. januar i år har nordmenn kunnet få offentlig støtte til fysioterapi. Slik direkte tilgang til helsetjenester sparer pressede fastleger for tid, og gir pasientene større ansvar og mer valgfrihet.

Vi er på overtid for å innføre en tilsvarende modell for psykologer.

Jørgen Flor er psykolog.

For syke og for friske

Mange pasienter i psykisk helsevern er for syke til å få god behandling i primærhelsetjenesten, og for friske for behandling i spesialisthelsetjenesten. Legene som henviser har få alternativer. De har hverken tid eller kompetanse til å gi pasientene god utredning eller fullverdig behandling. Ventetiden hos de få private psykologene som har offentlig avtale og refusjonsrett er lang.

Kriteriene for rett til hjelp i spesialisthelsetjenesten (DPS) er strenge. I praksis må en ha en alvorlig psykisk lidelse eller være i selvmordsfare for å være sikker på et tilbud. Ved noen DPS avvises nesten halvparten av pasientene.

Les også

Depresjon, sykdom og dårlig søvn. Likevel klarer vi ikke å logge av.

Problematisk konkurranse om terapeutens gunst

Samtidig arbeider nok psykologer i privat praksis til at du i de fleste norske byer kan få time på dagen, eller på kveldstid om du foretrekker det. Uten avtale med det offentlige kan timeprisen være 2000 kroner. God effekt av samtaleterapi inntreffer ofte først etter ti til tyve timer, og noen trenger langt mer enn dette.

Når vi vet at psykiske lidelser rammer skjevt i befolkningen, er det et problem at en stadig større del av helsetilbudet forbeholdes de rike.

Det er heller ingen automatikk i at de private psykologene prioriterer de pasientene som trenger det mest. I stedet kan de velge seg dem som passer best. Fastleger og nå fysioterapeuter, har prioriteringsansvar. Hvorfor skal psykologer, som vi bruker store offentlige ressurser på å utdanne, være forskånet fra det?

Taperne i konkurransen om terapeutens gunst blir pasientene med sammensatte problemer og dårlig økonomi.

Les også

Jeg måtte regelrett flykte fra livet som lege i Sverige. Nå spøker det for fastlegene i Norge. Taperne? Det blir pasientene.

Private tilbydere, det offentlige betaler

To grep kan løse mange av disse utfordringene.

1. Gi befolkningen direkte tilgang til psykologer med refusjonsrett.

2. Gi private psykologer avtaler med det offentlige.

Pasientene får lettere og raskere tilgang til helsehjelp, som de kan velge selv. Fastlegene frigjør tid. Spesialisthelsetjenesten kan konsentrere seg om det de er gode på: alvorlige psykiske lidelser og sammensatt problematikk.

En positiv bivirkning vil være at private psykologer får større krav til å vurdere og prioritere pasienter etter haste- og alvorlighetsgrad.

Offentlige avtaler gjør at helse- og tilsynsmyndigheter lettere kan få innsyn i terapirommet. En kan dermed ikke lenger velge pasienter etter bekvemmelighet og økonomiske hensyn, men må i større grad gi helsehjelp til dem som trenger det.

Slik dempes veksten av og konkurransen mellom kostbare, private terapitjenester. Pasientene får hjelpen de trenger. At det offentlige skal betale, bør være en selvfølgelighet. Hva venter vi på?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Psykisk helsevern
  2. Fastlegene
  3. Psykiatri

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Det er ingen psykologmangel i Norge

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Bærebjelken i psykisk helsevern er råtten

  3. DEBATT
    Publisert:

    Også behandling hos psykolog kan gi bivirkninger

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Er du bare litt psykisk syk? Da håper jeg du har penger.

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 4. september

  6. DEBATT
    Publisert:

    Nei, vi psykologer kan ikke forutse selvmord