Legger ruspolitikken til rette for kriminelle nettverk?

I dag er det et vakuum som vi kan være sikre på at kriminelle nettverk utnytter.

Aftenposten presenterte nylig resultatene fra den ferske undersøkelsen Ung i Oslo. Den viser at det nå er tre ganger så mange unge i Oslo som har brukt kokain, sammenlignet med for fem år siden. Dette bekymrer oss.

Siden rusreformen ble nedstemt i 2021, har det tidvis vært et heftig debattklima.

Riksadvokaten har kommet med presiseringer knyttet til politiets bruk av tvangsmidler.

Rolleforståelsesutvalget har understreket betydningen av å ha et politi som opptrer kunnskapsbasert, og som skiller mellom rollen som politi og rollen som medlem i interesseorganisasjoner.

Her er det lett å være enig. Det skal ikke være tvil om at politiet skal jobbe godt innenfor juridiske rammer, kun i kraft av rollen som politi.

Som mangeårig politileder har dette også vært mitt ansvar. Historien får vi ikke gjort noe med, men vi kan justere praksis og se fremover.

Fremtidig debatt

Da kan vi også snakke om hva rusdebatten bør handle om: gode forebyggende tiltak som demper bruk av illegale rusmidler blant ungdom og voksne, samt god hjelp til rusavhengige.

Politiets håndtering av rusrelatert kriminalitet er naturlig å vurdere, noe som forventes som en del av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Men hva skjer i mellomtiden?

Våren 2023 har vi i praksis en avkriminalisering med tanke på at politiet i liten grad arbeider med mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Dette er en følge av prioriteringer og føringer fra ulike hold.

Utvikling i bruk av narkotika

I 2022 oppga 4,7 prosent av alle nordmenn i alderen 16–30 år å ha brukt kokain i løpet av de siste 12 månedene. En dobling sammenlignet med 2020. Undersøkelsen Ung i Oslo nylig forsterker bekymringen.

En viktig del av debatten handler om mennesker som opplever problematiske sider ved rus. En annen viktig del er hva som skjer i samfunnet parallelt med at bruk av narkotika øker.

Bruk av narkotika utgjør etterspørselssiden i narkotikamarkedet. Handlingene bidrar til å opprettholde organisert kriminalitet, og pengestrømmen som genereres, utgjør livsnerven i kriminelle nettverk.

I Europa vet vi at kokainbeslag i EU økte fra 61 tonn i 2014 til 240 tonn i 2021. Flere meget store kokainbeslag er gjort i Norge på få uker i vår.

Kriminelle nettverk er på fremmarsj i Europa. Disse er en sentral del av trusselvurderingene til norsk politi.

Felles innsats – felles mål

Vi gjør klokt i å forebygge fremvekst av kriminelle nettverk på flere fronter. Å begrense markedet gjennom redusert bruk er derfor en god investering også av den grunn.

Om bruken begrenses best i regi av foreldre, oppvekstsektor, helsesektor eller justissektor, vites ikke sikkert. Både kjærlighet og grenser er viktig. Roller og tiltak bør landes jo før jo heller.

I dag er det et vakuum som vi kan være sikre på at kriminelle nettverk utnytter. Regjeringens opprettelse av et utvalg som skal vurdere juridiske spørsmål på rusfeltet, vil være et viktig bidrag. Avklaringer her kan tydeliggjøre hva ulike aktører må bidra med. Da kan flere trekke i samme retning.

Som forbundsleder i Norges Politilederlag håper jeg regjeringens nye reform kan bidra til felles innsats mot felles mål. Det vil være dårlig nytt for kriminelle nettverk, men godt nytt for velferdsstaten og for innbyggere med eller uten rusutfordringer.