Debatt

Kort sagt, søndag 25. juli

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Fjordbyen, romfart og cruisenæring. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ingen fjordby uten tunnel

Frode Jacobsen, leder i Oslo Arbeiderparti, skrev 9. juli «Ingen fjordby uten opera og tunnel». Videre skriver han: «Som en konsekvens av vedtaket om å bygge opera ble det også vedtatt å bygge en veitunnel under Bjørvika.» Dette blir feil.

Byutvikling i Bjørvika var avhengig av både opera og tunnel, men i omvendt rekkefølge. Stortinget vedtok opera i Bjørvika i 1999, men vedtok allerede juni 1997 en veiforbindelse fra Ekebergtunnelen videre under Bjørvika. Dette ved behandling av regjeringen Jaglands Stortingsmelding NVVP 1998–2001.

Tautrekking om traseen startet 1992–93. Mens Ekebergtunnelen ble bygget, utredet Statens vegvesen Oslo (SVO) i 1993 en veiforlengelse i strandkanten av Bispevika og Bjørvika.

Miljøbyen Gamle Oslo var i gang, startet av miljøvernminister Berntsen og byrådsleder Gerhardsen. Det skulle bedre bomiljøet og redde middelalderminnene, overkjørt av veier.

Miljøverndepartementet godtok i 1993 ikke SVOs traséforslag, som ville danne barriere mot fjorden. Departementet ba om en ytre veiløsning som kunne gi byutvikling i Bjørvika. SVO lanserte august 1994 fire mulige ytre løsninger for «E18 mellom Ekebergtunnelen og Oslotunnelen».

Etter stortingsvedtaket 1997 om å starte planarbeidet for en Bjørvikatunnel videreutviklet SVO dagens løsning. Reguleringsplanen var godkjent juni 2004, og byggearbeidet startet august 2005. Bjørvikatunnelen åpnet 2010, og Bispelokket kunne rives. Det muliggjorde byutviklingen i Bjørvika.

Trond Bjørgan, tidl. veisjef SVO, og Kjell Spigseth, tidl. byråsjef Miljøverndepartementet – leder Miljøbyprogrammet


Romskipsrace i en pandemi

Da mennesket nådde Månen i 1969, forsket jeg i Uganda. Siden jeg jobbet litt for NRK, sa jeg i et innslag: «Mens supermaktene kappes om å nå Månen, prøver man i Afrika å nå landsbyen.»

Jeg mintes vinklingen to ganger nylig. Sist da Jeff Bezos satte foten på Jorden. Styrtrike menn kappes nå om å erobre verdensrommet. Samtidig skal Afrika reddes fra pandemien. Det går som kjent uhyre sakte.

Lav produksjon og sterk forfordeling av vaksiner er hovedgrunnen. Men også problemer med å nå folk. Bill Gates gir til Covax, det globale vaksineprogrammet. Bezos, som er blitt rik blant annet på å frakte varer med droner, kunne ha sett en mulighet til å ruste opp Covax og andre.

Jeg mintes nemlig 1969 også via en reportasje om Covid i Ghana på franske Antenne 2. Ghana var det første landet i Afrika til å få vaksiner gjennom Covax. På TV så vi hvordan droner frakter dem til landsbyene. Det var langt mer effektivt enn frakt med bil.

Afrikas pandemi er lite rapportert i norske medier. Ingen meg bekjent har fanget opp dronene i Ghana – den gode nyheten.

Helge Hveem, professor emeritus, Universitetet i Oslo


Trangsynt om cruisenæringen

I en leder 20. juli omtaler Aftenposten Venezias forbud mot cruiseskip i den sentrale havnen. Lederen konkluderer med at cruiseturisme ikke har en fremtid som bærekraftig.

Undertegnede, som er initiativtagere til «Aksjon for en bærekraftig cruiseturisme i Norge», er uenig i dette. Aftenposten faller her i «osloboble»-fellen og glemmer at økonomisk bærekraftige distrikt er en del av det de fleste i Norge legger i bærekraft.

Cruiseturismen i Norge er en økonomisk bærebjelke for mange småsamfunn i kystdistriktene i Norge. Samtidig er den en betydelig bidragsyter for opplevelsesindustrien i mange av våre større byer. Rundt 2000 bedrifter er direkte engasjert, og omkring 14.000 arbeidsplasser er skapt. Det er anslått at det skapes eksportinntekter i størrelsesorden 20 milliarder kroner hvert år, ifølge bransjeorganisasjonen Clia.

For en bygd med noen tusen innbyggere er de 200–300 millioner kroner i årlige inntekter med tilhørende arbeidsplasser kanskje forskjellen mellom vekstkraft eller avvikling og fraflytting. Fordelen med cruiseturisme er at det bringes inn et nødvendig volum av gjester som gir lønnsomhet uten betydelig investering i infrastruktur.

Dersom Aftenposten tror at bobilturisme gir mindre «klimaavtrykk» og større lokale inntekter, er de på villspor.

Dessuten er det kortere vei til en utslippsfri cruiseturisme enn andre transportformer. De første hydrogendrevne cruiseskipene vil trolig være i sjøen før 2040, mens vi foreløpig ikke aner om større fly kan bli utslippsfrie.

Aftenposten burde sende ut journalister for å snakke med ansvarlige for opplevelses- og kulturbedrifter. Hvorfor går Fløibanen med underskudd? Hvorfor går Vikingmuseet i Lofoten med underskudd? Hvordan går det med samfunnet i Honningsvåg etter at cruiseturistene forsvant?

Historiene de forteller, bør få en seriøs redaksjon til å være forsiktig med lettvinte konklusjoner.

Arthur Kordt, Dag Jarle, Helge Skår og Inge Tangerås i Aksjon for bærekraftig cruiseturisme


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.