Å selge seg ut av olje og gass er fornuftig. Men det er ikke nok. | Sony Kapoor

  • Sony Kapoor
Fremvoksende økonomier som India er mest lønnsomme og minst avhengig av offentlige subsidier, skriver Sony Kapoor. Her ved IT-industriparken Whitefield.

Norges fremtidige rikdom og velferd avhenger av dette.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Verden er på god vei mot en oppvarming på mer enn tre grader, med alle de katastrofale følgende vi vet det vil få. Det er nå ytterst presserende å ta grep for å begrense fremtidige utslipp.

Derfor krevde nylig investorer, som til sammen er gode for 32 billioner US dollar, at en må gjøre mer når det kommer til klimaendringene.

Negativ effekt for Norge

Det blir nødvendig nesten å fordoble andelen fornybar elektrisitetsproduksjon innen 2030 og minst halvere bruk av fossilt brensel innen 2030 for å nå null utslipp innen 2050.

Dette krever en ekstra årlig investering på ca. en billion dollar i ren energi og andre bærekraftige prosjekter og investeringer som World Business Council on Sustainable Development forventer vil være lønnsomme. Samtidig gir dette en sterk økning av risikoen for tap i investeringer i fossil energi.

Dette vil ha en negativ effekt for Norge, siden landet er svært avhengig av fossil energi både når det kommer til sysselsetting, eksport, inntekter og investeringer.

Sony Kapoor er direktør for den internasjonale tenketanken Re-Define.

Avhengig av fossilt brensel

Det er i denne sammenhengen at Norges Bank Investment Management (NBIM), som er usedvanlig avhengig av fossilt brensel i form av fremtidig tilførsel inn i fondet fra salg av norsk olje og gass, ga sin tilslutning til Re-Defines mangeårige anbefaling om å selge seg ut av olje- og gassinvesteringene.

NBIM hevdet helt korrekt at dette ville redusere risiko. Heller ikke den regjeringsutnevnte ekspertkomiteen, Thøgersen-komiteen, var uenig med NBIM, selv om den mente at risikoreduksjonen ved å selge seg ut ville være for liten til å være bryet verdt.

Problemet er at til tross for regjeringens løfte om å diversifisere økonomien etter kollapsen i oljeprisen i 2014, er det ikke blitt tatt noen åpenbare skritt i denne retningen. I mangel av slike bør NBIM raskt få lov til å selge aksjene til omtrent 40 milliarder US dollar som det eier i olje- og gass-selskaper.

Les også

Norge har noen av verdens friskeste dyr. Hvorfor er det så viktig for klimaet?

Nedadgående næringsvei

I en ny rapport Re-Define har publisert sammen med ZERO, viser vi at Norges faktiske, nåværende finansielle avhengighet av fossil energi kan være mer enn 60 prosent av bruttonasjonalproduktet. Behovet for at NBIM selger seg ut av olje- og gassinvesteringer er dermed enda mer presserende. For en økonomi som er så avhengig av en nedadgående næringsvei, vil bare en liten reduksjon av risikoen være bedre enn ikke å foreta seg noe.

Men oljefondet kan og bør gå enda lengre.

I vårt bidrag til en offentlig utredning (NOU) i 2008 viste vi at å selge seg ut av olje- og gass, skjønt det er fornuftig, ikke er nok. Det ble lansert et lite miljømandat, men siden det tilsvarer mindre enn én prosent av fondet, er det så godt som ubetydelig. Men hvis det økes, kan det hjelpe NBIM til en ytterligere risikoreduksjon.

Stortinget har i etterkant bedt regjeringen se på hvordan dette kan utvides, særlig til investeringer i infrastruktur for fornybar energi. Re-Defines eget arbeid, NBIMs analyse og en ekstern ekspertkomité har alle anbefalt at NBIM bør tillates å investere i ikke-børsnotert infrastruktur, slik de fleste fondene det kan sammenlignes med, gjør.

Muligheter i fremvoksende økonomier

Vi anbefaler at NBIM dedikerer fem prosent av sin portefølje til fornybar energi-infrastruktur. Her ligger de største og beste mulighetene i de fremvoksende økonomiene. Allianz, et tysk forsikringsselskap og Mercer, et finansrådgivingsselskap, viser at slike investeringer ikke bare vil redusere NBIMs usedvanlig store risiko ved fossilt brensel, men at de også gir mulighet for en stabil, sikker og lønnsom investering som passer særlig godt til NBIMs langsiktige horisont.

Mens NBIM selv anbefaler å starte med slike investeringer i utviklede markeder, er det i fremvoksende økonomier som India at de er mest lønnsomme og minst avhengig av offentlige subsidier. Som Bloomberg rapporterer, er det faktisk sol- og vindkraft som nå er de billigste formene for energi i de fremvoksende økonomiene. Derfor er subsidier, og den risikoen for politiske endringer de medfører, ikke lenger nødvendig.

Gitt NBIMs ytterst sterke avhengighet av OECD-økonomier – som utgjør en stadig mindre avdel av det globale bruttonasjonalproduktet – ville slike investeringer bidra til diversifisering av geografisk risiko i tillegg til å minske risikoen ved fossilt brensel. India, som nettopp har kunngjort planer om å tilby 500 GW fornybar energi i de neste ti årene, gir gode muligheter.

Les også

Nå knuser India både USA, Kina og EU i økonomisk vekst. Her ligger fire av verdens fem mest inovative byer.

Forpliktelsen ligger hos Stortinget

Ved å benytte strukturer og protokoller som allerede er veletablerte for eiendomsinvesteringer, kunne NBIM lett operasjonalisere slike investeringer til lave kostnader, slik vi viser i vår rapport. Norges fremtidige rikdom og velferd avhenger av dette. Det gjør også verdens mulighet til å lykkes i å begrense global oppvarming.

Forpliktelsen ligger nå hos Stortinget. Til våren må det gi NBIM tillatelse til å selge seg ut av alle investeringer i fossilt brensel og bruke pengene til å kapitalisere fornybar infrastruktur med spesielt fokus på de fremvoksende økonomiene.

Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter