Debatt

Kort sagt, fredag 31. august

  • Debattredaksjonen

Ny Eufemias gate?, kommunesammenslåing på dansk, nesespray som skal forebygge forkjølelse, sikring og tellekantsystemer mot røveri. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innleggsforfatteren skriver: Jeg har laget en enkel illustrasjon som viser Ring 1 gjennom Filipstad på taket av tunnelen for E-18, slik Plan-og bygningsetaten og Statens vegvesen vil at det skal bli.på Filipstad.

Ikke gjenta feilene på Filipstad !

Plan- og bygningsetaten og Statens vegvesen vil bygge en ny Dronning Eufemias gate på Filipstad. Det er en del av Filipstadplanen. Det skal gjøres ved å forlenge Operatunnelen, og er et svært krevende arbeid. Prislappen er foreløpig på 2,5 milliarder kroner.

For en slik voldsom investering skulle man tro at resultatet ville bli en trafikkstille bydel på Filipstad. Men nei. For oppå tunneltaket skal Ring 1 føres fram med tre kjørefelt i hver retning pluss kollektivfelt, sykkeltraseer og fortau. Ikke ulikt Dronning Eufemias gate i Bjørvika.

Nå begynner de negative erfaringene med denne løsningen i Bjørvika å bli såpass mange at det er grunn til å tenke seg om før feilene gjentas.

Vi ønsker trygge trafikkforhold på Filipstad. Nå må våre dyktigste planleggere på banen. Den planen for Filipstad som nå ligger til politisk behandling i Rådhuset er ikke god nok for Oslo.

Erik Karlsen, styreleder i Ruseløkka/Skillebekk beboerforening


Kommunesammenslåing og danskenes råtne banan

Joakim Lund forteller i Aftenposten 28. august hvordan kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland «banket på dører, spurte og grov» i regjeringskontorene i Danmark. I tillegg til interesse for danskenes innovative løsninger på kommunal side, som har gitt bedre tolketjenester og bedre tilbud til overvektige barn, så fremhever Lund kommunereformen som «den danske suksessoppskriften».

I store deler av landsbygda har reduksjonen til 98 kommuner langt fra vært noen suksess. Skoler, barnehager og biblioteker er lagt ned under sentraliseringen, og elevene må busses. Antallet politistasjoner er sterkt redusert og flyttet til byene, rådhusene og tekniske etater er borte eller lagt til nabokommuner, likeså legekontorer og sykehus. Bensinstasjoner stenger, og ofte blir det bare én matforretning igjen.

Denne nedbyggingen av servicefunksjoner fører til at småbyene forvitrer og visner. Ungdommen ser ingen fremtid og flytter til storbyene. Vi fikk en bekreftelse på dette under ferieturen til Sønderjylland i sommer, småbyene på landsbygda var nesten øde.

Danskene snakker om «Den råtne banan», fraflyttingsområdene fra Nord Jylland over Sønderjylland til Lolland-Falster og Bornholm. Jeg håper Monica Mæland også fikk høre denne historien, ikke bare hvordan det ser ut fra regjeringskontorene i København.

Arvid Ystad, sivilingeniør og faglitterær forfatter


Tvilsom Viiral-studie

Medisinsk direktør i Viiral AS, Hogne Vik, har svartmin kritikk av deres nesespraystudie:

1) Han påpeker at firmaet aldri har «benyttet konkrete tall» fra studien i sin markedsføring, og 2) han er uenig i min kritikk av den statistiske analysen.

Til det første: Min påstand var at studien er sentral i markedsføringen av sprayen. Jeg mener da både gjennom reklame, på nettsidene og i møte med mediene. Dessuten: Apotek1, som selger sprayen, hevder at «sjansene for å bli forkjølet reduseres». Apotekbransjen er vanligvis forsiktig med å fremme slike påstander uten belegg. De tror antagelig at studien gir dem ryggdekning.

