Debatt

Hun: Er det sant! Men ... du ... nei ... tuller du bare?

  • Hasan Kassas, syrisk-norsk poet

En vakker 70-årig dame satte seg ved siden av meg og sa god morgen. Jeg trodde at hun snakket i telefonen, men jeg tok feil.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter å ha bodd i Norge to og ett halvt år nå, er jeg vant til å sitte stille på bussen. Det er få ganger jeg prater med passasjerer.

I dag var det annerledes. Jeg kom inn på bussen som vanlig, sto litt, og satte meg da jeg fant ledig sete.

Da bussen kjørte fra Birkelunden, satte en vakker 70-årig dame seg ved siden av meg. Etter at hun hadde satt seg, sa hun: God morgen!.

Jeg trodde at hun snakket i telefonen, men jeg tok feil. Hun så på meg og sa det samme igjen. Så svarte jeg: God morgen!

Hun: Hvor skal du?

Jeg: På jobb.

Hun: Hvor?

Jeg: Holmlia.

Hun: Hva jobber du med?

Jeg: Jeg jobber som tolk.

Hun: Hvilke språk?

Jeg: Arabisk-norsk.

Bussen nærmet seg Heimdalsgata.

Hun: Flott. Har du vært her lenge?

Jeg: To og ett halvt år.

Hun: Er det sant!? Men ... du ... nei ... tuller du bare?

Jeg: Ja, det er sant. Og jeg hører det samme over alt i Norge.

Hun: Jeg ser ringen. Er du gift?

Jeg: Jeg giftet meg for seks uker siden.

Bussen stoppet i Brugata.

Hun: Og du er fra?

Jeg: Syria.

Hun: Og kona di? Er hun norsk?

Jeg: Nei, fra Syria, men hun blir norsk om fire år. Dessuten, damer er damer uansett hvor de er fra.

Hun: Det er sant. (Og så lo hun.) Nå sitter alle med telefonen. I gamle dager var det ikke sånn. Nå er det blitt vanskelig å snakke med folk. Ingen har tid. Men se her nå. Vi prater. Jeg tenker på dem som Trump vil kaste ut fra USA. Er familien din her?

Jeg: Nei. De er i Libanon.

Bussen stoppet på Jernbanetorget. Vi gikk ut av bussen sammen.

Da vi sto på bussholdeplassen, sa hun: Jeg vil si tusen takk for praten. Og lykke til videre her i Norge. Og tenk bare positivt.

Jeg så på henne med et stort smil: Takk i like måte. Det skal gjøres.

Jeg gikk til høyre og hun gikk til venstre. Jeg tok toget. Satt alene. Ingen pratet med noen. Kanskje det er det vi er vant til. Men ikke den flotte damen.

  • Syriske Hasan Kassas kom til Norge som kvoteflyktning fra eksil i Libanon. Du kan høre hans historie i NRK Brennpunkts UDIs nåløye fra 2014 - i kapittelet Hasan forteller

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Syria
  2. Syriakrigen