Deltid er både struktur og kultur | Anne-Kari Bratten

Noen sykehus betaler 4000 kroner i tillegg til lønn for en ekstra arbeidshelg. Slike stunt bidrar ikke til en heltidskultur.

Forskerne Kari Ingstad og Nina Amble ga i Aftenposten 25. januar sin oppskrift på hvordan man skal skape heltidskultur i helse- og omsorgssektoren. De avlegger også undertegnede en visitt i innlegget. Blant annet slår de feilaktig fast at jeg særlig siktet til sykepleiere da jeg i Dagens Næringsliv for en tid siden viste til at Statistisk sentralbyrå har funnet at ca. 1/3 av deltidsarbeidende kvinner hverken oppgir omsorgsoppgaver, dårlig helse eller utdanning som årsak for sitt deltidsvalg.

Disse hadde vi trengt mer til stede i arbeidslivet, og min henvisning var til kvinner generelt.

Få ønsker høyere stillingsbrøk

Deretter forutsetter Amble og Ingstad at jeg ikke er kjent med at det er innslag av såkalt ufrivillig deltid i helsesektoren og oppfordrer meg til å bidra til en heltidskultur gjennom å tilby høyere lønn for å få flere til å jobbe helg.

Statistisk sentralbyrå dokumenterer at bare ca. 10 prosent av de deltidsansatte ønsker høyere stillingsbrøk, og ifølge Skift/turnusutvalget får de fleste den stillingsprosenten de ønsker innen seks-åtte måneder.

Dessverre foretrekker flere kvinner enn menn deltid, og for hver gang en kvinne går ned i deltid, trengs en ny deltidsansatt for å fylle stillingen. Å få flere i heltid er både et strukturelt og et kulturelt spørsmål.

Stuntbasert langtidsplanlegging

• Spekter-direktørens deltidsutspill skaper reaksjoner: - Kjenner ingen som jobber deltid for å shoppe

Noen sykehus betaler allerede i dag 4000 kroner i tillegg til lønn for en ekstra arbeidshelg. Slike stunt kan løse et akutt bemanningsproblem og sikre kompetent personell på vakt. Men man kan ikke drive stuntbasert langtidsplanlegging basert på frivillighet og tro at det skaper en heltidskultur.
Utvalg etter utvalg har slått fast at organiseringen av helgearbeidet er det største hinderet for å få mer heltid.

Som Amble og Ingstad er godt kjent med, åpner arbeidsmiljøloven for mye mer helgearbeid enn det som praktiseres i dag. Heller ikke tariffavtalene begrenser helgearbeidet, men likevel krever fagforeningene at det kun skal jobbes hver tredje helg. Dersom dette ikke innfris, nekter fagforeningen å godkjenne for eksempel gjennomsnittsberegning av arbeidstiden – en ordning som er nødvendig for å få driften til å gå rundt, men som i dag krever avtale med tillitsvalgte. Arbeidsgiver har dermed ikke andre valg enn å innfri kravene fra fagforeningene, og behovet for deltidsstillinger forsterkes.

Arbeidsgiverne må ha siste ord

Ifølge Folkehelseinstituttet er det lavere overlevelse i sykehusene hvis man blir innlagt i helgene enn i ukedagene og oppgir mangel på kompetanse i nettopp helgene som en årsak. Vi har ikke en Sareptas krukke å hente penger eller helsepersonell opp av. Derfor må vi finne tiltak som kan gi oss mer og bedre helsetjenester for de pengene som bevilges til sektoren.

Det viktigste tiltaket for å sikre like høy kvalitet gjennom hele uken, er å gjennomføre det regjeringsoppnevnte Arbeidstidsutvalgets forslag om nye regler for skift/turnusarbeid. Arbeidsgiverne må ha siste ord når arbeidsplaner settes opp, selvsagt innenfor arbeidsmiljølovens regler og grenser for arbeidstid og i samarbeid med de tillitsvalgte. Det er best for kvalitet og kompetanse, og det vil kunne bidra til flere heltidsstillinger.

• Bratten til bladet Sykepleien: Sykepleiere kan ikke bruke tiden på café og Sats

• Les Joacim Lunds kommentar: Kanskje burde Spekter-direktøren flytte blikket fra CC Vest til Stovner senter?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.