Debatt

Kort sagt, tirsdag 29. januar

  • Debattredaksjonen

En pensjonert oljedirektørs håp for den nye regjeringen. Etterpåklokskap om jødeforfølgelsene. Hvorfor det grønne skiftet er så upopulært. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Politikere bør definere mål, ikke midlene

Norge har nå fått en flertallsregjering. Mitt håp er at regjeringen konsentrerer seg om å beskrive hva man skal oppnå, men unngår å definere midlene. Oljenæringen må selvsagt bidra til at vi når klimamålene.

Men kraft fra land er et tiltak som ikke nødvendigvis er løsningen på nasjonens klimautfordringer. Det er fristende å trekke parallell til utbyggingen av Troll-feltet, hvor selskapene ville produsere gassen og glemme det tynne, underliggende oljelaget. Olje- og energidepartementet sa nei, de ville at oljen skulle utvinnes. Politikerne blandet seg ikke inn og Hydro kom opp med den beste løsningen basert på horisontale brønner. Resultatet var at gassfeltet Troll ble til landets største oljefelt.

Myndighetene kunne altså begrenset seg til å si at de ikke tillater utslipp av klimagasser, men overlatt til næringen selv å finne ut hvordan. Kanskje er injeksjon av CO₂ noen ganger umulig. Da er kraft fra land kanskje eneste praktiske løsning. Men sørg nå i alle fall for at næringen utfordres i stedet for å hoppe på populistiske løsninger som kanskje er dårlige på lang sikt.

Arne Westeng, pensjonert oljedirektør


Vi må være etterpåkloke for å lære

Historiker Ole Kristian Grimnes skriver om jødeforfølgelsene i Aftenposten 24. januar.

Han tar feil. Det vi vurderer som umoralsk i 2019 var også umoralsk i 1942. Problemet er at så mange ikke så antisemittismen som umoralsk den gang. Likegyldigheten til en gruppe landsmenn, en foraktet minoritet, var også umoralsk. At noen/mange nedprioriterte å hjelpe jødiske flyktninger var en feil prioritering. At enkelte mener det var feil prioritering skyldes ikke manglende forståelse for dem som prioriterte. Vi argumenterer for at man burde ha gjort andre prioriteringer ut fra en annen moralitet.

At mange hadde moralske kompass som var forstyrret under krigen kan ikke bortforklares med at man er etterpåklok, ikke har forståelse for situasjonen den gang eller moralisme. Vi har faktisk en forpliktelse til å være etterpåkloke. Dersom vi ikke er det er vi i hvert fall dumme. Vi må være etterpåkloke for å lære. Alle historikere, forfattere og journalister skal hjelpe oss med læringen. Ikke tilsløre og unnskylde og bortforklare gale valg.

Ervin Kohn, forstander i DMT


Ikke rart at det grønne skiftet blir upopulært

«Hvorfor møter det grønne skiftet så stor motstand?» spør Wanvik og Haarstad den 18. januar. De er overrasket over motstanden mot bompenger og andre «grønne» grep. De hevder at reaksjonene på grønne avgifter virker «uforståelig» for forskere og politikere. I så fall bør mange legge øret mot bakken.

Frustrasjon over at livet blir vanskeligere og dyrere på grunn av «grønne» løsninger har ulmet i mange år. Grunnen er at det rammer sosialt og geografisk urettferdig. Selvsagt skaper det motstand når byrden av klimapolitikk faller tyngre på dem som er mest belastet fra før. Flate avgifter rammer like hardt uansett inntekt og bosted. Jeg er enig med kronikørene i én ting:

Hvis vi glemmer hvor mye omstillingen koster for disse gruppene, har ikke det grønne skiftet en sjanse. Begrepet «just transition» – rettferdig omstilling – er introdusert av internasjonal fagbevegelse i debatten. På klimatoppmøtet før jul underskrev 50 statsledere på en erklæring om «solidaritet og rettferdig omstilling». Begrepet må fylles med innhold og favne bredere enn omstilling i arbeidslivet. Den sosiale og geografiske dimensjonen må analyseres før man griper til lettvinte klimagrep. Det betyr mer differensierte løsninger i by og land, for fattig og rik.

Omstilling har en kostnad. Den kostnaden må fordeles rettferdig. Ellers er vi dømt til å tape i fellesskap.

Anne Beathe Tvinnereim, rådgiver, Agenda


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Klimapolitikk
  3. Jødehat
  4. Oljepolitikk