Vi ser altfor ofte at oppdragsforskning betraktes som konsulenttjenester

Allerede i 2006 utarbeidet Kunnskapsdepartementet en standardkontrakt for forsknings- og utredningsarbeid. Hensikten var nettopp å sikre de forskningsetiske aspektene ved oppdragsforskning, skriver innleggsforfatterne.

Det underminerer en viktig del av forskningssystemet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten st√•r for skribentens regning. Hvis du √łnsker √• delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi ser altfor ofte at oppdragsforskning betraktes som konsulenttjenester. Det underminerer en viktig del av forskningssystemet. Paradoksalt nok er Forskningsrådet blant de oppdragsgiverne som trekker i feil retning.

Regjeringens nye langtidsplan for forskning og h√łyere utdanning har viet et eget kapittel til dr√łfting av forskningens frihet og tillit. Her heter det blant annet at ¬ęansvarlighet ved bruk av forskning blir s√¶rlig tydelig i forbindelse med oppdragsforskning¬Ľ.

Planen anbefaler i den forbindelse at oppdragsgivere bruker statens standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag. Det kan h√łres byr√•kratisk og formalistisk ut. Men det handler i bunn og grunn om forskningens frihet og uavhengighet.

Standardkontrakten sikrer uavhengighet

Allerede i 2006 utarbeidet Kunnskapsdepartementet en standardkontrakt for forsknings- og utredningsarbeid. Kontrakten ble utviklet i samarbeid med de nasjonale forskningsetiske komiteer. Hensikten var nettopp å sikre de forskningsetiske aspektene ved oppdragsforskning.

Kontrakten innebar blant annet at oppdragstager ikke kan p√•legges at oppdraget f√łrer frem til en bestemt konklusjon, eller at forskningen holdes hemmelig. Offentlig finansiert forskning skal offentliggj√łres. I tillegg ga avtalen f√łringer for eiendomsrett og immaterielle rettigheter.

En revidert versjon av avtalen ble utarbeidet i 2010, etter at Aftenposten hadde avdekket en rekke eksempler p√• utilb√łrlig styring av forskning fra offentlige oppdragsgivere. Eksemplene var s√•pass mange og alvorlige at dav√¶rende forskningsminister Tora Aasland (SV) s√• seg n√łdt til √• refse statlige oppdragsgivere som brukte konsulentkontrakter ved forskningsoppdrag.

Den reviderte avtalen hadde et st√łrre anvendelsesomr√•de enn tidligere og var tilpasset b√•de oppdragsforskning og mer generelle utredningsoppdrag.

Oppdragsgiver var uansett sikret retten til kvalitetssikring samt retten til √• f√• seg forelagt endelige resultater i rimelig tid f√łr allmenn tilgjengeliggj√łring.

Likeledes sikret avtalen rett til utsatt tilgjengeliggj√łring n√•r legitime hensyn tilsa det, for eksempel n√•r det forel√• hensyn som ga adgang til utsatt offentliggj√łring etter offentlighetsloven.

Sommeren 2022 ble standardavtalen nok en gang revidert. Den oppdaterte avtalen fastholder oppdragsforskningens akademiske frihet og uavhengighet samt eierskap til data og offentliggj√łring av resultater.

I tillegg ivaretar den regler for personvern og retningslinjer for datadeling. Det er denne kontrakten regjeringen nå anbefaler oppdragsgivere å bruke.

Systemsvikt hos systemarkitekten

Derfor er det oppsiktsvekkende at sentrale offentlige oppdragsgivere fortsatt bruker konsulentkontrakter n√•r de innhenter eksterne analyser. Spesielt oppsiktsvekkende er det at en av dem er Norges forskningsr√•d, den akt√łren som fremst av alle burde bidra til et velfungerende forskningssystem.

Det er oppsiktsvekkende at sentrale offentlige oppdragsgivere fortsatt bruker konsulentkontrakter når de innhenter eksterne analyser

Som hyppig oppdragstager for Forskningsrådet har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) ved flere anledninger spurt om rådet kan benytte standardavtalen i sine utlysninger.

Men de velger i stedet sin egen konsulentavtale. Et nylig eksempel er utlysning av en kunnskapsoversikt innenfor arbeids- og velferdstjenestene.

I konkurransegrunnlaget ettersp√łr de ¬ęrelevant faglig kompetanse innenfor tematikk/forskningsfelt¬Ľ og vektlegger ¬ęforskningskompetanse¬Ľ.

N√•r vi sp√łr om de kan bruke forskningskontrakten, er svaret: ¬ęDette er et konsulentoppdrag og ikke et forsknings- og utviklingsoppdrag.¬Ľ

Ved et annet tilfelle ble et st√łrre oppdrag ansett som ¬ęen kartlegging og ikke et forskningsprosjekt¬Ľ. I den forbindelse ble det ogs√• presisert at Forskningsr√•det ¬ęfinansierer forskning som en del av samfunnsoppdraget v√•rt, men vi kj√łper i liten grad (nesten ingenting) forskning¬Ľ.

Oppdragsforskning er også forskning

Disse eksemplene er ikke enest√•ende. De viser at Forskningsr√•det mangler forst√•else for at oppdragsforskning ogs√• er forskning. Og de gir inntrykk av at r√•det har behov for √• detaljstyre og i ytterste fall nekte √• offentliggj√łre eksterne analyser. Det siste er dessuten uforst√•elig. I praksis har vi nemlig aldri opplevd at Forskningsr√•det har motsatt seg √• publisere funn fra v√•re oppdrag.

Vi finner alltids frem til gode l√łsninger, b√•de underveis og ved avslutning av prosjektene. Problemet er at pragmatisme og underforst√•tt enighet er lite verdt den dagen det skulle oppst√• en konflikt.

Unge par blir som kjent oppfordret til å tegne samboerkontrakt selv om forholdet blomstrer og alt går på skinner. På samme måte trenger vi en kontrakt som sikrer oppdragsforskningens uavhengighet mot tenkte tilfeller av overdreven styring og hemmelighold.

På dette området burde ikke Forskningsrådet henge etter, men tvert imot lede an for å sikre god oppdragsforskning.

Den gode nyheten for Forskningsr√•det og andre oppdragsgivere er at det er enkelt og fullstendig gratis √• forbedre seg: Klikk dere inn p√• Direktoratet for forvaltning og √łkonomistyrings (DF√ė) nettsider, last ned standardkontrakten og bruk den ved neste utlysning! Det vil v√¶re et lite, men viktig skritt mot et mer velfungerende forskningssystem.