Debatt

Kort sagt, fredag 14. desember

  • Debattredaksjonen

Norske kvinner må føde flere barn. En presisering om Gunnar Sønsteby i debatten om Marte Michelets bok. Reindrift på Finnmarksvidda. Energiministeren om norsk gass. Inga Marte Thorkildsen om gratis aktivitetsskole. Og Kjønnsroller. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Å føde nok barn er kvinnens viktigste oppgave i samfunnet!

I Aftenposten den 3. desember karakteriserte politisk redaktør Trine Eilertsen KrFs familiepolitikk som familiepopulisme. Hun nevner likevel at siden Norge trenger flere barn, kan tiltak rettet mot barnefamilier være viktige.

Selv om Eilertsen erkjenner at Norge trenger flere barn, har hun åpenbart ikke forstått hvor alvorlig den lave fødselsraten er. For at befolkningen skal opprettholdes, må en kvinne føde minst 2,1 barn. Hvis for mange kvinner ikke gjør det, må de andre kvinnene føde vesentlig flere barn, en utvikling som av samfunnsmessige grunner ikke vil være bra. Å føde nok barn er derfor uten tvil kvinnens viktigste oppgave i samfunnet!

I Norge føder nå kvinner i snitt bare 1,6 barn. Hvis denne fødselsraten fortsetter i to til tre generasjoner til, vil befolkningen minke med ca. 35 %, fra vel 5 millioner til vel 3 millioner, med enorme konsekvenser for samfunnet.

Vi vet ikke om den lave fødselsraten skyldes miljøpåvirkning med dårlig sæd- eller eggkvalitet, eller prioritering av utdanning og karriere. Det er derfor viktig med tiltak som stimulerer kvinner til å få barn før- eller i starten av utdannelsen, noe den økte engangsstøtten kan bidra til.

Det er bra at politiske partier nå prioriterer barnefamiliene og at regjeringen synes å ha forstått problemets alvor. De bør møtes med positivitet og ikke med beskyldninger om familiepopulisme.

Dag Bratlid, professor emeritus, barnelege


Hva visste Hjemmefronten? En presisering.

I sin artikkel «Farlige fortellinger som deler offentligheten i to», i Aftenposten søndag 9. desember, skriver professor Einar Lie mellom annet følgende i forbindelse med utsagnet fra Gunnar Sønsteby om at han kjente til aksjonen mot jødene tre måneder i forveien:

«For Michelets tema er det for eksempel interessant at kjente kilder som sier at Gunnar Sønsteby skal ha visst om varslene om jødeutryddelsen, ikke har vært diskutert i tidligere fremstillinger.»

Jeg vil i den forbindelse henlede Einar Lies oppmerksomhet på min artikkel «Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donau-deportasjonen?» i Samtiden nr. 1, 2015, side 106–121. På side 115 refererer jeg til Sønstebys utsagn, for første gang i det offentlig rom, så vidt jeg vet. Det er referert til min artikkel flere ganger i hennes bok, og den er særlig omtalt på side 345. Marte Michelet har utdypet og i en meget velskrevet form behandlet flere av de spørsmål som behandles i min artikkel.

Min fremstilling utløste ingen debatt i 2015, den gikk kanskje under radaren som det heter. Marte Michelets bok viser hvilken betydning sakprosa har i forbindelse med historieskrivning, den har sannelig ikke gått under radaren.

Christopher S. Harper, historiker og jurist


Reindrift, bærekraft og felles ansvar

Jovsset Anta Sara vil ikke kutte i reinflokken sin, men også han må ta ansvar for en bærekraftig næring. Sara gikk til sak mot staten og tapte i Høyesterett. Han har fått stor oppmerksomhet, men i strømmen av mediesaker med sterkt individfokus er det lett å glemme det store bildet.

På 1990-tallet kom det rapporter om overbeiting og altfor mange rein på Finnmarksvidda. Noe måtte gjøres. Reindriftsstyret, med representanter fra både næringen og staten, vedtok øvre reintall for beitedistriktene. Målet var nok beite, sunne dyr og god lønnsomhet.

I 2013 fikk 231 driftsfellesskap pålegg om kutt i reinflokkene. 230 av dem har rettet seg etter kravet. Jovsset Ante Sara valgte å gå rettens vei. Etter at han tapte i Høyesterett, krever vi at han nå innfrir kravet fra 2013 om å redusere fra 116 til 75 rein.

Reintallet i Finnmark er redusert med 40.000 dyr på seks år. Det er all grunn til å ha respekt for en næring som har tatt et så stort felles ansvar. Det har ikke vært smertefritt, men de har gjort det. Nå må også Jovsset Ante Sara gjøre sitt.

Jørn Rolfsen, adm. direktør, Landbruksdirektoratet og Liv Berit Hætta, direktør, avdeling reindrift, Landbruksdirektoratet


Europa trenger norsk gass

Haakon Riekeles hevder i Aftenposten 5. desember at Norge overvurderer EUs fremtidige behov for norsk gass.

Mange faktorer påvirker hvor mye gass Norge vil levere til Europa tiår frem i tid. EUs egne scenarioer viser at de trenger nesten like mye gass i 2030 som i dag. Samtidig faller egenproduksjonen av gass. Dermed vil importen øke.

Hvilke teknologier som vinner frem på lang sikt i et klimanøytralt Europa, vet vi ikke i dag. Fangst og lagring av CO₂ trekkes ofte frem. Det samme gjelder hydrogen produsert fra naturgass.
EU bruker fortsatt mye kull for å produsere strøm. Kull har langt høyere utslipp enn gass. Sol og vind øker kraftig. Det er veldig bra, men pålitelige tilleggsløsninger vil være helt nødvendige fordi strømproduksjonen fra sol og vind varierer etter døgnet og etter været. Gass er en tilgjengelig, rimelig og utslippsvennlig løsning.

