Arbeidet med å sikre, utvikle og styrke språket skal fortsette med høy prioritet

Språkrådet skal vite at vi lytter.

«Må vi trekke oss nå?» spurte Språkrådets styre i et debattinnlegg i Aftenposten 12. februar. Her får de svar:

Vi er opptatt av god dialog med hele det feltet vi har ansvar for. Derfor inviterte vi styreleder i Språkrådet til et møte i januar 2022. Vi hørte om utfordringene det norske språket og Språkrådet står overfor. Vi tok med oss budskapet inn i budsjettarbeidet for 2023, og Språkrådet fikk, som én av få statlige virksomheter på kulturbudsjettet, en budsjettøkning på 1 million kroner.

Det er åtte måneder siden forrige henvendelse fra styret i Språkrådet. Vi har en etablert styringsdialog mellom departementet og underliggende virksomheter, der de faste etatsstyringsmøtene to ganger i året er en viktig arena for å diskutere budsjett, strategiske valg og langsiktige utfordringer.

Selv om virksomheten i de aller fleste tilfeller møter fagavdelingen i denne dialogen og sjeldnere politisk ledelse, skal de vite at vi lytter. Slik er det også for andre statlige virksomheter på vårt område.

Vi er i gang

Vi i regjeringen jobber for at norsk fremdeles skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt – og vi er i gang på flere viktige områder.

Et tilgjengelig, mangfoldig og godt litteraturtilbud på norsk og samisk bidrar til å styrke språkene og senker terskelen for kunnskap, læring og opplevelser. Derfor prioriterer vi arbeidet med en boklov, og den vil være klar om kort tid.

Litteratur henger igjen sammen med leselyst og tilgjengelighet. Derfor har vi økt bevilgningene til leselystorganisasjoner og til utviklingsmidler for biblioteker.

Høyere utdanning og forskning er ett av områdene der presset mot norsk språk fra engelsk er som aller sterkest. Derfor har vi, sammen med Kunnskapsdepartementet, satt i gang arbeidet med en handlingsplan for norsk fagspråk. Målet med handlingsplanen er å få på plass tiltak som er kraftfulle nok til å gi en reell styrking av norsk fagspråk i møte med engelsk.

Tar ansvaret på alvor

Språkpolitikken angår alle offentlige virksomheter. Kultur- og likestillingsdepartementet har overordnet språkpolitisk ansvar i regjeringen, og det er et ansvar vi tar på alvor. Derfor er vi tydelige og minner om det språkpolitiske ansvaret i tildelingsbrevene til underliggende virksomheter for 2023.

I tillegg har vi bedt alle virksomheter arbeide systematisk med å forankre språkarbeidet i virksomhetene. Målet vårt er at flere offentlige organer skal se sin plass i språkpolitikken og det ansvaret de har for å bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk.

Jeg er enig med styret i Språkrådet i at oppgaven er stor, men den er ikke umulig. Regjeringen og Språkrådet har sammen gode forutsetninger for fortsatt å sikre, utvikle og styrke språket. Det arbeidet skal fortsette med høy prioritet.