Til det andre: Jeg kritiserte studien fordi hver eneste fraværsdag ble tillagt lik vekt, selv om det var de samme personene som sto for mange av fraværsdagene. Vik mener dette er en helt grei tilnærming fordi «i prinsippet er hver ny dag en ny mulighet til å gå på jobb». Det er som å si at å rekruttere 1000 personer til en studie og telle hvor mange som blir syke, er det samme som å rekruttere 10 personer og spørre 100 dager på rad om de er syke.

At «eksterne medisinske rådgivere» går god for en slik tilnærming, forbauser meg.

Atle Fretheim, fagdirektør, Folkehelseinstituttet


Hvem ivaretas i barnevernssaker?

Statsråd Linda Helleland (H) i Barne- og likestillingsdepartementet tror Norge er et foregangsland når det gjelder å beskytte barn og unge mot overgrep, og uttaler at barns rettigheter er like mye verdt som foreldrenes. Mon tro det. Gjennom flere hundre barnevernssaker i fylkesnemnder og domstoler er det min erfaring at barns interesser i å tilhøre sin «flokk», sin slekt, ikke blir godt nok ivaretatt.

Ofte opplever jeg at ressurssvake foreldre som strever med grensesetting, blir fratatt barna. Barna sendes deretter ut i en ørkesløs runddans til fosterforeldre etter fosterforeldre som ikke er genuint opptatt av barnet slik den biologiske familien var. Slike prosesser igangsettes ved departementets underliggende etater, som barnevern og fylkesnemnd. Først etter lang tid kan saken bringes inn for en uavhengig statsmakt: domstolene. Men da er saken så sementert gjennom diverse utredninger og vedtak, gjerne på flere hundre sider og forfattet av de organ som fratok foreldrene barnet, at det er svært vanskelig å få til tilbakeføring.

Det burde jo være slik i en rettsstat at et akuttvedtak om å fjerne et barn fra hjemmet straks og innen 48 timer, som i fengslingssaker, ble brakt inn for retten. Barne- og likestillingsdepartementet forhindrer en effektiv og rettferdig behandling ved barnevernssaker.

Erik Bryn Tvedt, advokat


Norsk kommunesektor er innovativ

Aftenpostens kommentator Joacim Lund tegner et dystert bilde av omstillings- og utviklingskraften i norske kommuner. KS’ innovasjonsbarometer for kommunal sektor viser heldigvis en annen virkelighet.

Innovasjonsbarometeret viser at 3 av 4 virksomheter har innført en eller flere innovasjoner i løpet av de to siste årene. Ikke bare tenkt på, eller planlagt, men faktisk gjennomført. Det satses på miljøriktige transportløsninger, grønne bygg, velferdsteknologiløsninger, digital skole og tjenesteinnovasjon.

Når en sammenligner innovasjonen i norske og danske kommuner finner en at danske og norske kommuner er like innovative. Innovasjon handler om nye måter å jobbe på, men også om å utvikle løsninger sammen med innbyggere og næringsliv. I EUs sammenligning på digitaliseringsområdet, ligger Norge foran Danmark på området offentlig sektor.

Norske kommuner lærer av hverandre, men ønsker å bli enda bedre. Derfor har KS etablert samstyringsmodeller og finansieringsmekanismer. I tillegg oppretter vi partnerskap for innovasjon for å hjelpe der den enkelte kommune blir for liten.

Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS


Livskraftige regioner, reell maktspredning

Aftenposten skriver i sin leder 23. august at «alle partier som ønsker maktspredning og et sterkere tredje nivå, (burde) engasjert seg for at løsningen skulle bli så god som mulig». Det er jeg enig i. Derfor er det synd at lederartikkelen baserer sin kritikk av Venstre på en feilaktig overskrift, ikke de uttalelsene jeg ga.
Venstre har nemlig ikke snudd i spørsmålet om sammenslåing av Troms og Finnmark. Det jeg ønsket å få frem, var at dersom et flertall på Stortinget skulle finne på å snu i det spørsmålet, vil det ha konsekvenser for hvilke oppgaver som kan overføres til disse fylkene.

