Kort sagt, mandag 12. november

Bruk av tomme bygninger, migrasjon, kontantstøtte, Aftenpostens nye design, tilbakekall av statsborgerskap og foreldrefremmedgjøring. Dette er dagens kortinnlegg.

Forslag til bruk av tomme bygninger

Etter oppfordring i Aftenposten 31. oktober har jeg følgende forslag:
Nasjonalgalleriet må ha fast utstilling av kunsten fra «gullalderen» i et bygg i samme stil! Det må vise verden, utenlandske venner og slekt at Norge har gjenoppstått som kunstnasjon etter flere hundreårs stagnasjon. Det må vise ungdom og skoleelever kunsten som vi er blitt glad i på plansjer i skolebøkene, «live»! Spør en nederlender eller en spanjol om de kan tenke seg Nattevakten ut av Rijksmuseum eller Goya-samlingen ut av Prado! Eller spør en franskmann om å flytte kunsten i Louvre til en sjelløs bunker av en betongblokk? Samme gjelder for alle andre land i verden!

Trist at Munchmuseet skal fraflyttes, hvorfor ikke påbygging av en eller to etasjer? Bygningen er flott, liggende åpent mellom Botanisk hage og blokkene og skråningen på Ola Narr. Bør bevares som rom for kultur. Skulpturmuseum? En gang skrek man seg til at den skulle ligge på østkanten, men hva var galt med det nå?

Norges Bank må bli bankmuseum! Det må vise dagens ungdom bilder av de praktfulle hovedkontorene og hvordan man i de «hellige» haller og filialer fikk utført sine banktjenester av levende mennesker bak skrankene. Myntsamlinger, gamle bankbøker, falske sedler, vi hadde «skolesparing» i min tid! Hver uke ble innsatt et beløp i en bok med manende oppfordringer som: «Mange bekker små, gjør en stor å». Det bør også inneholde et foredrags- og undervisningslokale hvor ungdom og andre kan lære økonomi, både personlig og offentlig, kanskje i samarbeid med matematikklærere, slik at matematikk blir mer forståelig?

Lokomotivverkstedet må huse funn fra utgravningene i Gamlebyen.
Hvorfor skal NRK flytte? Et flott «signalbygg», det kan vel bygges på? Skulle være nok plass.

Håper noe kan gjøres med utseendet til det nye Nasjonalmuseet! Slik det ser ut, er det som et stygt arr i skråningen opp mot Victoria terrasse. Savner utsikten fra Piperviken mot de flotte Victoria-bygningene!

Agnes Radich, Løvenstad

Migrasjon og bærekraft

Det pågår forhandlinger om en global migrasjonsplattform. Jeg håper ansvarlige politikere vurderer prognoser for befolkningsutviklingen i fattige land for årene fremover og innser at vestlige land ikke kan ta imot et stadig økende antall migranter, år etter år. Det vil føre til total kollaps. Dette er noe vi allerede vet. Det er utvilsomt uansvarlig å sette til verden langt flere mennesker enn det landet greier å gi utdannelse, jobb og et godt liv og samtidig forvente at andre land skal ta den oppgaven. Det er altså grunn til å kreve overfor land med stor befolkningsøkning, at man stopper denne. At dette er et sentralt poeng i klimasammenheng, som Aftenposten rapporterte den 6. november, understreker viktigheten.

Ketil S. Andersen, Frei

Behold kontantstøtten

Einar Lie skrev i Aftenposten 6. november: «kontantstøtten – pengene man får for ikke å gjøre noe, annet enn å holde ungene unna godkjente barnehager».
I barnehagen er det en jobb – mens hjemme = å ikke gjøre noen ting! Han er ikke alene om å tro det, og han må også tro at ettåringene blir bedre ivaretatt der enn hjemme. Dette tror han mot fagkunnskapen.

Det er over dobbelt så dyrt for staten å ha null til toåringer der, som tre til seksåringer, og over dobbelt så dyrt som kontantstøtten som nå skal være på 7500 kroner.

Tospråklige barn har også best av å være hjemme for å lære morsmålet før de kan lære norsk.

Staten har spart mye på meg som mor til seks uten kontantstøtte, og nå er alle skattebetalere. Behold kontantstøtten, og stimuler foreldre til å være hjemme med ettåringene.

