Debatt

I kø for å jobbe

  • Hans Hjellemo

Etter syv år med den rødgrønne regjeringen vokser køen av funksjonshemmede som vil jobbe.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Til tross for en daglig debatt om hvordan vi skal øke arbeidsstyrken her i landet, regnes fortsatt ikke 80 000 funksjonshemmede med.

For funksjonshemmede har ikke avtalen om inkluderende arbeidsliv hatt noen verdi. For vi inkluderes ikke av noen. Nav vil ha funksjonshemmede på uføretrygd, fordi det er det enkleste. Kommunene vil detaljstyre funksjonshemmedes liv og behov fordi de mener å vite best, selv innenfor hjemmets fire vegger. Dermed blir vi værende der, utenfor en av samfunnets aller viktigste arenaer – arbeidslivet.

For oss funksjonshemmede er ikke avtalen om et inkluderende arbeidsliv verdt papiret den er skrevet på. Selv ikke arbeidsgiverforeningen Spekter nevner oss med et ord.

Derfor var det like greit å få innrømmelsen fra arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) om at Regjeringen har lidd nederlag i sine ytterst spede forsøk på å få flere funksjonshemmede i jobb.

Avtalen til tross, har andelen funksjonshemmede i jobb faktisk gått ned, ikke opp, i de ti årene vi har hatt IA-avtalen. Sannsynligheten for at mørketallene er store er så absolutt til stede. De færreste funksjonshemmede våger å oppgi i en jobbsøknad at de er funksjonshemmede, fordi det langtfra er noe sjakktrekk og absolutt ikke karrièrefremmende.

Dessverre er ikke forsøksordningen Anniken Huitfeldt lanserer mye å rope hurra for. Hun vil nemlig overføre trygd fra arbeidsvillige funksjonshemmede til arbeidsgiverne som en støtteordning for å få arbeidsgiverne på glid. Hennes forgjenger, tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap), forsøkte seg for et par år siden med såkalte smartjobber som gikk ut på å måke snø og smøre skolemat.

– Kvinners og innvandreres muligheter i arbeidslivet er bedret fordi det er blitt gjort til et verdi— og holdningsspørsmål. Nå må vi få funksjonshemmedes muligheten på dagsordenen, sier Anniken Huitfeldt til VG.

Vel og bra. Men hva i all verden er det for slags holdninger hun signaliserer? Ved å bruke trygd som støtteordning for arbeidsgivere som vil ansette funksjonshemmede signaliserer hun den holdningen som til alle tider har vært hovedårsaken til at funksjonshemmede er diskriminert bort fra samfunnets kanskje viktigste arena; at vi er annenrangs borgere det ikke skal stilles forventninger til.

Se på samvirket Uloba. Her har utviklingen av borgerstyrt personlig assistanse skapt en sunn bedrift hvor majoriteten av de ansatte er funksjonshemmet. Det får bedriften til fordi den selv har fjernet de samfunnsmessige hindrene som gjør oss funksjonshemmet.

  1. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Både politikere og arbeidsgivere bør ta et krafttak og presentere oss for tiltak som virker, og som ikke bare er politisk korrekt sandpåstrøing.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Hauglie vil ikke forlenge IA-avtalen slik den er i dag

  2. KOMMENTAR

    Selvsagt henger sykefravær også sammen med sykelønnsordning

  3. DEBATT

    Uførereformen har ikke ført til at flere jobber | Grete Crowo

  4. DEBATT

    Kort sagt | mandag 31. juli

  5. ØKONOMI

    Denne rekken med kvinnelige arbeidslivstopper er historisk

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 5. februar