Debatt

Kort sagt, fredag 28. september

  • Debattredaksjonen

Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torgersen på sykkeltur

I Aftenposten 23. september 2018 skriv advokat Cato Schiøtz om oppattaking av Torgersen-saka og peikar på ting som kan vera vurdert feil av lagmannsretten.

Vi var 30 juridiske studentar som fekk høve til å vera tilstades i lagmannsretten og fylgja Torgersen saka då den var opp i 1958. Vi fekk også vera tilstades når retten vart lukka for andre.

Eg minnest at det var eit vitne som fortalte i lagmannsretten at han gjekk i Skippergata denne kvelden og såg Torgersen koma syklande ut frå det aktuelle portromet, svinga ut i gata og sykla rett forbi han. Vitnet sa, så vidt eg hugsar, at han kjente Torgersen. Torgersen reagerte så sterkt på dette vitneprovet at han hoppa opp ut av tiltaleboksen, tok tak i ein stol og skulle til å slå vitnet med stolen då lagmannen ropa: «Legg ham i jern» og Torgersen vart overmanna.

I si forklaring fortalte Torgersen at han var i lag med ei jente denne kvelden og hadde sykla med henne på stonga. Jenta var tilstades i retten og sykkelen vart vist fram. Det var ein liten sykkel og ei stor jente. Dette skulle etter aktoratet si meining vise at det var lite truleg at Torgersen hadde vore på sykkeltur i lag med denne jenta.

For ein tilhøyrar i lagmannsretten syntes dette å svekke Torgersen sin forklaring. Eg undrast på om dette er med i gjenopptakingskravet, og i tilfelle korleis det er handtert.

Sverre Thune

Pensjonert høysterettsadvokat


Ikke glem de unge!

«Nå er det gull som gjelder», sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til Aftenposten 19. september. Da må morgendagens forskere få en rettferdig sjanse til å etablere seg blant verdens beste.

Forskningsrådet og flere europeiske søsterorganisasjoner har laget plan S. Den krever åpen tilgang til alle artikler fra forskningen de finansierer fra 2020.
Publikasjonskanalene er i dag inndelt i forskjellige nivåer. De 20 prosent beste utgjør nivå 2. Mitt fagfelt, statistikk, har tolv nivå 2-tidsskrifter. Ingen av disse tilfredsstiller «gold-open access» under plan S.

Evalueringer viser at norske forskere er lite mobile. Forskningsrådet har de siste årene klokelig støttet de yngste forskerne i å få internasjonal erfaring, men for å bygge opp et internasjonalt nettverk er det viktig at de unge kan publisere i de beste tidsskriftene.

En overgangsordning med unntak fra plan S må gi de yngste forskerne muligheten til å vise hvor flinke de er i den harde konkurransen med verdens forskerelite.

Thordis Thorarinsdottir
Forskningsleder, Norsk Regnesentral


Mindre frafall på videregående i Oslo-skolen?

I en kronikk hvor direktøren for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, roses i sterke ordelag, skriver Lasse Skogvold Isaksen, førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU: «Flere elever i Oslo gjennomfører videregående enn i de fleste steder i landet, til tross for at det er en kommune med vesentlig større sosial ulikhet utenfor klasserommet enn i andre byer i Norge.»
Når man sammenligner med resten av landet, bør man imidlertid trekke inn følgende: I Oslo går omtrent 70 prosent av elevene på studieforberedende linje, 30 prosent på yrkesfaglig linje. I resten av landet er fordelingen omtrent 50–50. Frafallet på studieforberedende linje er markert lavere enn på yrkesfaglig linje. Det gjelder både i Oslo og resten av landet.

Sammenligner man imidlertid frafallet fordelt på de to linjene, er frafallet i Oslo noe større både på studieforberedende og yrkesfaglig studieretning, sammenlignet med hele landet. Men siden Oslo har langt flere elever på studieforberedende linje, kommer byen bedre ut når man beregner resultatene fra videregående samlet.

Det er følgelig ikke grunnlag for påstandene fra Isaksen om at Oslo-skolen er bedre til å få elevene gjennom videregående skole.

Odd E. Rambøl

Sosiolog


Uetisk å banalisere hiv

Aftenpostens Ingeborg Sennesets «folkeopplysning» om influensa og hiv har ikke dekning.

I mandagens avis oppfordrer Senneset leserne til å vaksinere seg mot influensa. Det gjør hun rett i. Men å sammenligne trusselen fra influensa og hiv er både meningsløst og uetisk.
Hiv er ikke «lett å behandle», som Senneset hevder. Det er en alvorlig sykdom, som innebærer å være avhengig av enorme mengder medisiner resten av livet, i tillegg til å leve med stigma. Det er snarere et privilegium å få behandling: hele 47 prosent av hivpositive i verden har ikke tilgang på medisinene, blant annet fordi de er for dyre.
Hiv er heller ikke «lite smittsomt». Det stemmer i Norge, men globalt er det 36,7 millioner hivpositive, og hele 1,8 millioner mennesker er blitt smittet bare det siste året.
«Vanlig» influensa kan være farlig for risikogrupper, men folk flest blir oftest bedre etter en uke. En mer aggressiv form for influensa er skremmende fordi den kan ramme unge, friske mennesker. Men det er uvisst når, eller om, en slik epidemi kommer. Derimot er hiv fortsatt i dag et enormt globalt problem.

Antoine de Bengy Puyvallée, forsker

Katerini Storeng, førsteamenuensis

Senter for Utvikling og Miljø, Universitet i Oslo


Maleren Mehren

Forfattere, og spesielt poeter, blir fort glemt etter sin død – om de ikke var populære i mer folkelig forstand. Stein Mehren er selvsagt fortsatt høyt verdsatt i litterære kretser, men de unge vet knapt hvem han er. Mye skyldes at han de siste ti årene, før sin død i 2017, var alvorlig syk, med dalende kjendisfaktor. Men han forbedret sine dikt helt til det siste, trykket opp i stadig nye opplag, takket være sitt sjenerøse forlag Aschehoug, eller som han selv ironiserte: William (Nygaard) er nok grundig lei av meg.

Nå dukker han høyst levende opp igjen, som maler, i en minne- og salgsutstilling i galleri GULDEN Kunstverk nord for Drammen. Denne siden av Stein er enda mindre kjent blant de yngre, til tross for flere utstillinger. Steins bilder ble i såkalt kunstfaglige kretser oppfattet mer som aparte innslag av en dikter – enn «kunst». Derfor hopper de antagelig også over denne utstillingen.

Det er synd for den allmenne kunstinteressen. Frans Widerberg sa en gang: Stein er så dyktig med farger. Det overgår det meste av alt det andre etablerte, nonfigurative. Det bekrefter gjensynet i Galleri Gulden. Hans bruk av farger er treffsikre visualiseringer av medfølgende enkle tekster. Noen uten titler, men spennende komposisjonelt, og vakre. Steins maleriske behov startet først i moden alder med å illustrere egne dikt, før han slo til på store lerreter. 50 av hans akrylbilder er nå utstilt i galleri Gulden Kunstverk, en opplevelse det er verdt å få med seg.

Didrik Hvoslef-Eide


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 22. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 21. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 20. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 19. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 18. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 17. januar