Norsk gass er svært konkurransedyktig. Jeg opplever at alle land som bruker den, ønsker seg mer gass fra Norge. Vår gasseksport i dag begrenses ikke av markedet, men av ressursene tilgjengelig. Dette gjør at jeg ikke er bekymret for fremtiden til norsk gass.

Kjell-Børge Freiberg (Frp), olje- og energiminister


Høyre øker forskjellene

Høyre går i Aftenposten 12. desember til angrep på byrådets store barnereform: gratis aktivitetsskole (AKS). 12.000 barn skal miste tilbudet og to tredjedeler av kostnadene kuttes. Pengene skal de i stedet bruke på å la noen av Oslos rikeste mennesker få slippe eiendomsskatt. Det er urettferdig og dårlig gjort mot barna.

Oslo er ikke en billig by å leve i. Du kan bo i Oslo og ha relativt høy inntekt, men allikevel ha dårlig råd. Høyres forslag innebærer at tusenvis av barnefamilier, også aleneforsørgere, får en ekstraregning på 22.000 kroner pr. barn. Da blir AKS igjen en betydelig økonomisk utgift og en «luksus» mange ikke kan unne seg når det kniper økonomisk.

Når mange familier må prioritere AKS bort, betyr det at barn stenges ute fra fellesskapet, leken og læringen. AKS er blitt stadig viktigere med årene, ettersom kvaliteten blir bedre. Med gratis AKS har mange tusen oslobarn fått 50 timer mer i måneden til lek, læring, språktrening og sosial utvikling. Mang en rektor og sosiallærer har sagt det samme: «Dette betyr alt!».

Vi trenger ikke økte skiller blant barn og barnefamilier i vår by. Vi trenger mindre ulikhet, likere muligheter, mer inkludering og en skikkelig innsats for å løfte hvert eneste barn. Høyres politikk går baklengs inn i fremtiden. Vi håper de ikke får mulighet til å gjennomføre politikken sin, og vi lover å gi dem en real valgkamp.

Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap


Kjønnsrolleforventingar alle taper på

I debatten mellom Pål Kraft (Aftenposten 9. desember) og Øystein Gullvåg Holter (Aftenposten 3. desember) vert høvesvis biologiske og diskriminerande forhold trekt fram for å forklare kjønnsforskjellar i arbeidslivet. Begge fell for einsidig vinkling av kjønnsforskjellar, og det er difor nødvendig for debatten å trekke inn biososiale forhold (1).

Rolleteori

Rollefordelinga mellom menn og kvinner er utvilsamt påverka av biologiske forhold. Dei fleste samfunn har hatt ei tradisjonell inndeling der kvinner, fordi dei kan få barn, har stått for hus og heim. Menn, fordi dei er fysisk sterkare, har stått for andre roller utanfor heimen.

Biologi har vore med å forme fordeling i arbeidsmarknaden, men det er gjennom arbeidsfordelinga at ein har skapt forventingar om kjønnsroller. Sosialisering fører til at både menn og kvinner generelt vel å leve opp til kjønnsrolleforventingar, som igjen støtter under fordelinga i arbeidslivet.

Kjønnsroller fører til stereotypiar

Forsking (2) viser at jenter generelt gjer det betre enn gutar på skulen, men samstundes vert dei møtt med ulike forventingar.

Éi av desse forventingane er at jenter må arbeide hardare for å gjere det like godt som gutar i matematikk (3). Dette rammar urettvist begge kjønn. For jenter fører det i større grad til negative tankar om eigne prestasjonar i matematikk, uavhengig av prestasjonsnivå. For gutane vert det ei forventing om at matematikk er noko ein kan eller ikkje kan.

Dette fører til at gutar er overrepresenterte både blant dei beste, men òg blant dei som fell frå (2). Kjønnsrolleforventingar påverkar altså matematisk sjølvkonsept, noko som er vist å vere ein av dei viktigaste føresetnadane for framtidig satsing på STEM-fag (4).

Delt arbeidsliv forsterkar kjønnsroller

I lys av dette blir det relevant å trekke inn kjønnskvotering for profesjonsstudiet i psykologi. Eit stadig meir delt arbeidsliv, der kvinner i hovudsak er psykologar, vil forsterke rolleforventingane om at psykologi er eit kvinneyrke. Dette taper alle på.

Øystein Olav Skaar, stipendiat i psykologi, Universitetet i Oslo

Kilder:

1. Wood, W., & Eagly, A. H. (2002). A cross-cultural analysis of the behavior of women and men: Implications for the origins of sex differences. Psychological Bulletin, 128(5), 699–727. https://doi.org/10.1037/0033-2909.128.5.699

2. Cimpian, J. R., Lubienski, S. T., Timmer, J. D., Makowski, M. B., & Miller, E. K. (2016). Have Gender Gaps in Math Closed? Achievement, Teacher Perceptions, and Learning Behaviors Across Two ECLS-K Cohorts. AERA Open, 2(4), 233285841667361. https://doi.org/10.1177/2332858416673617

3. Robinson-Cimpian, J. P., Lubienski, S. T., Ganley, C. M., & Copur-Gencturk, Y. (2014). Teachers’ perceptions of students’ mathematics proficiency may exacerbate early gender gaps in achievement. Developmental Psychology, 50(4), 1262–1281. https://doi.org/10.1037/a0035073

4. Eccles, J. S., & Wang, M.-T. (2016). What motivates females and males to pursue careers in mathematics and science? International Journal of Behavioral Development, 40(2), 100–106. https://doi.org/10.1177/0165025415616201


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Samer
  3. Norsk olje og gass