Debatt

Er alle kvinner fortapt i kroppshat? Det kunne være opplysende med noen kritiske spørsmål, Skårderud | Engelsrud og Nordtug

  • Gunn Engelsrud, professor i helsefagvitenskap ved Norges Idrettshøgskole
  • Birgit Nordtug, førsteamanuensis i psykologi, Høgskolen i Lillehammer

Det er populært i mediene å skrive negativt om kroppen, og det har vært en kraftig økning i antall oppslag om kroppspress i norske medier de siste årene, skriver innleggsforfatterne. Foto: Kopytin Georgy / Shutterstock

Det er mulig at tull med tall fungerer i terapirommet, men i det offentlige rom forventes det noe annet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 18. desember stiller Finn Skårderud opp som talerør for Susie Orbachs dystopiske utledning om det globaliserte kroppshatet.

Overskriften er at 90 prosent av vestlige jenter og kvinner ønsker å endre på kroppen. Dårlige krefter i slanke- og skjønnhetsindustrien er i ferd med å utradere kroppen, og «alle» rammes i bølgen av kroppshat.

Tallene maner frem en tydelig advarsel om at det kreves politisk handling mot kroppshatet.

Tull med tall

Med et oppslag der en slik problematikk klistres på 90 prosent av vestlige jenter og kvinner, stiller de seg begge i de useriøses rekker.

Gunn Engelsrud (t.v.) og Birgit Nordtug. Foto: Privat

Det er mulig at tull med tall fungerer i terapirommet til Skårderud og Orbach, men når de opptrer som eksperter i det offentlige rom, forventes det noe annet.

Ekspertenes tallfesting av kvinners negative kroppserfaring har en tendens til å bli oppfattet og gjentatt som fakta i mediene, politikken og i en rekke andre sammenhenger.

Tallet var fremkommet ved at ca. 100 jenter hadde krysset av for dette på et spørreskjema

Vi har tidligere påpekt dette i forbindelse med en rekke medieoppslag og uttalelser fra politikere og andre om at 85 prosent av alle norske jenter opplever kroppspress – og hvor det viste seg at tallet var fremkommet ved at ca. 100 jenter hadde krysset av for dette på et spørreskjema.

Populært å skrive negativt

Det er populært i mediene å skrive negativt om kroppen, og det har vært en kraftig økning i antall oppslag om kroppspress i norske medier de siste årene, med en dobling for hvert år fra 2013 til 2015 og en ytterligere økning det siste året.

Hva som opprettholder denne interessen og dens talspersoner, ser ut til å være stor kampvilje og bekymring over andres kropper.

Andres kropper finnes kun som problem; som et falskt objekt og som et bilde for etterligning.

Ifølge intervjuet med Susie Orbach finnes kroppen bare i speilbildet fra de nære andre og den generaliserte andre (det vil si samfunnets normer og idealer), og kroppen blir kun det de andre ser.

Det finnes med andre ord ikke et kroppslig subjekt som selv tar stilling og lever i verden mellom å være subjekt og objekt – og som derfor er i ulike posisjoner.

Hvem er de øvrige?

I oppslaget blir kropper som rommer tvetydighet, ambivalens, usikkerhet og bevegelse ikke nevnt.

90 prosent av alle vestlige jenter og kvinner er altså ikke i en slik bevegelse, men fiksert i en posisjon hvor kroppen kontinuerlig erfares som et hatobjekt?

Et spørsmål er: hvordan får de til dette? Hva skal til for å leve slik Orbach og Skårderud påstår? Hvor mye av dagen går med?

Når går det å være opptatt av eget utseende og kropp fra å være normalt til å bli unormalt?

Er det nok med et par minutter foran speilet en dag en er litt misfornøyd? Er alle ønsker om «endring» farlige og ødeleggende? Er alle kvinner fortapt i kroppshat?

Det kunne være opplysende om Orbach fikk noen kritiske spørsmål om hvilke undersøkelser og metoder tallene er basert på: Hvordan har kunnskapen fremkommet? Hvilke historiske sammenligninger er oppslaget basert på? Og hvor er de 10 resterende prosentene å finne?


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer om kroppspress og lignende temaer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Kroppspress
  2. Finn Skårderud