Debatt

Visste du at Norge har vært Europas største rike? Hans Jacob Orning

  • Hans Jacob Orning, professor ved Universitetet i Oslo

Den norske storhetstiden startet for 800 år siden da den 13 år gamle Håkon Håkonsson ble tatt til konge over Norge. Her er han malt som spebarn i Knud Bergsliens berømte maleri Birkebeinerne. Foto: foto © O. Væring Eftf AS.

Eller at kong Håkon Håkonsson var på tale som tysk-romersk keiser under Norges storhetstid for 800 år siden?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne måneden er det 800 år siden den norske storhetstiden startet da den 13 år gamle Håkon Håkonsson ble tatt til konge over Norge på Øyratinget i Trondheim. På 1200-tallet var Norge Europas største rike målt i flateinnhold. Grønlands innlemmelse i 1261 var tungen på vektskålen, men selv uten Grønland var Norges rekkevidde imponerende.

Foruten dagens Norge hadde vi Båhuslen, Jemtland og Herjedalen, større deler av Nordkalotten (flytende grenser), Island, Færøyene, Orknøyene, Shetland, Hebridene og Man. Den norske interessesfæren strakte seg langt ut i Atlanteren, og Norge var en maktfaktor på De britiske øyer, der bare et ubeleilig dødsfall gjorde at den norske kongeslekten ikke ble giftet inn i den engelske.

Utvekslet gaver med sultanen av Tunis

Kong Håkon var på tale som tysk-romersk keiser, han utvekslet gaver med sultanen av Tunis og giftet bort en datter til den spanske kongefamilien.

Under sønnen Magnus fikk vi en landslov som et av de første landene i Europa (Danmark måtte vente over 400 år på sin).

Et tosifret antall europeiske ridderromaner ble oversatt til norrønt. Norge var antagelig nærmere Europa enn landet noensinne har vært. Storhetstiden tok riktignok slutt på 1300-tallet da gled Norge inn under sine mektigere skandinaviske naboland, men ville landet blitt selvstendig uten storhetstiden på 1200-tallet? Norsk identitet var viktig for løsrivelsen i 1814, der et av våre fremste ideologiske våpen mot danskene var at vi hadde vært selvstendige før.

Fra innvielsen av den restaurerte Håkonshallen i Bergen i 1961. Hallen ble bygget av Håkon Håkonsson og sto ferdig 700 år tidligere. Foto: NTB scanpix

I juni 1217 var det imidlertid ingenting som tydet på at et nytt tideverv var under oppseiling. «Borgerkrigene» raste i Norge, slik de hadde gjort i nesten hundre år, og valget av en tenåring «som aktet mer på lek enn landsstyring» ga ingen signaler om at noe skulle endres.

Tvert imot, for den eneste voksne kandidaten til kongetittelen, Skule Bårdsson, var på ingen måte fornøyd med bare å bli utnevnt til jarl.

Rått politisk maktspill

Maktkampen mellom Håkon og Skule er beskrevet av Sturla Tordsson i Håkon Håkonssons saga. Sagaen er blitt omtalt som «tørr og livlaus» (Knut Helle), fordi den tegner et så idealisert portrett av Håkon og legger lokk på hele det politiske spillet som Snorre Sturlasson (Sturlas onkel) beskrev så rått, direkte og underholdende i Heimskringla.

Det er ingen tvil om at Sturla skjønnmalte Håkon – han skrev tross alt verket på bestilling av kong Magnus Lagabøte etter først å ha blitt dømt til døden for landsforræderi. Der Snorre fortalte omsvøpsløst om kongers vekst og fall på en måte som kan minne om Machiavelli, gjorde Sturla Håkon til Guds utvalgte – og Skule motsatt til en oppvigler og opprører.

Skule holdt nattmøter og intrigerte mot kongen

Men bak denne ideologiske fasaden er det mulig å se konturene av det virkelige maktspillet mellom Håkon og Skule. Håkon aktet nok mer på lek enn landsstyring, men det gjorde ikke hans rådgivere, som var utmerket klar over hva kampen dreide seg om.

Skule er fremstilt som en mistenkelig person som holdt nattmøter og intrigerte mot kongen, men han oppførte seg neppe forskjellig fra en hvilken som helst realpolitiker.

Det fascinerende med denne fremstillingen er at den er så kompleks og mangefasettert. Et tegn på dette er at det knapt finnes noe forhold som er blitt så ulikt vurdert i ettertiden. Mens Henrik Ibsen gjorde Håkon til helt og Skule til en intrigemaker i Kongsemnerne, mente historikeren Halvdan Koht at Skule var storhetstidens arkitekt og at Håkon kom til dekket bord.

Forstå middelalderen med TV-serien The Wire

Det interessante med Håkon Håkonssons saga er de mange lagene i sagaen. Man kan velge å lese den bokstavtro som en endimensjonal heltehistorie, som i filmen Birkebeinerne (2016), der Håkon og birkebeinerne er helter og baglerne skurker (som er støttet av dansker og paven).

Det er en overfladisk lesning som bare forsterker (og forvrenger) budskapet i sagaen. Middelalderens verden hadde minst femti nyanser av grått, slik dagens verden har.

I et samfunn uten en stat til å ordne opp holdt det ikke at «menn var menn» og kvinner. Derfor gir serien The Wire, til tross for at den har handling fra en moderne amerikansk storby, etter min mening en bedre forståelse av middelalderen enn Birkebeinerne, fordi den viser hvordan menneskene er innvevd i uhyre komplekse og stadig skiftende nettverk av vennskap og fiendskap.

Interessert i å lese flere artikler om norsk historie? Her er noen forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Håkon Håkonsson
  2. Birkebeinerne
  3. Skule Bårdsson
  4. Norge

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hørt om Ælfgifu? For snart tusen år siden styrte hun Norge, og kanskje var hun bare en frille | Trond Norén Isaksen

  2. MENINGER

    Kong Harald står i spissen for en tusenårig statsform | Trond Norén Isaksen

  3. NORGE

    Arkeologer fant ukjent kongsgård. Nå må historien kanskje skrives om.

  4. DEBATT

    Hvordan vil Stortinget ha «normalt samkvem» med Kina? | Stein Ringen

  5. DEBATT

    «Det bør bli enklere å bruke norske helsedata»

  6. DEBATT

    Vi vil gi kreftpasienter bedre muligheter til å delta i kliniske studier