Debatt

Statoils goodwillkampanje i Aftenposten unnviker fakta | Ragnhild Freng Dale

  • Ragnhild Freng Dale, PhD-stipendiat ved Scott Polar Research Institute, University of Cambridge

Oljenæringen prøver nye roller i samfunnsdebatten, men beholder regien på hvordan de fremstår. Det taper både debatten og omstillingen på.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statoil kjører en kampanje, for å slippe unge stemmer til, med annonsørinnhold i Aftenposten og turné i samarbeid med mediehuset.

I Kulturnytt på NRK P2 sa politisk redaktør Trine Eilertsen at samarbeidet er (journalistisk) interessant fordi det blir en annen dialog når det er Statoils operative ledere og ikke kommunikasjonsfolkene som stiller opp. Men hva slags dialog blir det?

Poengløs diskusjon

I kampanjevideoene er det lagt opp til en jordnær og likestilt utveksling mellom oljetoppene og de unge utfordrerne. Åpenheten og regien virker avvæpnende: Gang på gang blir kritiske spørsmål møtt av setninger om at verden vil trenge energi, at fornybart tar tid å utvikle, at det er store utfordringer.

Argumentene er vanskelig å være uenig i, men så generelle at diskusjonen blir fullstendig poengløs.

Her er seks (av mange) eksempler:

1) «Så lenge verden fortsatt er avhengig av fossile ressurser for å møte det samlede energibehovet, bør det (..) være et mål at minst mulig av energiproduksjonen kommer fra nettopp kull.» (Verdt å vite, annonse)

Verden er enige om å begrense global oppvarming til under 2 og så nært 1,5 grader som mulig, i tråd med Parisavtalen. 1,5-gradersmålet betyr ifølge beregninger fra Oil Change International at ingen nye felt kan åpnes, og noen må stenges i sin levetid. Fremtidsbilder med plass til mer olje og gass, f.eks. IEAs scenarier, forutsetter at vi henter ut CO2 fra atmosfæren i en helt annen skala enn det teknologien klarer i dag.

2) «Renewal (fornyelse) er et scenario der verden faktisk lykkes med å sikre befolkningen nok energi, samtidig som målet om å begrense global oppvarming til godt under 2 grader kan oppnås». (Energy Perspectives, annonse)

Renewal i Energy Perspectives 2016 legger seg litt lavere enn 450 ppm-scenariet fra IEA (2-gradersscenario med 50 prosent sikkerhet). Statoil har ingen scenarier tilpasset en visjon om en 1,5-graders verden, og tror heller ikke dette er mulig å oppnå.

Må fattigdom fjernes med fossil energi?

3) «Vi vil gjerne flytte verden fremover og flytte to milliarder mennesker ut av fattigdom. De krever energi i en eller annen form for at vi skal lykkes.» (Irene Rummelhoff, video)

Skal det være fossil energi? Under klimamøtet i Marrakech forpliktet 47 av verdens fattigste land seg til å møte energibehovene sine med 100 prosent fornybar energi så raskt som mulig. De ber andre følge i deres fotspor.

4) «Per i dag er olje- og gassutvinningen på norsk sokkel blant de beste når det gjelder energieffektivitet og CO2-utslipp per enhet. Norsk olje og gass produseres med utslipp som er nesten halvparten i forhold til snittet til industrien internasjonalt.» (Verdt å vite, annonse)

Nylig viste NRKs Brennpunkt at dette er en sannhet med modifikasjoner. Fremtiden, med færre store felt, er usikker. Gjennomsnittet på norsk sokkel har lavt avtrykk, men det er ved brenning, ikke utvinning, at ca. 95 prosent av utslippene skjer.

I tillegg er Statoil et internasjonalt selskap og har operasjoner i en rekke land hvor utslippene er langt høyere.

Oljeindustriens klimafond er småpenger

5) OGCI (Oil and Gas Climate Initiative) lanserer klimainvesteringsfond på 1 milliard dollar. (OGCI, annonse)

Det er bra at industrien bruker penger på å kutte utslipp. Men 1 milliard over ti år, fra ti selskaper? Det er et forsvinnende lite beløp for hvert selskap.

6) «En konsekvensutredning vil gi oss en helhetlig kunnskap, vise samfunnsmessige ringvirkninger og sikre at alle instanser blir hørt. Før politiske beslutninger eventuelt skal fattes.» (Arne Sigve Nylund, video)

Konsekvensutredning er en del av åpningsprosessen, ikke faktainnsamling. Som Silje Lundberg i Naturvernforbundet har påpekt, er det skrevet over 90 rapporter om områdene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja de siste 12 årene. Folket, kommunene, flertallet i LO og en rekke lokale organisasjoner er imot.

Den egentlige konflikten

I en reklamekampanje som kjøres parallelt med debatter i samarbeid med et av Norges største mediehus, forventer jeg redelighet. Samme hvor hyggelige Statoils sjefer er, kan de ikke feie under teppet at samtidig som den norske stat har forpliktet seg til Parisavtalen, mener vårt delvis statseide Statoil at dette er umulig å oppnå.

Et annet konfliktpunkt er at lobbyisme for gass som klimaløsning kan gå på bekostning av de reelt fornybare løsningene, i et system som favoriserer allerede kjent teknologi.

Disse interessekonfliktene løses ikke i en timelang debatt, men vi kan kanskje starte debatten derfra neste gang?

På Twitter: @ragnhildfd


Vil du lese mer om olje og klima? Her er et utvalg artikler:

Les også

Olje- og gasslobbyen hevder gass er dobbelt så bra som kull. Men hvor er bevisene?

Les også

Kronikk: Myten om gass som klimaløsning

Les også

Forsker: – Ingen nye oljefelt hvis klimamålene skal nås

Les også

Kronikk: Den norske klimakosen går mot slutten | Bjørn Stærk


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Kloden vår - Debatt
  2. Norsk olje og gass
  3. CO2
  4. Global oppvarming
  5. Equinor
  6. Aftenposten

Kloden vår - Debatt

  1. DEBATT

    Globalt opprop: Politiske ledere har sviktet. Nå må de reagere!

  2. DEBATT

    Hvorfor er overforbruk borte fra ZEROs vokabular?

  3. KRONIKK

    Forklaringen på at Zero er blitt næringslivets favorittmiljøorganisasjon

  4. DEBATT

    Jurist: Ny, norsk klimalov gir lite ambisiøs klimapolitikk

  5. DEBATT

    Regnskogene og norske gaver

  6. DEBATT

    Meninger: Det var vel å ta hardt i da jeg beskyldte retten for ikke å skjønne hva klimaendringer er