Å spre seg utover på mange små scener er ikke bærekraftig

Å sette i stand et gammelt industrilokale er dyrere enn å bygge nytt. Alt dette er grundig utredet, skriver Kristian Seltun.

Hvor skal Nationaltheatret holde til mens rehabiliteringen pågår? Saken er kompleks.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Rehabiliteringen av Nationaltheatret er en kompleks sak, spesielt om man ikke har inngående kjennskap til moderne teaterproduksjon. Det har jeg forståelse for at de fleste ikke har.

Professor emeritus og tidligere direktør ved Kulturhistorisk museum Egil Mikkelsen skriver i Aftenposten 30. mai. Hans forslag til løsninger er dessverre overfladiske. Jeg skal la spørsmålet om Tullinløkka ligge. Uansett hva saken ender med, er det ett spørsmål som må besvares: Hvor skal teateret holde til mens rehabiliteringen pågår?

I tidligere politisk behandling er dette ikke blitt tatt på alvor. Det er blitt avfeid med forslag om at vi kan være på turné i alle disse årene, at vi kan låne et studio av NRK og samtidig lage fjernsynsteater (!), og, som Mikkelsen foreslår, at vi kan låne et annet teater eller spre oss på mindre scener.

Trenger hovedscene

Det er spørsmålet om en midlertidig hovedscene dette handler om. Det er ingen ledige slike i Oslo. Da må i så fall andre kastes ut. Vi trenger eksklusiv tilgang til hovedscenen 365 dager i året. Hovedscenen står for 70 prosent av vår aktivitet, herunder også egeninntekter. Uten hovedscene, ingen drift.

Selv om vi har lokaler andre steder, så er det i det gamle teateret de fleste av våre ansatte har sitt virke.

Kanonhallen på Løren ble høsten 2021 etablert som en provisorisk ordning for Amfiscenen (med 290 seter).

En bærekraftig løsning for en provisorisk hovedscene har aldri materialisert seg. Forslagene som har vært på bordet, har alle vært svært kostbare. Det må bygges.

Å sette i stand et gammelt industrilokale er dyrere enn å bygge nytt. Alt dette er grundig utredet.

Ikke bærekraftig

Mikkelsen skriver at vi har en scene på Økern. Ikke riktig. «Døden på Oslo S» er en stedsspesifikk produksjon, der det nedlagte kjøpesenteret er rigget teknisk og kunstnerisk utelukkende for den forestillingen. Lokalet er for oss ikke praktisk egnet for annet.

Det er riktig at Nationaltheatret etter brannen på 80-tallet spilte noe på andre scener i Oslo. Det ble også satt opp et telt, men dette ble kun brukt til to produksjoner («Camino Real» og «Oo Dja Na», begge 1982) og kun i sommerhalvåret. Det man gjorde etter brannen, var at man etablerte en grunn scene foran jernteppet (brannen var bak), slik at man fremdeles kunne spille for de 750 setene hovedscenen har.

Å spre seg utover på mange små scener er ikke bærekraftig. Det er nesten like dyrt å produsere for en liten scene som for en stor. Inntektene er langt lavere.

Har man ikke et fyllestgjørende svar på hvor Nationaltheatret skal være mens rehabiliteringen pågår, er man heller ikke med i debatten.