Derfor anmelder vi staten til Diskrimineringsnemnda

Dagens klima- og naturpolitikk diskriminerer oss unge. Hele vår tilværelse blir mye verre enn den til eldre generasjoner.

Med viten og vilje ødelegger myndighetene norsk natur og øker klimaendringene ytterligere. Slik får vi unge mindre rett enn eldre generasjoner til natur, privatliv, best mulig helse og selve retten til liv. Derfor anmelder vi staten til Diskrimineringsnemnda for aldersdiskriminering.

Naturkrisen utsetter oss unge for «en eksistensiell trussel mot vårt samfunn, vår kultur, vår velstand og vår planet», som FN fastslår i Kunming-erklæringen. Økosystemer kan kollapse, en million arter kan forsvinne, mens vi selv trues på livet.

I stedet for å følge dette opp forverrer norske myndigheter naturkrisen. Det gjør de blant annet ved å la stadig mer natur bygges ned samtidig som truede dyrearter systematisk utsettes for jakt.

Klimakrisen vil utsette oss unge i Norge for mer ekstremvær, flom, skred og skogbrann. Det ser vi allerede i store deler av Europa.

Høyesterett slo fast i klimarettssaken: «Det er ikkje tvilsamt at fylgjene av klimaendringar i Noreg vil kunne føre til tap av menneskeliv.»

Miljødirektoratet viser at klimaendringene vil gi oss verre psykisk og fysisk helse, «økt risiko for dødsfall og skader» på grunn av svikt i kritisk infrastruktur, redusert matsikkerhet, større risiko for luftveissykdommer, borreliose og dødelige lunge- og hjertekarsykdommer samt nye sykdommer som denguefeber og mykotoksinforgiftning.

Aldersdiskriminering

Hele vår tilværelse blir mye verre enn den til eldre generasjoner. Vi unge får ganske enkelt en helt annen og sterkt redusert rett til en levende natur, best mulig fysisk og psykisk helse og privatliv og i ytterste instans også til liv.

Hvis ikke staten gjør hva den kan for å forhindre dette, bryter den følgelig forbudet mot aldersdiskriminering i likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 6 og 24. Derfor anmelder vi staten til Diskrimineringsnemnda for aldersdiskriminering med støtte av Siri Martinsen, leder av Noah – for dyrs rettigheter og Dag Øistein Endsjø, professor ved Universitetet i Oslo.

Staten er ansvarlig

Statens nåværende klima- og naturpolitikk svikter oss fundamentalt. Som Det norske veritas (DNV) og Norsk Industri viser, innebærer dagens politikk på ingen måte at de lovede kuttene i klimautslipp blir oppfylt. Slik bidrar Norge direkte til at vi ikke klarer å holde oss innenfor Parisavtalens krav om maks 1,5 grader temperaturøkning, men i stedet går mot 2,7 grader økning.

Statens politikk forverrer også naturkrisen med stadig mer ødelegging av allerede alvorlig truet natur og biomangfold, som påpekt blant annet av Riksrevisjonen, Naturindeks for Norge og Statistisk sentralbyrå. Myndighetene har heller ikke på noen måte fulgt opp at Norge forpliktet seg til å verne minst 30 prosent av hav og fastland innen 2030, da de sluttet seg til gruppen High Ambition Coalition for Nature and People.

Norsk politikk bidrar dessuten til ytterligere klima- og naturødeleggelser i andre land. Det norske forbruket innebærer at Jordens fornybare ressurser for hvert år ville ha vært oppbrukt allerede 12. april, om alle fulgte Norges eksempel. I tillegg kommer oljen vi eksporterer.

Minimalt handlingsrom

Statens klima- og naturpolitikk i sin helhet truer vårt liv, privatliv, helse og rett til natur. Samtidig er statens handlingsrom til å velge bort noe som helst tiltak som radikalt forbedrer klima- og naturpolitikken, svært begrenset.

En rekke mer spesifiserte politiske valg diskriminerer oss unge direkte. Hvert av disse må følgelig ganske enkelt endres radikalt. Her kan man blant annet vise til følgende:

• at staten ikke har begynt å verne minst 30 prosent av hav og fastland eller har innført arealnøytralitet som nasjonalt prinsipp.
• at det stadig jaktes på rødlistede arter og arter med usikre bestandstall.
• tillatelse av forurensing og miljøødeleggelse gjennom flatehogst, nedhugging av gammelskog, dyrking av myr, bunntråling, fri skuterferdsel, deponi av gruveavfall i fjorder, fiskeoppdrett i åpne merder samt nedbygging av natur for fritidsboliger og spredt bebyggelse.
• at staten ikke bruker skatter og avgifter for å holde det norske forbruket innenfor rammene av fornybare ressurser.
• at 93 prosent av jordbruksstøtten går til kjøtt- og melkeproduksjon i strid med at FNs Klimapanel og Naturpanel fastslår at jordbruket må omstilles til mer plantebasert produksjon av hensyn til klima og biomangfold.
• tillatelse av årlig import av én million tonn soyabønner og over én million tonn villfisk som kan brukes til menneskemat, men i stedet går til ikke-bærekraftig kjøtt- og fiskeproduksjon.
• statlig subsidiering av oljeleting i strid med FNs direkte anbefaling om ingen nye oljefelt.

Ingen saklig grunn

Dagens klima- og naturpolitikk og hvert av disse politiske valgene diskriminerer oss unge. Det gjør de ved hvordan politikerne systematisk prioriterer kortsiktige goder som primært gagner eldre generasjoner på bekostning av våre rettigheter.

Vi ønsker ikke utryddede dyrearter og ødelagt natur og klima som truer vår helse og vårt liv. Staten har ganske enkelt ingen saklig grunn til å sette fullstendig til side våre mest grunnleggende rettigheter – bare for å fremme noe bedre økonomi og goder til eldre generasjoner.

Dette er diskriminering som går på livet løs.

De fem innleggsfatterne har alle vært engasjert for natur, klima og dyrevern og står bak anmeldelsen sammen med Siri Martinsen, leder av Noah - for dyrs rettigheter og Dag Øistein Endsjø, professor ved Universitetet i Oslo.

Julia Giæver er leder for Oslo Sosialistiske Studenter, men signerer på egne vegne.