Debatt

Det er uverdig å manipulere historien om hjemmefronten og jødene | Mats Tangestuen

  • Mats Tangestuen
    Mats Tangestuen
    Historiker og faglig leder, Jødisk Museum i Oslo
Forfatter Marte Michelet foran den jødiske gravlunden ved Sofienbergparken.

Marte Michelets omgang med kildene: selektiv kildeutvelgelse, feilsitering og kutting i sitater.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Marte Michelet er fortsatt sjokkert over at uttrykket «sitatfusk» er trukket inn i debatten om hennes bok Hva visste hjemmefronten?

Sitatfusk er en fellesbetegnelse for bevisst eller ubevisst feilgjengivelse av sitater og kilder – der feilgjengivelsen har som funksjon å fremme tekstens budskap gjennom «ekstra» virkemidler. Også å ta med de deler av en kilde som støtter ens hypotese, men utelate det som svekker eller taler imot den, er ut fra forskningsmessig standard å anse som sitatfusk.

Mats Tangestuen er historiker og faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo.

Hva sa Alf Pettersen?

I sitt svar til meg i Aftenposten 2. desember bidrar Michelet med nok en feilsitering – symptomatisk nok for ytterligere å belegge sin negative vurdering av den tidligere politimannen Alf Pettersen. Pettersen er mannen som i redningsoperasjonen Carl Fredriksens Transport ledet hver eneste flyktningtransport med to lastebiler til svenskegrensen, fra slutten av november 1942 til og med midten av januar 1943. Majoriteten av flyktningene skjult på lasteplanet, var jøder i ulike aldre.

Michelet forsøker å male et bilde av Alf Pettersen som en som gikk inn i flyktningtrafikken med et klart profittmotiv. Hun insinuerer at han sluttet i politiet «for å kjøre flyktninger for penger» (s. 243). Michelet mener det er en myte at Pettersen kviet seg for å påta seg storaksjonen til svenskegrensen da han ble beordret til det av sentrale hjemmefront-folk.

Carl Fredriksens Transport var kodenavnet til en flyktningeoperasjon under andre verdenskrig. Bildet viser fluktruten som ble brukt inn i Sverige.

Men som både Ragnar Ulstein, Hilde Vesaas og undertegnede har formidlet, fryktet Pettersen for helsetilstanden til sin kone dersom han skulle gå for fullt inn i det livsfarlige arbeidet. Hun var gravid og ikke frisk. I Aftenposten-kronikken skriver Michelet: «Det Pettersen sier om graviditeten, i den kilden vi alle har brukt, er dette: … Og kona var gravid da – hun fødte den 15. mars og jeg hadde sagt til henne at jeg skulle ut å kjøre.»

Når ett eneste intervju og små detaljer brukes til å diskreditere Alf Pettersen og de som har skrevet om ham, burde Michelet brydd seg med å høre på lydfilen. Pettersen sier faktisk: « … Jeg hadde sagt til henne at jeg skulle slutte å kjøre», ikke «ut og kjøre» som Michelet skriver i kronikken. Alf Pettersen var med andre ord ikke hissig på å gå inn i dette arbeidet, slik Michelet vil ha det til. I boken benekter dessuten forfatteren at Pettersen overhodet nevner sin kones graviditet i dette intervjuet.

Devaluering av kilder

Et annet eksempel er Michelets utlegning av Ragnar Ulsteins intervju med politimannen Johan Fredrik Myklebust (side 318). Om sitt arbeid i Fremmedpolitiet i Oslo sier Myklebust blant annet: « … Vi var vant med bare lykkelige forhold her så de (her skriver Michelet i stedet «vi») kunne ikke tro at de ville umake seg med å sende dem nedover.»

Det innskrevne vi-et gjør at Michelet får det til at det er Myklebust og hans kolleger som gjør denne vurderingen, og ikke jødene selv, slik Myklebust forteller. Michelet finner det derfor «paradoksalt og selvmotsigende» at Myklebust hjalp den jødiske familien Hersson å flykte. Hun opplyser også at Myklebust ble innkalt til å delta i arrestasjonene av jøder, men utelater å nevne at han faktisk unndro seg deltagelse.

I smått og stort gjør Michelet alt for å devaluere denne kilden. Det er nettopp her vi finner opptakten til det Michelet omtaler som «legenden om politivarslingen».

Michelet påstår det ikke finnes noen sikre kilder på at politifolk varslet før storaksjonene mot jødene 26. oktober og 26. november. Dessverre har hun ikke tatt seg bryet med å gå inn i de jødiske kildene. I «Husk oss»-utstillingen i Jødisk Museum er femten personer som flyktet som barn og unge intervjuet. Ni av disse forteller at familien ble varslet av politimenn.

Historie i fri flyt

Slik Michelet har valgt å omgås kildene, med selektiv kildeutvelgelse, feilsitering, kutting i sitater m.m., kan et historisk materiale benyttes til å konstruere akkurat den historien man måtte ønske, gjerne belagt med 1200 fotnoter.

Det er mulig å skrive en historie om at motstandsbevegelsen gjorde alt som sto i deres makt, eller en historie om at jødene hadde seg selv å takke, eller at alle sviktet totalt. En slik manipulativ omgang med kildene er ikke denne historien verdig.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Holocaust
  2. Andre verdenskrig
  3. Krigshistorie