Debatt

EØS-motstand, klimaendringer, lærere, UDI og korrupsjon | Kort sagt, 2. februar

  • Redaksjonen

Dette er dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Halse villeder

Andreas C. Halse viser i sin spalte Internrevisjonen i Aftenposten 1. februar til et innlegg jeg holdt på LO i Trondheims konferanse forrige helg.
Han mener jeg stiller EØS-motstandere i fagbevegelsen i bås med høyrepopulister. Noe slikt har jeg hverken sagt eller ment.
For å begrunne sine anklager, viser Halse til et upresist sitat fra konferansen i Adresseavisen 30. januar. I en debatt på en Facebook-tråd 30. februar, hvor Halse også deltok, gjorde jeg det klart at Adresseavisens gjengivelse av innlegget mitt på konferansen ikke var riktig.

Halse har tydeligvis lest det jeg skrev på Facebook, siden han referer til det i spalten sin. Men han unnlater å nevne at jeg der gjorde oppmerksom på at jeg er feilsitert. Det er i mine øyne ikke en særlig redelig måte å debattere på.
La meg gjøre det klart: Jeg er uenig med EØS-motstanderne i fagbevegelsen. Jeg tror ikke det å gå ut av EØS løser problemer med sosial dumping eller svekkelse av faglige rettigheter. Det er den nasjonale politikken som avgjør. Men jeg har aldri mistenkt EØS-motstanderne i fagbevegelsen for å være høyrepopulister eller trodd at de ikke liker utlendinger.

Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet


Menneskeskapte klimaendringer er blitt påvist

Er forklaringen på menneskeskapte klimaendringer blitt presentert i form av en testbar hypotese? spør Odd Gunnar Skagestad oss i et leserbrev 27. januar.

Det korte svaret er ja. Det er beskrevet som «detection and attribution» i FNs klimapanels (IPCC) rapporter.

Vi kan også forklare det mer folkelig, men det er ikke plass til en vitenskapelig utredning her i denne spalten.

Klimaet har alltid variert, og det er alltid en eller flere fysiske årsaker bak klimavariasjonene. Termodynamikkens lover gjelder, og energi kan ikke bare oppstå plutselig eller forsvinne. Det er forsterkende tilbakekoblingsmekanismer som styrer klimafølsomheten og hvor merkbare utslagene er.

Vi vet at klimafølsomheten er høy på grunn av fortidens klimavariasjoner. Tidligere var det endringer i jordens bane rundt solen, vulkanutbrudd og variasjoner i solaktiviteten som spilte en rolle.

Vi har nå moderne og nøyaktige målinger av alle fysiske forhold som kan påvirke jordens klima. Nå er det bare CO2 som kan forklare dagens oppvarming, fordi ingen av de andre viser noen langsiktig endring som kan knyttes opp mot denne globale oppvarmingen.
Dermed kan vi avkrefte antagelsen om solens rolle.

Ifølge vår teoretiske kunnskap, som bygger på kvantefysikken, er CO2 en drivhusgass. Denne egenskapen kan etterprøves i laboratorier.

Effekten av CO2 kan også etterprøves ved å studere andre planeter som også har en atmosfære. Venus har en tykk atmosfære av CO2 og mye høyere overflatetemperatur enn dens avstand fra solen skulle tilsi.
I naturvitenskapen kan man avkrefte en hypotese ved å vise at den ikke forklarer et resultat, men man kan i prinsippet aldri bekrefte den som universelt gyldig.

Drivhuseffekten kan ikke avkreftes: CO2 er en drivhusgass, økte CO2-nivåer er et faktum.

For drivhuseffekten spiller det ingen rolle om CO2 er naturlig eller menneskeskapt: den blir uansett forsterket av mer CO2. Ved hjelp av kjemisk kunnskap og matematikk viser beregninger at økningen i CO2 er fra forbrenning av kull, olje og gass.

Vi mener fremdeles at Carl I. Hagen og klimarealistene undergraver samfunnets interesser ved å hindre at nødvendige tiltak blir gjennomført for å bøte på skadene ved klimaendringene.

Rasmus Benestad, D. Phil., seniorforsker ved Meteorologisk institutt, leder for Tekna Klima

Øyvind Nordli, Dr. Philos., seniorforsker ved Meteorologisk institutt


De flinkeste til læreryrket

Regjeringens mål er å heve kvaliteten på lærerutdanningen og få de aller beste studentene til å søke seg til læreryrket.
Anne Siri Koksrud Bekkelund i Civita skriver i Aftenposten 25. januar at «læreryrkets status ikke kan vedtas». Nei, men vi kan vedta krav som gjør at vi får flere dyktige studenter inn.

