Debatt

Kort sagt tirsdag 21. februar

  • Redaksjonen

Politi, tysklandsbrigagen, kunstkritikk, forskning og innvandring. Her finner du dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fakta om politivekst

I Aftenposten 14. februar skriver Andreas Halse at nyutdannede fra Politihøgskolen går arbeidsledige. Han mener det ikke er blitt flere politifolk og at POD eser ut. Det er feil.

Fakta er at når vi sammenligner 2013 med 2016 er fordelingen av veksten i politistillinger slik:
82 prosent: politidistriktene
16 prosent: særorgan
2 prosent: POD

Det er nødvendig at vi fortsatt styrker politiet med nye medarbeidere, slik at vi ikke bare opprettholder, men også øker kvaliteten på noen områder. For å kunne svare på borgernes forventninger på en god måte også i fremtiden, er det viktig at bemanningsveksten skjer i politidistriktene.

Halvparten av studentene fra 2016-kullet er i jobb. En presset økonomisk situasjon i 2016 gjorde riktignok at vi ikke klarte å nå måltallet for ansettelser. I år er det derfor viktig at vi tar igjen etterslepet. Vi har en plan for hvordan dette skal gjøres, og den vil følges opp tett mot aktuelle distrikt. Ved utgangen av 2017 vil etaten igjen være i rute for å nå målet om 2 politi pr. 1000 innbyggere innen 2020.

Frede Hermansen, direktør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet


Meningen med tysklandsbrigaden

Norske soldater har etter annen verdenskrig vært aktive i mange utenlandsoppdrag: Oppdragenes vellykkethet har i ettertid variert.

Mitt opphold i Tyskland i 1947 (Brigade 471) var fredelig, interessant og lærerikt. Etableringen av brigaden var den norske regjerings svar på en henvendelse fra den britiske regjeringen, som mente at Norge, som en av de allierte, burde delta.
Oppgaven for brigaden ble forklart til oss av forsvarsminister Jens Chr. Hauge (sjef for Milorg under krigen): «Den er ikke i Tyskland for å slå tyskerne. De er slått. Den er heller ikke i Tyskland for å ta hevn. Vi har bitre tap, men vi ønsker ikke å hevne oss. Vi sier at vi skal til Tyskland for å være med på å fullbyrde freden.....De alliertes mål er å gjøre Tyskland til et fredelig medlem av folkenes familie og til et sant demokrati. De allierte vil bl.a. sørge for at krigsforbryterne virkelig blir straffet, at nazister og militarister blir renset ut av tyskadministrasjon, at folkestyret avløser diktaturet.»

Han sa videre: «Det er ikke dere soldater som direkte skal gjøre dette. Det er særskilte allierte myndigheter som har det som oppgave. De allierte styrkene skal først og fremst markere overfor det tyske folk at de allierte vil sette sin overbevisning igjennom, og at det ikke nytter å legge seg på tvers.»
Tysklands faktiske overgang fra nazistisk diktatur til et moderne demokrati har vært en suksess, og Tysklandsbrigadene var med på å nå de alliertes mål.

Hans Th. Waaler, Oslo


En kritikers oppgave

Når kritiker Kjetil Røed i anmeldelsen av en fotoutstilling i Museet for samtidskunst blander sammen populistiske politikere og Carl I Hagens syn på klimaendringer, er det grunn til å reagere. En kritikers oppgave handler om formidling og kommunikasjon, ikke om retorikk vedrørende personlige meninger om politikk.

Angrep på en politikers oppfatning av årsaker til klimaendringer er et sidespor. Som billedkunstner med litt erfaring fra Italia anbefaler jeg Kjetil Røed å lære av italienske kritikeres evne til å sette ord på kunstnerens intensjoner og følelsesliv.

Haakon Engelsen, Årnes


Fremdeles et glassperlespill

Vi er enig med rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, når han i sitt svar til oss 13. februar ser det som et godt tegn at det fortsatt finnes øremerkede midler til fri forskning. Han nevner FriPro-midlene som frie midler som tildeles etter kvalitet. Vi spør: Er dette virkelig en fri konkurranse?

Poenget er at metoden alltid må tilpasses fenomenet som skal studeres, og ikke omvendt. Sjelden er en metode overlegen alle andre; ulike metoder har ulike styrker i forskjellige kontekster. Dessuten kan ulike fagdisipliner være ledende og «in» i ulike tiår, for deretter å tape relevans og akademisk prestisje. Det må utvikles en overordnet tenkning og en helhetsplan for hvordan fagfelt skal forvaltes i det lange løp, det vil si en forskningsplan for det som ikke treffer tidsånden akkurat der og da.

Vi deler Ottersens syn på verdien av at akademia skal være fritt og uavhengig. Men vi mener det trengs en systemendring i Forskningsrådet og på Universitetet for å ivareta grunnleggende akademiske idealer som sannhet, kritikk på like vilkår, genuin dialog, gjennomsiktighet i kunnskapsutviklingen og respekt for etablert og ny kunnskap. Selv med FriPro-programmet foregår det dessverre et glassperlespill på Universitetet.

Erik Stänicke, førsteamanuensis i psykologi, og Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, begge ved Universitetet i Oslo


De svakeste er ikke glemt

Innvandrerne som ikke har gått på skole, som ikke kan lese og skrive når de kommer til Norge, er slett ikke glemt.

Det er riktig at det kreves en betydelig innsats for at de som har minst kompetanse med seg og som står lengst fra arbeidslivet i Norge, skal komme i arbeid. Men innsatsen må være faglig fundert, og debatten om hva vi gjør må være basert på fakta.
I sitt debattinnlegg i Aftenposten fra 7. februar skriver tidligere rektor i voksenopplæringen, Lisa Hartmark, at det fortsatt ikke finnes opplæring av lærere som underviser disse innvandrerne.

Dette er ikke riktig. Vi har hatt videreutdanning for lærere som underviser denne gruppen, siden 2014, først på Høgskolen i Bergen og nå Høgskolen Innlandet. Siden studiet er nettbasert har det deltagere fra hele landet. Kompetanse Norge arbeider også for å bedre metodene. Det satses spesielt på bruk av digital teknologi og på muntlig norskopplæring uten støtte i skriftspråk, slik språklæringen på skolen vanligvis har.
Den senere tiden har myndighetene stilt krav om språkferdigheter for permanent opphold og statsborgerskap. Kompetanse Norge er glad for at det kun kreves et muntlig ferdighetsnivå, nettopp fordi dette gjør det mulig også for dem uten tidligere skolegang å klare kravene.

Gina Lund, leder for Kompetanse Norge


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Universitetet i Oslo
  3. Norskopplæring
  4. Kunstkritikk