Til dere fire som plutselig sto på døren vår i natt | Anders Baumberger

Jeg rakk aldri å bli redd, men jeg er forbannet, og da må jeg skrive. Litt for å få det ut av kroppen, men mest fordi jeg har noe viktig å si.

Klokken er blitt fem om morgenen på årets siste dag. Jeg sitter her i den lille røde stuen vår i skogen og ser ut i nattemørket. Beina er fortsatt ganske skjelvne selv om det er tre timer siden dere prøvde å komme dere inn.

Jeg rakk aldri å bli redd, men jeg er forbannet, og da må jeg skrive. Litt for å få det ut av kroppen, men mest fordi jeg har noe viktig å si dere og andre i samme «bransje», og jeg håper i min naivitet at jeg kan få dere til å tenke.

Det er fryktelig ergerlig å komme hjem fra juleferie å finne en knust rute og se at eiendeler er borte, slik naboene våre opplevde i går. Det verste med det er likevel vissheten om at noen har gått rundt i ens eget hus.

Men det dere gjorde i natt er enda verre, og det er derfor jeg må skrive dette.

Barn kan merkes for livet

Dere fire er øst-europeere i 30-40 årene, ifølge min årvåkne nabo. Jeg går derfor ut fra at noen av dere har familier.

Barn som ligger og sover akkurat nå, mens dere er ute og stjeler. Våre barn lå også og sov da dere brått sto på døra og forsøkte å komme dere inn.

Det brølet jeg satte i da jeg stormet ut av døra og så dere ramle bakover på trappa og kaste dere inn i skogen i hver deres retning, og alt etterspillet med politiet, var mer enn nok til å merke små barn for livet.

Det er dét dette her handler om. Ikke at dere stjeler.

• Det er ingen vits i å hjelpe tyvene med jobben sin. Her er de dummeste stedene du kan gjemme husnøkkelen.

Ikke la det skje

Dere skal vite at det som regnes som «bare vinningskriminalitet» er noe mye mer enn som så, for uskyldige barnesinn som opplever at det tryggeste av det trygge, deres eget hjem blir invadert av fremmede når de er på det aller mest sårbare, sovende om natta.

Jeg vet ikke hvordan dere har det i livene deres, men jeg skriver for å få dere til å tenke over om det er så ille at det er verdt å utsette andre mennesker, spesielt barn, for dette bare for å stikke avgårde med noen smykker.

Nå skriver jeg like mye til damene deres som kanskje venter hjemme og vet hva dere driver med. Ikke la det skje. Finn frem moren og faren i dere og tenk over at dere kan gjøre uopprettelig skade på andre mennesker som vil dere alt godt.

Et lykketreff

Av årets 365 netter ville tilfeldighetene det slik akkurat i natt at minsten er innlagt på sykehus med mor mens søstrene var på overnatting et annet sted.

Et lykketreff for familien vår som har nok annet å tenke på fra før av. Ingen av barna hørte brølet mitt eller den oppkavede samtalen med politiet like etterpå, men jeg vil helst ikke tenke på hva det hele hadde gjort med dem om de var hjemme.

Jeg vet det bor masse godt innerst i alle mødre og fedre og at vi alle vil det beste for egne og andres barn, så jeg håper dere tar dette innover dere. Del gjerne budskapet med andre så det kanskje til slutt når fram til de det gjelder: Det er ikke noe som heter «bare vinningskriminalitet» når det er mennesker som blir berørt direkte.

Jeg både tror og håper at dere forventet å komme til tomt hus, men det kan dere aldri vite sikkert.

«Øst-europeere»

Så et ønske til alle dere som hang dere opp i mennenes opprinnelse.

Handlingen er like ille uansett om man har norsk eller utenlandsk bakgrunn, men jeg forstår godt at mange blir ekstra provoserte når det er folk vi tar imot med åpne armer og som deretter misbruker den tilliten vi gir dem i vårt åpne samfunn. Jeg blir det selv.

Bare ikke gjør vondt enda verre ved å stupe uti generaliseringsgrøften. Skadelige polariserende utsagn i sosiale medier blir det nok av i 2017 som det er. Ett av menneskene som har hjulpet vår familie mest i flere år er en sykepleier fra nettopp Øst-Europa. En krevende nattevaktjobb som de færreste av oss hadde orket natt etter natt.

Hun og det store flertallet av fantastiske, godhjertede mennesker fra andre land fortjener mye bedre enn å bli puttet i samme bås som kjeltringer.

Så du rødreven?

Til slutt til deg, fjerdemann som løp stikk motsatt vei av de andre tre da en rabiat mann i boxershorts raste ut på trappa si i natt: Politihunden mistet sporene etter deg, og kanskje er du fortsatt der inne i skogen et sted?

En stund fryktet jeg at du ville ta deg ut på den tynne isen for å komme deg over til hovedveien. Jeg håper håper du har kommet deg velberget hjem og at noen deler og kanskje oversetter denne teksten med deg og kameratene dine og at den gjør noe med dere.

Jeg håper også at du traff på rødreven som jeg møtte da jeg lette etter deg i natt, for den var et vakkert syn der den smatt inn mellom trærne. Hvit på haletippen.

Etter rakettene i kveld skal jeg jammen fortelle barna eventyret om reven og fløteskvetten før de legger seg. Men først skal jeg sove litt, for nå er skjelven borte.

Og så må jeg sette inn et nytt vindu hos naboen.

• Her er tyvenes syv hemmelige triks for å se om du er på ferie.
• Her er hekken som er blitt innbruddstyvenes aller beste venn.