Turid Ragnhild Vegge, Vinterbro

Mye luft i Aftenpostens spalter

Aftenpostens nye visuelle profil er preget av mye luft og tomt papir mellom nyhetssakene og i tittelfeltene øverst på sidene. Spesielt ser jeg at overskriftene på første side på temasidene Leder & kommentar, Debatt & meninger legger beslag på nær 25 prosent av avissiden. Endringene i sideoppsett er en etterligning fra avisen Dagens Næringsliv. Endringene gir imidlertid bedre oversikt for oss lesere enn før da nyhetene presenteres på en god og systematisk måte, men det burde være plass til mer avisstoff. Sportsbørsen i avisen er oversiktlig og med rikelig luft foran og bak matrisen. Da burde navn på fotballklubbene også kunne skrives fullt ut ved at Kristiansund ikke blir til Kristian slik det står i avisen. Med bedre papirutnyttelse regner jeg med at Aftenposten i mindre grad vil korte ned debattinnlegg, da det ser ut til å være plass nok i avisspaltene.

Jan Jørgen Børstad, Bekkestua

Tilbakekall av statsborgerskap

Aftenpostens lederartikkel 7. november støtter ikke Regjeringens forslag om domstolsbehandling av tilbakekall av statsborgerskap. Dette er det vanskelig å forstå for en praktiserende advokat på feltet. Aftenposten er jo opptatt av å avdekke korrupsjon. Det var våre grunnlovsfedre på Eidsvoll også da de ga den dømmende makt, domstolene, en kontroll av hva den utøvende makt, regjeringen og forvaltningen, gjør. Da som nå, gjelder det at makt korrumperer, og en tredeling av makten er forebyggende.

Som advokat ser jeg jo hva som faktisk foregår på utlendingsfeltet. I flere saker har jeg sett at norske myndigheter tilbyr andre land pengestøtte til miljøvern og utvikling dersom vedkommende lands myndigheter aksepterer å ta tilbake vedkommende borger. Det kan kanskje være gode grunner for dette. Men innsyn og kontroll er svært viktig. Hvordan blir våre penger faktisk brukt, og er dette etisk forsvarlig? Tilbakekall av statsborgerskap er et slikt område. Gjennom innsyns- og kontradiksjonsregler som forvaltes av domstolene, er det mulig å utøve kontroll.

En statsdannelse som velger å gi all makt til forvaltningen, åpner for korrupsjon. Bare ved å bygge sterke domstoler på dette og andre felt kan vi bygge gode kontrollordninger.

Erik Bryn Tvedt, advokat

Jeg ønsker dialog, ikke polarisering

Psykologspesialistene Suzanne Walther og Line Lise Helledal kommenterer i et debattinnlegg i Aftenposten den 8. november spalten min i A-magasinet den 26. oktober, der jeg svarer en fortvilet mor som ikke har fått se sine barn på flere år. Her hevder de at jeg polariserer debatten mellom fagmiljøer og kommer med påstander de ikke kjenner seg igjen i. Til det siste først: Jeg er mer opptatt av hva innsenderen, og andre mødre og fedre i lignende situasjoner, kjenner seg igjen i. Og det svært mange av dem forteller om, er nettopp at de ikke kommer noen vei i hjelpeapparatet, og at de ikke opplever å bli møtt med forståelse og engasjement. Ikke minst hvis de bruker uttrykk som foreldrefremmedgjøring. Det er åpenbart et begrep – og fenomen, som vekker berøringsangst hos mange psykologer og familieterapeuter.

Jeg har for øvrig flere ganger tatt initiativ til faglig debatt om når det gir mening å snakke om foreldrefremmedgjøring, og når det absolutt ikke er et hensiktsmessig perspektiv – senest på et internasjonalt ekspertseminar i Oslo i august – nettopp for å motvirke polarisering og skape dialog og felles forståelse rundt disse tragiske familiekonfliktene. Men svært få fra Bufetat synes å være interessert i å delta i en slik dialog. Med noen få hederlige unntak glimret i alle fall tjenesten med sitt fravær på dette seminaret. Men kanskje har innlegget i A-magasinet bidratt til å endre på berøringsangsten? Det vil i så fall gi håp til mange fortvilte foreldre der ute.

Frode Thuen, professor i psykologi, Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen på Vestlandet

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.