På onsdag ble førsteutkastet til Høyres stortingsprogram lagt frem. Et av punktene som garantert kommer til å skape mest debatt er forslaget om å fjerne barnetrygden og i stedet bruke pengene på såkalt «gratis» barnehage og SFO.
Å fjerne barnetrygden er en dårlig ide
Jeg tilhører mindretallet som har tatt ut dissens på dette punktet, sammen med blant annet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og vil i stedet beholde barnetrygden, men se på alternative innretninger som bedre sikrer familier med svak økonomi.
I denne teksten vil jeg begrunne hvorfor jeg mener flertallsinnstillingen er en dårlig idé, av både praktiske og prinsipielle årsaker.
For det første er det bekymringsverdig å se hvor lett ordet «gratis» har lurt seg inn i vokabularet hos Høyre-politikere, og særlig når man finansierer det ved å ta bort en kontantytelse som i dag går rett inn i familieøkonomien til folks egen frie disposisjon.
11.640 kroner i året betyr fortsatt noe
Dagens barnetrygd er ikke perfekt, og den utgjør ikke en like viktig del av familiens økonomi som den gjorde før, men Høyre-folk skal være forsiktig med å ta for lett på hva den fortsatt betyr for svært mange. Man skal være rimelig godt plassert i en øvre middelklassetilværelse for å mene at 970 kroner pr barn pr måned er noe «man ikke merker», slik det har blitt hevdet fra enkelte.
Det er tross alt snakk om 11.640 kroner pr. barn i året. Hvis du har tre barn under 18 år, så er det snakk om 34.920 kroner i året. Det er ikke småpenger. For mange kan det være forskjellen på om du har råd til å ta med familien på en toukers sommerferie i utlandet eller om du må være hjemme.
Barn koster mer jo eldre de blir
Tilhengerne av forslaget vil innvende at de pengene får familien igjen ved å slippe å betale for barnehage og SFO, og at det ofte er når barna er yngst at familieøkonomien er strammest.
Det kan være et poeng, og kanskje skulle man sett på muligheten for mer fleksibelt uttak av barnetrygd, der du kan velge å få utbetalt mer de første årene og mindre de senere årene.
Det er imidlertid ikke sikkert at den gigantiske omfordelingen fra familier med voksne barn til familier med små barn, som gratis barnehage og SFO vil innebære, passer alle like godt. Foruten barnehage- og SFO-utgifter, så koster barn mer desto eldre de blir. Og det er kanskje nettopp når barna blir litt eldre at man har mest nytte av de ekstra pengene som barnetrygden utgjør for å betale for fritidstilbud eller ta med familien på ferieturer.
Hvor frivillig er et gratis tilbud?
Denne debatten reiser også noen viktige prinsipielle spørsmål. I dag er barnehage og SFO frivillige tilbud å benytte seg av. En kan derimot spørre seg hvor frivillig det blir hvis vi gjør dette «gratis» og finansierer det med å svekke barnefamiliers privatøkonomi med 15 milliarder. Konsekvensen blir antakelig at det kun er foreldre med svært god økonomi som vil ha råd til å velge bort barnehage, dersom de vil det.
Dernest er det også slik at foreldrene har en makt som forbrukere ved at barnehage og SFO koster noe. Hvis foreldrene ikke er fornøyd kan de ta med seg barnet og pengene til en annen barnehage. Det gir foreldre en korrigerende kraft overfor tjenestetilbyderne. Denne forbrukermakten bortfaller dersom barnehage og SFO uansett skal fullfinansieres av staten.
Klok ressursbruk?
Rent praktisk er det heller ikke sikkert at «gratis» barnehage og SFO er spesielt klok ressursbruk, helt uavhengig av hvor pengene kommer fra. I dag ser vi på barnehage som en viktig del av kunnskapspolitikken. Barnehage har altså gått fra å være noe man så på som primært en oppholdsplass for barna mens foreldrene er i jobb, til å bli en viktig læringsarena.
Derfor er det også merkelig at vi ikke er mer opptatt av at vi i dag ikke kan dokumentere at barnehage har en veldig betydningsfull effekt på utviklingen av det store flertallet av barn.
Barnehager har begrenset betydning for barns utvikling
Magne Mogstad, førsteamanuensis ved Department of Economics, University of Chicago og Tarjei Havnes, førsteamanuensis ved økonomisk institutt, Universitetet i Oslo har tidligere vist til studier fra Norge og Canada som viser at universelle barnehageordninger har begrenset eller til og med negativ betydning for de fleste barns utvikling, målt opp mot det alternative barnepasset. Unntaket er barn fra lavinntektsfamilier og minoritetsspråklige, som har relativt mye større utbytte av barnehage.
Hvis det er disse gruppene man ønsker å nå, ved å fullfinansiere barnehage og SFO over skatteseddelen, så kan det gjøres mye billigere ved målrettede tiltak som øker deltakelsen i barnehage for nettopp disse gruppene.
Kvaliteten på barnehagene er det neste store prosjektet
For det store flertallet bør det i stedet være kvaliteten på barnehagene som er det neste store prosjektet. Skal barnehage bli en ordentlig integrert del av kunnskapspolitikken må vi kunne fremholde med sikkerhet at barnehagene gir alle barn en positiv gevinst. Store kollektive gratisløft gjør ingenting med denne utfordringen.
Kort oppsummert er dette altså et dyrt og lite målrettet tiltak, som ikke løser de viktige utfordringene i barnehagen for det store flertallet av barna, og som i tillegg begrenser folks valgfrihet og forbrukermakt. Derfor håper og tror jeg at landsmøtet vil stemme ned dette forslaget.
Avslutningsvis er det også verdt å bemerke ironien i at skolefritid kan ende opp med å bli kunnskapspartiet Høyres store prosjekt for kommende stortingsperiode.
Les også:
- Høyre-forslag: Fjern barnetrygden
- KrF: Kutt i barnetrygden gir foreldre mindre valgfrihet
- Barnefamiliene får 90 milliarder i året. Nå skal pengebruken vurderes