Debatt

Samme år som Norge i Europarådet stemte for å forby internering av barn, internerte Norge 330 barn

  • Nora Sveaass
  • Kirsten Sandberg
  • André Møkkelgjerd
  • Eirik Bjørge
  • Mads Andenæs

Utenlandske barn følger med foreldrene inn på Trandum, men får ikke egen avgjørelse fra retten som godkjenner at de kan interneres, skriver forfatterne. Storfjell Ingar

Er det greit å internere barn for foreldrenes synder?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Selv svært kortvarig frihetsberøvelse kan påvirke barns kognitive og emosjonelle utvikling, fastslår FNs spesialrapportør mot tortur, Juan E. Méndez. I rapporten som ble presentert 5. mars i år, viser spesialrapportøren til at barn har økt risiko for depresjon og angst, og for å utvikle symptomer på posttraumatisk stresslidelse som følge av frihetsberøvelse. En rekke studier har vist at selv om de fysiske forholdene bedres, reduseres ikke skadevirkningene på barns helse og utvikling.

Et menneskerettsbrudd

Spesialrapportøren peker på et grunnleggende prinsipp, tidligere slått fast av FNs barnekomité og Europarådets parlamentarikerkomité: Det er aldri til barnets beste å bli internert på grunn av deres eller foreldrenes immigrasjonsstatus. Méndez uttaler også at frihetsberøvelse av barn aldri er nødvendig og forholdsmessig, og at det kan utgjøre grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Han mener med andre ord at frihetsberøvelse av barn i utlendingssaker er et menneskerettsbrudd og viser i den forbindelse både til FNs torturkonvensjon og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter (s. 19).

Må forbys

I internasjonale fora stiller Norge seg bak de samme verdiene og synspunktene. Da Europarådets parlamentarikerkomité i 2014 vedtok at internering av barn må forbys, stemte norske parlamentarikere fra Arbeiderpartiet og Høyre for dette standpunktet. I en tale til parlamentarikerkomiteen uttalte Kristin Ørmen Johnsen (H) at en må finne alternativer til internering, og at dette må inn i lovverket.

I praksis frihetsberøves barn i stort omfang i Norge.

I en ferskrapport, «Frihet først», fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) presenteres nye tall fra Politiets utlendingsenhet som viser at Norge i 2014 internerte barn i 330 tilfeller.

Dette var ca. 100 flere barn enn i 2013 og en økning på 44 prosent – samme år som Norge i Europarådet stemte for å forby internering av barn! Det norske myndigheter sier ute, gjenspeiles altså ikke i hva de faktisk gjør hjemme.

I strid med Grunnloven

Enda mer bekymringsverdig er det at dagens lovverk er i strid med Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjonen. Hovedproblemet er at internering av barn og barnefamilier ikke direkte er regulert i utlendingsloven.

I stedet viser loven til utvalgte paragrafer i straffeprosessloven, og gir disse anvendelse «så langt de passer». Men når barn gis styrkede rettigheter i straffeprosessloven, ser vi i praksis at reglene ikke anses å passe i utlendingssaker.

Hvis generelle regler for frihetsberøvelse av barn ikke skal komme utenlandske barn til gode, må Stortinget vedta dette i lovs form.

Det følger av lovskravet og grunnleggende rettsstatsprinsipper. I praksis reguleres dette isteden i dag gjennom interne retningslinjer gitt av politiet og kjennelser fra Oslo tingrett.

Følger foreldrene til Trandum

Stikk i strid med anbefalingen fra FNs spesialrapportør mot tortur, FNs barnekomité og Europarådets parlamentarikerkomité anses det av norsk politi og i norske domstoler å være til «barnets beste» å følge med foreldrene inn på Trandum, i det som i praksis er et fengsel.

I 2014 satt et to år gammelt barn internert på Trandum i 11 uker – fordi det angivelig var til barnets beste!

