Hvorfor jeg valgte å bli prostituert

Jeg elsker å kunne gi menn en god opplevelse og samtidig kunne tjene penger på det. Gjensidig vinn-vinn, hva er vel bedre enn det?

Jeg er en norsk prostituert i 20-årene som ønsker å komme med et motsvar til Tanja Rahms blogginnlegg.

«Det finnes ikke snille kunder. Det finnes kun kunder som bekrefter kvinners negative syn på seg selv », skriver hun.

Jeg synes Rahm er i overkant generaliserende og dømmende. Det er riktignok sine erfaringer og følelser hun skriver om, men dette blir for svakt. Jeg har, i likhet med de fleste andre kolleger jeg kjenner, ikke et negativt syn på meg selv, snarere tvert imot.

— Bevisst valg

Jeg setter min ære og stolthet i jobben min, og jeg elsker den - ellers hadde jeg da strengt tatt funnet noe annet å gjøre. Jeg er fra en ressurssterk familie, og jeg har hverken opplevd omsorgssvikt, seksuelle overgrep eller rusmisbruk. Jeg har ingen psykiske problemer og har heller aldri hatt det. Jeg er frisk, sunn og meget oppegående.

Jeg har hatt alle muligheter et menneske kan ha i denne verden, så hvordan i all verden endte jeg opp som hore?

Jeg har tatt et bevisst valg og er veldig oppmerksom på konsekvensene som kan komme senere. Jeg bruker ikke denne jobben som symptomdemping, medisinering eller bekreftelse på min egen selvforakt, slik Rahm så bastant påstår at vi horer gjør. Man er avhengig av å ha de rette motivene for å starte med sexarbeid for å kunne ha positivt utbytte av det.

Sex, ikke kjærlighet

Det nytter ikke å ha en slik bakgrunn som Rahm hevder å ha på sin blogg, og tro at alt skal gå bra - da er man nemlig dømt til å få negative ettervirkninger, slik en tydelig leser mellom linjene i hennes blogginnlegg at hun lider under. Bitterhet og anger er dessverre en konsekvens av å selge sex ut ifra hennes bakgrunn og fortid.

Det er også på grunn av innlegg som hennes at Ola Nordmann tror at sexarbeid er utelukkende skadelig for oss jenter - dette er også det folk flest velger å tro. Nyte sexsalg? Det går jo ikke an. Jeg skal fortelle dere akkurat hvorfor jeg har tatt mitt valg – og hvordan jeg opplever horekundene.

Først og fremst så nyter jeg sex i alle former. Sex er naturlig og har nødvendigvis ikke noe med kjærlighet å gjøre – for meg.

Jeg har friheten til å gjøre akkurat som jeg vil, når jeg vil og å treffe akkurat hvem jeg vil. Jeg er en ekte hore, og jeg nyter det. Ikke én gang har jeg opplevd å ha det ubehagelig på jobb. Jeg ligger ikke og tenker på hva jeg skal ha til middag. Kundene ønsker at jeg har det greit på jobb, og absolutt alle er svært så hensynsfulle. Jeg ønsker å gi kunden min en fin opplevelse – fordi alle fortjener seksualitet.

Gjensidig vinn-vinn

Min gjennomsnittskunde er 40-50 år, har en administrativ ledende stilling og søker nærhet eller noe spesielt de ikke får hjemme. 80 prosent av kundene mine er gift, og 10 prosent av dem er lykkelig gift. Noen har syke ektefeller, men de fleste opplever at sexlivet har stått på stedet hvil i flere år.

Jeg spør nemlig. Jeg bryr meg om kunden min, fordi jeg har utelukkende positive opplevelser knyttet til mannlige relasjoner, både fra tidligere og via min jobb som prostituert.

Jeg elsker menn og har det bra når kunden har det bra. Jeg elsker å kunne gi dem en god opplevelse og samtidig kunne tjene penger på det. Gjensidig vinn-vinn, hva er vel bedre enn det? Kundene mine respekterer meg i aller høyeste grad og setter seg inn i mine tjenester og mine grenser. De viser takknemlighet som jeg setter umåtelig stor pris på.

Gjensidig respekt er grunnmuren i et hore-kunde-forhold, og noe jeg føler på hver dag.

Alle mine erfaringer etter to år i yrket er totalt forskjellig fra Rahms skildringer. Hennes beskrivelser av horekunder kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Alle har et filter vi betrakter verden utfra. Det er ikke forskjell på horekundene, men hvordan vi ser på dem – og derfor er det så tydelig at enkelte mennesker bør holde seg langt unna salg av seksuelle tjenester.

De er en far, bror, ektefelle, venn

Jeg kjenner meg selv så godt at jeg hadde skiftet jobb dersom jeg hadde begynt å få negative følelser for mitt arbeid. Det å være oppmerksom på egne reaksjoner og tankemønstre er essensielt i en såpass intim og krevende jobb. Ikke alle klarer å gjenkjenne tidlige tegn på etterskader, og det er forferdelig trist. Man skal ha en meget sterk psyke og være trygg på seg selv og egen selvfølelse for å komme seg gjennom det i god behold, noe jeg så absolutt føler at jeg har.

Jeg anser Rahms blogginnlegg for å være krenkende, trakasserende og endimensjonalt i fremstillingen av den klassiske horekunden, og jeg vil ha meg frabedt at hennes innlegg skal være representativt for samfunnets syn på sine egne borgere.

Avslutningsvis ønsker jeg å minne dere på at disse «syke horekundene» er deres far, deres bror, deres ektefelle, deres venn og kollega, som alle har én ting til felles – det grunnleggende behovet for intimitet og seksualitet. Aftenposten kjenner innleggforfatterens identitet og har godkjent innlegget for anonym publisering.