Debatt

Det kan faktisk fungere godt at mor og far bytter på å flytte inn og ut av hjemmet etter en skilsmisse

  • Vibeke Riiser-larsen
- Det virker som om mange fortviler over å måtte sende barna sine frem og tilbake mellom to hjem, og at de ikke opplever å ha noen alternativ.Dette er et alternativ. Og det virker, skriver innleggsforfatteren.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Min eksmann og jeg gikk fra hverandre for snart åtte år siden. Da hadde vi to små barn. Det var aldri noe spørsmål om hvordan barnefordelingen skulle se ut. Vi delte tiden med barna likt. 50/50. Barna ble flyttet frem og tilbake mellom leilighetene våre annenhver uke. Vi tenkte ikke da på å løse dette annerledes, vi hadde nok med å takle den nye tilværelsen.

Både min eksmann og jeg hadde vokst opp i skilsmissehjem. Forskjellen var at han aldri hadde trengt å flytte frem og tilbake mellom mor og far. Måten foreldrene hans løste det på var at barna fikk bo permanent i barndomshjemmet sitt, så skaffet mor og far hver sin leilighet som de flyttet inn og ut av. De delte ikke samværstiden likt, men de sørget for en stabilitet for barna som han alltid har vært veldig takknemlig for.

Nå er det ikke alle som har en så romslig økonomi at de kan betale for to bosteder etter en skilsmisse. Som regel gir et samlivsbrudd økonomiske utfordringer som kan være vanskelige å løse.

La barna få et fast bosted

En stund etter at far og jeg gikk fra hverandre bestemte vi oss for å prøve å organisere oss slik hans foreldre hadde gjort. La barna få et fast bosted. Det skapte mye frustrasjon og uro for barna at de hver uke måtte reetablere seg hos far eller meg.

Vibeke Riiser-Larsen.

Far bodde da i en ny leilighet med god plass. Vi bestemte oss for at barna skulle kunne bo der permanent, og at far og jeg så leide en liten leilighet sammen som vi kunne flytte inn og ut av. Vi trengte jo da ikke to store leiligheter med plass til barn begge steder.Dette kunne vi klare. Både økonomisk og ellers. Og det gjorde vi. Nå har dette pågått i fem, snart seks år.

Far og jeg har vært nødt til å lage endel kjøreregler for å få det til å gå, og med litt prøving og feiling vil jeg påstå at denne måten å organisere livene våre på, fungerer glimrende. For oss.

Bruddet vårt var ikke enkelt, det er de vel aldri, vi måtte svelge både kameler og elefanter i starten, begge to. Men ønsket om å skape en fungerende familie på tross av samlivsbruddet, var veldig sterkt. Vi har to fine barn som vi gleder oss til å være sammen med annenhver uke.

Rent praktisk har vi gjort det slik:

Vi bytter hver mandag. Hvis jeg har vært sammen med barna, gjør jeg rent i leiligheten i løpet av helgen, slik at den er klar til far overtar. Jeg tar med meg tingene mine etter at barna er gått på skolen og drar på jobb.

På ettermiddagen drar jeg til «den lille leiligheten», som vi kaller den, og som den rent faktisk er, 34 m², tror jeg. Da er den ren og ryddig og klar til at jeg overtar. Vi er nøye med dette. Det kan fort skape konflikter og sure miner hvis ikke begge to overholder de reglene vi har satt for rydding og rengjøring.

NYHETSSAK:

Les også

- Det er som å bo på hotell annenhver uke

En uke for meg selv

Så har jeg en uke for meg selv. For å rosemale det litt, så er det som å være singel og bo på hotell. Jeg gjør mine ting, jeg treffer venner og lader batteriene.

Jeg savner barna, men jeg er blitt ganske vant til det, og gleder meg til å se dem igjen når en uke er gått.

Det er også en av fordelene med å ha en slik ordning som vi har. Vi rekker å savne hverandre og glede oss til å være sammen. Vi har ikke så mye tid til å gnage på hverandre. Tiden vi har sammen er dyrebar. Og vi klarer å sette pris på den på en litt annen måte enn før, tror jeg.

Ja, men hva med nye partnere, da? Det er et spørsmål jeg ofte får. Vi har funnet en løsning på det som fungerer fint for både oss og barna.

For det første skal ikke nye partnere introduseres for barna før forholdet har pågått i hvert fall i et år. Da vet vi som voksne at forholdet er relativt stabilt, og barna slipper å etablere og reetablere relasjoner til nye partnere.

Men før det går så langt, så har vi da altså en uke uten barn, hvor vi kan pleie relasjonene våre slik vi vil. Det er jo en ganske stor luksus, spør du meg.

Det har foreløpig ikke kommet dit at vi har snakket om å flytte sammen med nye partnere. Det er nok litt tilfeldig, men også av hensyn til barna.

Stabilitet, forutsigbarhet og trygghet

Deres opplevelse av stabilitet, forutsigbarhet og trygghet kommer først. Så kan vi drive med kjærestegreier på fritiden.

Dette er en ordning som fungerer for oss. Og den fungerer godt.

Jeg har aldri hatt noe behov for å træ måten vi har organisert oss nedover hodet på andre som er i samme situasjon. Men det virker som om mange fortviler over å måtte sende barna sine frem og tilbake mellom to hjem, og at de ikke opplever å ha noen alternativ.

Dette er et alternativ. Og det virker.

Les også

  1. Jeg lever et liv på besøk

  2. Skilsmisse: Sett barn fri fra 50/50-krav

  3. - Svelg kameler og sett barna først

  4. Ungdom takler skilsmisse helt greit

Les mer om

  1. Debatt
  2. Barn og unge
  3. Samliv
  4. Skilsmisse