Studentene må nå ha gjennomsnittskarakteren 4,0 i den enkleste matematikken fra videregående skole. Vi mistet betydelig færre søkere enn fryktet med mattekravet. Det betyr at vi har flere med gode mattekarakterer enn tidligere.

På lengre sikt ønsker vi å skjerpe karakterkravene også i norsk og engelsk. Men nettopp for ikke å gå for fort frem, startet vi med matematikk, som hadde færrest konsekvenser for antall søkere.

Bekkelund skriver at vi bør «sørge for at de lærerne vi faktisk har, blir best mulig i stand til å gjøre jobben sin». Det er jeg enig i. Det er også en av grunnene til at vi har satt i gang en storstilt satsing som innebærer at antallet videreutdanningsplasser for lærere nesten er tredoblet.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Høyre


UDIs prioriteringer

Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør i UDI, svarte mandag på mitt innlegg om UDIs veiledning og ønsket å imøtegå påstanden om at UDI nedprioriterer dem som har rett til opphold.

Jussbuss tviler ikke på at de som jobber i UDI ønsker å møte søkere med empati og forståelse. Når jeg skriver at de som skal bli værende, systematisk nedprioriteres, mener jeg ikke at dette er UDIs egen prioritering. Det er en politisk prioritering som legger føringer på hvordan UDI jobber. Tildelingsbrevet fra Justisdepartementet viser at det skal satses på dem som skal ut, ikke dem som skal bli.

I politisk kvarter 18. januar sa UDI-direktør Frode Forfang at grunnen til at UDI nå har intensivert arbeidet med tilbakekallssakene, er at de har ledig kapasitet på grunn av færre asylankomster. Hvis UDI har ledig kapasitet lurer vi på hvorfor denne brukes på å ettergå opplysninger gitt av folk som ble norske statsborgere for mange år siden, i stedet for å behandle flere søknader.

Vi vet at det finnes svært mange som har ventet på svar på søknad om familieinnvandring i over halvannet år. Å prioritere disse foran å kalle tilbake folks statsborgerskap ville vært å satse på dem som skal være her. UDI har gjort det stikk motsatte.

Tonje Lilaas Larsen, daglig leder, Jussbuss


Korrupsjon, berekraft og selskaps samfunnsansvar

Aftenposten tar opp eit uhyre viktig tema i sin leiarartikkel om korrupsjon den 26. januar. Korrupsjon øydelegg mange samfunn. Avisa peikar på at det er «presserende å diskutere i hvilken grad Norge bidrar til å opprettholde korrupte strukturer i andre land. Nulltoleranse for alle former for korrupsjon er krevende å følge opp for internasjonale selskaper som opererer i gjennomkorrupte land.»

Akkurat no er dette temaet særleg aktuelt fordi sentrale delar av norsk og internasjonalt næringsliv førebur seg på å følgje opp FNs berekraftsmål som er meint å leie utviklinga i verda fram mot 2030. I førebuinga av mykje av berekraftarbeidet har ein alt, i iveren over nye prosjekt og initiativ, sett at det er lett å oversjå krava til ansvarleg åtferd i form av antikorrupsjonsarbeid og arbeid for menneskerettar.

Kanskje er dette i ferd med betre seg. Den såkalte Business & Sustainable Development Commission la fram ein omfattande rapport i Verdas økonomiske forum i Davos i januar. Den skal drøftast i Oslo i februar. Rapporten framhevar at næringslivet har mista tillit og må inngå ein ny samfunnskontrakt ved å vise «respekt for grunnleggjande standardar slik dei framgår av FNs Global Compact og FNs rettleiande prinsipp for næringsliv og menneskerettar (UNGP). Dette er nettopp det første handlingspunktet kommisjonen peikar på i avsnittet om ein fornya samfunnskontrakt

Den norske stat bør slutte seg heilhjarta til dette ved å gå i spissen med å stille krav om at ansvarleg opptreden av næringslivsaktørar er heilt sentralt i arbeidet med å nå berekraftsmåla. Noreg har eit særskilt ansvar fordi Erna Solberg er ein av leiarane i FNs pådrivarkomite for berekraftmåla.
Og norske bedrifter bør i alle fall, slik mange alt gjer, byggje sitt arbeid med berekraftsmåla på berekraftige samfunnsnormer som verkeleg tener dei menneska som FNs berekraftsmål er meint å tene.

Ola Mestad, professor dr. juris, leiar av Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarleg næringsliv

Les mer om

  1. CO2
  2. EØS
  3. Klimaendringer
  4. Lærere
  5. Næringsliv