Debatt

ACER – Allmakt i Ljubljana, avmakt i Oslo? | Myklebust og Skotheim

  • Øystein Skotheim
    Advokatfullmektig i advokatfirmaet Hjort
  • Aleksander Dypvik Myklebust
    Advokatfullmektig i Arntzen de Besche advokatfirma
Det er snart tre års siden kronprins Haakon deltok på åpningen av Statnetts nye kraftkabel mellom Norge og Danmark i Kristiansand, via video kommuniserte han med sin danske kollega, kronprins Frederik. I fremtiden vil det ytre presset for bygging av nye utenlandskabler kunne bli sterkere. At EUs sentrale organer ønsker flere kabler er det nemlig liten tvil om, skriver advokatfullmektigene Øystein Skotheim og Aleksander Dypvik Myklebust.

ACER kommer ikke til å endevende norsk energipolitikk. Men de nye EU-reglene om kraftkabler til utlandet kan vise seg å bli mer inngripende enn først antatt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er harde fronter i debatten om Norges tilknytning til EUs energimarked. Motstanderne hevder at vi kommer til å miste styringen over vannkraften og at det norske eierskapet står i fare. Tilhengerne mener det er liten dramatikk i den tettere tilknytningen til EU som Regjeringen nå foreslår for Stortinget.

Formelt handler saken om hvorvidt Norge skal si ja til å ta inn i EØS-avtalen det meste av den såkalte tredje energimarkedspakken til EU.

Pakken ble vedtatt i EU i 2009 og består av en samling regler og ordninger som tar sikte på å knytte enda tettere sammen markedene for elektrisitet og gass i Europa.

Stortinget har ingen enkel jobb. Norges forhold til EU vekker sterke følelser over hele partispekteret. Det samme gjør norsk vannkraft. Under overflaten er det særlig ett stridstema som lurer:

Vil Norge miste kontrollen over vannkraften?

Aleksander Dypvik Myklebust

Kraftkabler til utlandet

Av alle «poteter» er det energibyrået ACER som har vært den heteste til nå. ACER, som har sete i Slovenias hovedstad, Ljubljana, er EUs sentrale organ for koordinering av europeiske energiregulatorer – en slags alleuropeisk variant av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Bekymringene knyttet til ACER er mange, men den største virker å være at byrået skal kunne pålegge Norge å bygge nye kraftkabler til utlandet.

Kraftkabler til utlandet er et omstridt spørsmål. Norge har nokså lave strømpriser og et stort årlig kraftoverskudd. Norske industribedrifter har med det et konkurransefortrinn på den internasjonale arenaen. Det synes å være enighet om at bygging av nye kraftkabler til utlandet vil øke snittprisen på strøm noe. Isolert sett vil det svekke konkurransedyktigheten til norsk kraftkrevende industri.

Motsatt vil kraftprodusentene få høyere inntekter. Kraftprodusentene er for det meste eid av fellesskapet gjennom stat og kommuner. Hva som samlet gagner Norge, flere kabler eller ei, er derfor ikke åpenbart.

I alle tilfeller er frykten for at spørsmålet om nye kabler ikke lenger skal avgjøres i Oslo, men i Ljubljana, en sentral grunn for motstanden mot ACER.

Øystein Skotheim

Kamp om detaljene i regelverket

ACER er imidlertid ikke et organ som kan gjøre som det vil på energifeltet. Byrået må holde seg til det som det etter øvrige EU-regler er gitt makt til å bestemme over. Slaget står følgelig ikke om ACER i seg selv, men om detaljene i reglene om kraftkabler og krafthandel.

EUs energipakke nummer tre kommer til erstatning for pakke nummer to, som Norge i mange år har vært tilsluttet og har fulgt. Myndigheten til å beslutte bygging av nye kabler til utlandet endres ikke med den nye pakken – den forblir innenfor Norges grenser.

Men på ett punkt skjer det en endring som ikke har vært mye omtalt til nå: Rommet for å bruke inntektene fra kraftsalget som vi selv vil, snevres inn.

De siste årene har om lag 200 millioner kroner i året blitt brukt til redusert nettleie i Norge, penger som kommer fra salg av kraft til utlandet.

Noe forenklet medførte reglene i EUs andre energipakke at land kunne velge å bruke overskuddet fra kraftsalg til utlandet på tre likestilte formål: Sikring og vedlikehold av eksisterende utenlandskabler, bygging av nye kabler og redusert nettleie.

I EUs tredje pakke er redusert nettleie gjort om til en unntaksregel. Hovedregelen skal være sikring, vedlikehold og bygging av nye utenlandskabler.

ACER er langt fra allmektig

Forskjellen kan synes liten, men unntaksregler er langt fra trygge størrelser. Antagelig vil dagens norske praksis med å bruke inntektene på redusert nettleie, og med det lavere strømregning, bli tolerert også om vi slutter oss til tredje pakke. Men sikkert er det ikke.

For tiden pågår en diskusjon i EU om å fjerne også unntaksregelen, slik at redusert nettleie overhodet ikke skal være et alternativ. Det er et forslag med mer sprengkraft enn det som nå ligger på bordet. En ytterligere innskjerpet regel vil ikke automatisk gjelde for Norge, selv om vi sier ja til pakken som debatteres nå. Også den nye regelen må godkjennes av Stortinget, om den skulle komme.

ACER er langt fra allmektig. Til det er mandatet til byrået for begrenset.

Etter vår vurdering er pakken en akseptabel pris å betale for at Norge skal forbli fullt tilsluttet EUs marked for energi.

Men enten man er for eller mot, vil det ytre presset for bygging av nye utenlandskabler kunne bli sterkere. At EUs sentrale organer ønsker flere kabler er det nemlig liten tvil om.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. EU
  2. Vannkraft
  3. Energipolitikk