Utenlandske barn følger med foreldrene inn på Trandum, men får ikke egen avgjørelse fra retten som godkjenner at de kan interneres. Til sammenligning får barn etter straffeprosessloven en fengslingskjennelse, og barn etter barnevernloven et vedtak. Utenlandske barn fratas på denne måten muligheten til å anke. De behandles ikke som individer, som de skal ifølge barnekonvensjonen.

Om vi sammenligner situasjonen med en norsk familie, hvor mor eller far må sone fengselsstraff, eller underlegges tvungent psykisk helsevern, blir absurditeten tydeligere.

Hvis regelverket skulle brukes på tilsvarende måte som i utlendingssakene, måtte barn under 15 år følge med mor inn i fengsel, eller far på psykiatrisk institusjon, fordi det skulle være til barnets beste – uten at det fattes en egen avgjørelse for barnet.

Uoversiktlig og vilkårlig

Utenlandske barn får heller ikke barnevernets beskyttelse når de interneres, fordi politi og domstoler anser regelen om dette for ikke å passe i utlendingssaker. Dette innebærer klar forskjellsbehandling, som utgjør diskriminering av utenlandske barn.

Samlet sett er regelverket så uoversiktlig og rett ut sagt vilkårlig at det ikke tilfredsstiller kravene i grunnloven og menneskerettighetene.

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) uttalte i forbindelse med publiseringen av NOAS-rapporten at departementet «er i ferd med å se på» om det skal gjøres endringer i regelverket for internering av barn. I 2012 mottok departementet en utredning skrevet av Erling Johannes Husabø og Annika Elisabeth Suominen ved Universitetet i Bergen. Utredningen peker på mye av det som nå igjen påpekes i NOAS-rapporten, og presenterer forslag til endringer.

At dagens regelverk ikke er tilfredsstillende, har altså vært kjent for departementet i flere år.

Innfør regler som ivaretar barns rettigheter

Det er på høy tid å innføre klare regler i utlendingsloven som ivaretar barns rettigheter når de frihetsberøves. Frihetsberøvelse av barn skal etter barnekonvensjonen bare benyttes som siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.

Disse forpliktelsene må følges opp i praksis.

  • Det må komme klart frem i det norske lovverket når og hvor lenge barn kan frihetsberøves, for eksempel en absolutt maksgrense på 72 timer som anbefalt av NOAS.
  • Barn må behandles som individer, i egne kjennelser som kan ankes.
  • Norge bør ratifisere tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon.
  • Alternativer til internering må utredes, og disse må lovfestes og anvendes i praksis – slik også Høyres Kristin Ørmen Johnsen tok til orde for i Europarådet.
  • Norges understrekning av at internasjonale forpliktelser må følges opp, slik det vises til i Stortingsmelding om menneskerettighetene som mål og middel i utenriks— og utviklingspolitikken, må gjelde også her i landet.
  • Norges politiske programerklæringer i internasjonale fora må gjøres til praktisk politikk og fungerende lover på hjemmebane.
    Mads Andenæs, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, er leder for FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling. Kirsten Sandberg, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, er leder for FNs komité for barnets rettigheter. Nora Sveaass, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, er medlem av FNs komité for forebygging av tortu r

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Asylfeiden kan gå mot slutten

  2. Les også

    Shaimaa (10) ble sendt til Jemen i fjor - nå får ingen tak i henne

Les mer om

  1. Debatt
  2. Asylbarn
  3. Menneskerettigheter

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Småbarn bak gitter og piggtråd på Trandum

  2. KRONIKK

    En mer alvorlig beskjed fra en norsk domstol kan staten ikke få

  3. NORGE

    Barn holdt innesperret 18 og 24 døgn bak piggtrådgjerdene på Trandum - politiets hovedregel er maks 24 timer

  4. NORGE

    Ombudsmannen tar opp innesperring av barn på Trandum med Listhaug og Amundsen

  5. NORGE

    Mener innesperring av barn på Trandum er klare lovbrudd

  6. NORGE

    5445 asylsøkere fikk avslag i fjor. På samme tid forsvant 5482 fra mottak