Debatt

Å finne sin plass i utdanningssamfunnet | Einar Lie

  • Einar Lie, professor i økonomisk historie, UiO

Etter å ha lest Harriet Bjerrum Nielsens to lange tekster med de beste intensjoner, har hun fortsatt ikke greid å fri meg fra tanken om at flere unge menn enn kvinner ender opp andre steder enn de hadde ønsket, fordi de ikke håndterte skolen så godt og ikke greide å komme seg videre til de utdannelsene de ønsket, skriver Einar Lie. Pressmaster / Shutterstock

Harriet Bjerrum Nielsen skrev i sin kronikk at forskjellen mellom gutter og jenters grunnskolekarakterer er «ganske liten». Men det er den ikke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter å ha lest Harriet Bjerrum Nielsens to lange tekster med de beste intensjoner, har hun fortsatt ikke greid å fri meg fra tanken om at flere unge menn enn kvinner ender opp andre steder enn de hadde ønsket, fordi de ikke håndterte skolen så godt og ikke greide å komme seg videre til de utdannelsene de ønsket, skriver Einar Lie. Pressmaster / Shutterstock

I en kommentar mandag kritiserte jeg Harriet Bjerrum Nielsens kronikk om gutter som «tapere» i skole og utdanningssystemet.

Nielsen gir 1. mars et svar som er grundig og informativt, men likevel vanskelig å slå seg til ro med.

Betydelige karakterforskjeller

Jeg trakk i tvil hennes tese om at underrepresentasjonen av gutter i høyere utdanning skyldtes egne, selvstendige yrkesvalg.

Dette har nok i noen grad opphav i observasjoner fra mine egne barns venner og omgangskrets, og venners, naboers og kollegers barn, hvor det er en del gutter som ikke har kommet inn i det utdanningsløp de har ønsket seg, på grunn av ulike varianter av svake skoleresultater.

Slike observasjoner bærer ikke så langt alene, men de har gjort at jeg har forsøkt å følge med på litt skolestatistikk.

Nielsen skrev i sin første kronikk at forskjellen mellom gutter og jenters grunnskolekarakterer er «ganske liten».

Men det er den ikke.

Forskjellen har pleid å være på under 4 grunnskolepoeng i snitt. Nå er den økt til 4,5.

Dette tilsvarer en karakterforskjell på 3,90 og 4,35 i gjennomsnitt for henholdsvis guttene og jentene.

Det er mye, sett fra en skolesøkers side.

Einar Lie. Olav Olsen

Pedagogikkprofessor Monica Melby-Lervåg har også i en artikkel i Utdanningsnytt fra 28. februar pekt på at denne forskjellen ut fra vanlige faglige kriterier ikke kan karakteriseres som «ganske liten».

Større frafall og spredning

I tillegg til avstanden i gjennomsnittskarakterer, kommer det faktum at flere gutter enn jenter stryker og ikke engang er med i statistikken.

Melby-Lervåg viser i samme artikkel til at hele 14 prosent av guttene på ungdomsskolen får spesialundervisning, normalt et uttrykk for at man ligger i en nedre faresone.

Jeg har ikke funnet helt nye tall for spredningen av karakterer, men under og etter Kunnskapsløftet hadde guttenes karakterfordeling et høyere standardavvik enn jentenes, og jeg tviler på at dette har endret seg.

På vanlig norsk betyr det at enda flere av guttene havner i nedre del av skalaen (men også noen høyere oppe) enn det gjennomsnittet skulle tilsi, akkurat som det høye tallet for spesialundervisning indikerer.

Skolesvake og yrkesfag

Jeg og flere med meg vil ut fra dette tenke at vi har et «gutteproblem», som forplanter seg herfra gjennom videregående linjer og kan avleses i høyere utdanning generelt, i medisin, jus og psykologistudiet spesielt, i bosetting og mye annet. Og at løsningene bør settes inn så tidlig som mulig, nærmest mulig «roten» av problemet.

Jeg må si at jeg selv aldri har tenkt at de som er dårligst på skolen, alltid ønsket å bli håndverkere og praktikere

Men Harriet Bjerrum Nielsen vil ikke se dette som et «systemproblem», og det henger nøye sammen med argumentet om at skjevheten knapt har konsekvenser for yrkesvalg.

Hun skriver at det i stor grad er de som faller fra på yrkesfag, som trekker karaktersnittet ned på grunnskolen – men at disse likevel til slutt får sine papirer.

De andre guttene kommer inn på studieforberedende linjer og kan etter det søke universitetsfag, riktignok med et i gjennomsnitt dårligere utgangspunkt enn jentene.

I Nielsens tekst blir opptaket til prestisjestudier det eneste gjenstående problem, som hun vil løse med andre typer opptak.

Det første resonnementet slutter bakover i tid og livsløp, og det går bare opp hvis de lite skoleflinke på yrkesfag har planlagt å ende der de gjør.

Men jeg må si at jeg selv aldri har tenkt at de som er dårligst på skolen, alltid ønsket å bli håndverkere og praktikere.

Thomas Brun

Mine egne eksempler – og historier jeg mottar – handler om gutter som noen ganger havner i utdanningsløp de ikke hadde tenkt seg, fordi de ikke greier eller får mulighet til noe annet.

Utdanning betyr så mangt

Uansett er det knyttet andre utfordringer til den skjeve deltagelsen i høyere utdanning, særlig den ensidige kjønnssammensetning i mange utkantkommuner, som oppstår når jentene reiser bort for å få utdanning, mens guttene blir igjen hjemme.

Men hvis det nå er det disse guttene egentlig vil – halte seg gjennom grunnskolen og omsider skaffe seg et praktisk arbeid med eller uten svennebrev – så bør vi antagelig ikke anstrenge oss for å få balanse i studiene.

Men etter å ha lest Harriet Bjerrum Nielsens to lange tekster med de beste intensjoner, har hun fortsatt ikke greid å fri meg fra tanken om at flere unge menn enn kvinner ender opp andre steder enn de hadde ønsket, fordi de ikke håndterte skolen så godt og ikke greide å komme seg videre til de utdannelsene de ønsket.


På Twitter: @lie_einar

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Interessert i denne debatten? Her er hovedinnleggene i denne nyeste runden om norsk skole og kjønn:


Les mer om

  1. Kjønn
  2. Skole
  3. Høyere utdanning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nonsens, Bjerrum Nielsen? | Kristian Gundersen

  2. DEBATT

    Kjønnsforsker: Bildet av gutter som i mengdevis utestenges fra universiteter og høyskoler er rett og slett feil.

  3. DEBATT

    Jeg ønsker meg et klasserom hvor det tas hensyn til de enkeltes læringsbehov, uansett kjønn

  4. DEBATT

    Det er forskjell på forskjeller i kjønns- og skolepolitikk.

  5. DEBATT

    Svarer om «Kjønnskampen»: Påstander om diskriminering må belegges med fakta

  6. KRONIKK

    Når gutter fremstilles som «tapere», ringer alarmklokkene langt høyere enn når jenter er «taperne»