Livet er ikke risikofritt | Randi Rosenqvist

afp000358534.JPG
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Også i januar har det vært mange deltagere i debatten om ytringsfrihet. Det synes for meg noe merkelig, vi har ytringsfrihet i Norge og i den vestlige verden.

Staten gir ikke negative sanksjoner ved ytringer, den hverken overtar redaksjonen i opposisjonelle aviser eller fengsler folk som er kritiske til regjering og storting. Selv majestetsfornærmelser forblir ustraffet.

Slik er det langt fra alle steder.

Riktignok er det forbud mot visse hatefulle ytringer, men man kan ikke av den grunn si at det ikke er ytringsfrihet i Norge.

Det som derimot er et problem, er hvilken risiko man forøvrig løper når man kommer med visse kontroversielle ytringer og hvordan man vurderer risikohåndtering.

Staten kan ikke hindre at enkeltmennesker reagerer negativt på utsagn.

Mer brutale reaksjoner

Til «alle tider» har man risikert å bli banket opp ved i visse situasjoner å si «moradierhore». Så de fleste lar være å si det i utrengsmål.

Det som er nytt de siste 10-15 årene, er at noen reagerer på utsagn på en mer brutal måte, og på en måte som de fleste av oss ikke kan fatte og forstå.

Vi blir utsatt for terror. Dette er problemet.

Plutselig ble fredelige forleggere og redaktører utsatt for voldsrisiko. Dette må vi nå forholde oss til, som enkeltpersoner og som samfunn.

Det som er nytt de siste 10-15 årene, er at noen reagerer på utsagn på en mer brutal måte

Noen vil håndtere sin egen risiko ved å unngå alt som kan støte. Andre mener at ved å gjenta og diskutere uttalelser som oppfattes provoserende, kan man endre hvorledes de blir oppfattet og at dette er verdt risikoen man tar.

Staten kan ikke beskytte oss mot denne risiko fullstendig uten å bruke ressurser og metoder vi ikke liker.

Fornuftig risikohåndtering

Vi anbefaler unge kvinner å ikke være beruset, lettkledd og alene midt på natten i utsatte områder. Dette er fornuftig risikohåndtering, selv om det er leit at det synes nødvendig.

Staten setter hastighetsbegrensninger på veitrafikk og bruker penger på trafikkovervåking og midtrabatter som risikohåndtering.

Likevel dør det flere i trafikken enn ved terror i Norge, også i 2011.

Viljen til å redusere fartsgrensen ytterligere synes liten i samfunnet, større risikoreduksjon i trafikken vil gå ut over manges følelse av frihet i trafikken.

De fleste av oss mener at vårt demokrati og åpne samfunn er det beste samfunn, selv om det forekommer terror

I Vest-Europa opplever vi at personer er blitt drept fordi de var medlem av AUF, fordi de ytret seg kritisk til islam, fordi de var jøder eller fordi de gikk på restaurant eller konsert i Paris.

Denne terror må vi bekjempe, men ikke med å advare mot politiske ungdomsorganisasjoner, med forbud mot blasfemi, forbud mot å være jøde eller forbud mot restauranter og konserter.

De fleste av oss mener at vårt demokrati og åpne samfunn er det beste samfunn, selv om det forekommer terror.

Umulig å kontrollere alle

Risikoforskning viser at dersom man vil forhindre enhver uønsket (terror-)handling ved å legge begrensninger på alle mennesker som kunne begå en slik handling, vil vi måtte legge begrensninger på svært mange som aldri ville utført en slik handling likevel.

Dette er ikke mulig eller ønskelig i et demokrati. Det er helt umulig å identifisere og kontrollere bare dem som er en reell fare.

Det kan synes som vi lever i en farligere, globalisert verden, men det er nok ikke tilfellet

Det kan synes som vi lever i en farligere, globalisert verden, men det er nok ikke tilfellet. Vi lever veldig trygt i Norge og også i resten av Europa, det er få som dør av vold, ulykker eller terror.

Den enkelte borger må vurdere hva som er rimelig risikohåndtering for egen del. Det er positivt at staten også kan beskytte oss og ytringsfriheten til en viss grad.

Men livet er ikke risikofritt.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Engasjert i ytringsfrihetsdebatten? Her er noen artikler vi tror vil interessere deg:

De har forsket på ytringsfrihetens kår i Norge i dag:

Les også

Rapporten «Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse» viser at nordmenn er åpne for krenkelser

Aftenpostens kommentator Ingunn Økland om rapporten:

Les også

Ytringsfriheten står sterkere. Er vi blitt mer prinsippfaste? Eller mer innvandringskritiske?

Det er forskjell på ord og handlinger, skriver Knut Olav Åmås:

Les også

Ord er ikke det samme som handlinger. Å viske ut skillet skaper et mer autoritært Norge.

Her får Åmås svar fra Anine Kierulf:

Les også

Det er fullt mulig å være tydelig og prinsipiell om ytringsfrihet uten å avvise nyansene

Vi må også kunne si og mene noe om andres ord. Det er å ta ytringsfriheten på alvor. Jonas Gahr Støre svarer Knut Olav Åmås:

Les også

Dialog er forenlig med konfrontasjoner, strid og kritikk