Kjernen i Venstres engasjement for regionreformen er å desentralisere og spre makt og oppgaver. Gjennom en årrekke har gamle strukturer blitt brukt som unnskyldning for økt maktkonsentrasjon i hovedstaden. Den nye regioninndelingen åpner derimot døren for reell desentralisering av makt.
Viken, Agder, Trøndelag, Innlandet og Vestland er alle eksempler på at det er mulig å finne løsninger som tjener alle innbyggerne i de nye regionene. Alternativet vil medføre mer sentralisering av makt og mindre medbestemmelse for fylkene.
Oppgaveoverføringen er avgjørende for at reformen skal lykkes. Hagen-utvalget har levert sin anbefaling av oppgaver som bør flyttes fra statlig til fylkeskommunalt nivå.

Venstre i forventer at Hagen-utvalgets anbefaling får en grundig behandling i Stortinget, og at flertallet stiller seg bak en reell oppgaveoverføring til fylkene.

André N. Skjelstad, kommunalpolitisk talsperson for Venstre. Innlegget er skrevet i samarbeid med Venstres fylkesledere


Tellekantsystemet er et vern mot røveri, ikke en årsak

Rektor ved UiO, Svein Stølen, sier til Aftenposten at «det er på tide å diskutere det norske tellekantsystemet». Bakgrunnen er avisens avsløring av at 700 norske forskere har publisert i «røvertidsskrifter». Rektor ved Oslo Met, Curt Rice, slutter seg til og sier at den norske publiseringsindikatoren «er utvilsomt en del av årsaken».

Vi forstår ikke at indikatoren kan være årsak til problemet, når fellesnevneren for de 700 norske forskerne er at de ikke holdt seg til listen over godkjente tidsskrifter som er grunnlaget for indikatoren.

Vernet virker

Røvertidsskriftene har kommet sammen med overgangen til åpen tilgang og forfatterbetaling. Vi har fulgt veksten på nært hold, tidsskrift for tidsskrift, og forsøkt å verne norsk forskning mot røveri gjennom listen over godkjente kanaler. Vernet virker. Norske forskere utgjør to promille av dem som har publisert feil i Aftenpostens internasjonale undersøkelse. Men Norge står for syv promille av verdens forskning. Vi må være blant landene hvor problemet er minst.

Publiseringspresset i forskningen er internasjonalt og merkes særlig når forskere søker ekstern finansiering eller stillinger og opprykk. Presset er særlig stort i land med magre grunnbevilgninger. Norge er ikke blant disse landene. Her er problemet at en femtedel av norske forskere ikke publiserer. Dette er et større tap for samfunnet enn at under to prosent av forskerne betaler for å publisere i useriøse tidsskrifter

Støtter åpen tilgang

Vårt nasjonale utvalg, UHR-Publisering, har støttet overgangen til åpen publisering med flere konkrete forslag. Vi står også bak initiativet for å snu de nasjonale tidsskriftene i humaniora og samfunnsvitenskap til åpen tilgang. Samtidig ser vi en klar sammenheng mellom åpen tilgang, forfatterbetaling og røvertidsskrifter. Indikatoren et vern mot røveri, ikke en årsak.

Anne Kristine Børresen, dekan ved NTNU og leder av UHR-publisering (Det nasjonale publiseringsutvalget), Gunnar Sivertsen, forsker ved NIFU og rådgiver for samme utvalg, og Vidar Røeggen, seniorrådgiver i UHR

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Røverforskning
  3. Alternativ behandling
  4. Barne- og likestillingsdepartementet
  5. Trafikk
  6. Kommunesammenslåing

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 23. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 22. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 21. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 20. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 19. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 18. januar