Debatt

Kort sagt, tirsdag 12. februar

  • Debattredaksjonen

Utslippskrav i oljeindustrien. Det omdiskuterte «Røkketårnet». NH90-helikoptrene. Barnesykehus . Ny T-banetunnel i Oslo. Sikkerhetsklarering i E-tjenesten. Antall byråkrater. Fengselsplasser. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Strenge utslippskrav til oljeindustrien

En artikkel i Aftenposten og Bergens Tidende hevder at myndighetene har tonet ned arbeidet med å redusere utslippene fra petroleumsnæringen fordi ordet «klima» ikke er eksplisitt nevnt i tildelingsbrevene til Oljedirektoratet. Dette er galt.

Regjeringen tok i forrige periode en større gjennomgang av tildelingsbrevene til alle etater for å sikre at de ble mest mulig målrettet. Oljedirektoratets oppgaver for oppfølging av klima ligger under helse, miljø og sikkerhet, der fokus på ytre miljø ligger fast.

Helt fra vi startet vår petroleumsvirksomhet har hensynet til det ytre miljø, inkludert klimautslipp, vært en integrert del av måten vi forvalter olje- og gassressursene våre. Disse hensynene blir ivaretatt i alle faser av virksomheten: Leting, utbygging, drift og avslutningen av et felt.

Virkemidlene i klimapolitikken

Petroleumsvirksomheten har i mange tiår vært underlagt streng virkemiddelbruk også når det gjelder utslipp til luft, inklusive utslipp av klimagasser. Gjennom denne politikken har vi unngått store utslipp.
Hovedvirkemidlene i klimapolitikken på norsk sokkel i dag er de økonomiske: CO₂-avgift og kvoteplikt. Det er klokt, fordi disse gir oljeselskapene kontinuerlig egeninteresse av å gjennomføre alle utslippsreduserende tiltak som har et rimelig kostnadsnivå. At den strenge virkemiddelbruken fungerer, vises ved at utslippene på norsk sokkel er vesentlig lavere pr. produsert enhet enn gjennomsnittet for oljeproduserende land.

Klimautfordringen er global i sin natur og må løses globalt. Vi har etablert et sett av virkemidler i Norge for å yte vårt bidrag. Som del av dette skal vi opprettholde vår strenge og effektive virkemiddelbruk rettet mot olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. En virkemiddelbruk som gjør at oljeselskapene bidrar til å redusere utslippene av klimagasser også fremover.

Kjell-Børge Freiberg, olje- og energiminister (Frp)


I Røkkes tjeneste

Arkitekt Thomas Thiis-Evensen spør i Aftenposten om han er «i loma på Røkke» og «kjøpt og betalt». Det er svært ladede metaforer. La oss heller si: Thiis-Evensen er i Røkkes tjeneste. Han beredt grunnen og vært PR-agent for «Røkketårnet», som svært mange av oss mener vil bli en stor ulykke.

Redegjørelsen fra Thiis-Evensen kommer etter at jeg i mitt innlegg etterspør opplysninger. Grunnen er at vi vil vite ståstedet til den som taler, hvilken fylking han tilhører, om han har spesielle lojalitetsbånd. Når Nina Jensen rykker ut og forsvarer «Røkketårnet», så vet vi at dette er hun ansatt for å gjøre. Vi vet hvor vi har henne. Med Thiis-Evensen trodde vi det stilte seg annerledes.

Det holder ikke å skjule seg bak «professor dr.philos..». Det holder ikke å si at «min rådgiverrolle er for øvrig kjent fra lokalaviser i Bærum i fjor, og premissene for konkurransen ble presentert i et offentlig møte 8. februar 2018». Det eneste redelige hadde vært om Thomas Thiis-Evensen i sitt helsides innlegg i Aftenposten hadde funnet plass til å si det som det er: I denne saken er jeg ikke en ubunden fagautoritet, jeg er i Røkkes tjeneste.

Ulf Grønvold, arkitekturhistoriker


Upresist om helikoptre

Aftenposten skriver i en omtale av den siste høringen om NH90-helikoptrene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at «tidligere forsvarssjef Sverre Diesen under andre del av høringen om NH90 hevdet at det i praksis ikke fantes alternativer til helikopteret, ut fra kravene som ble stilt. Samtidig slaktet han de samme kravene og konkluderte med at de samlet sett var nær umulige».

Det er en meget upresis gjengivelse av hva jeg sa under komitéhøringen. Jeg slaktet aldeles ikke kravene, og presiserte tvert imot at alle krav som ble stilt til både flyteevne, radarutrustning, avisingsutstyr og andre forhold var høyst berettiget, tatt i betraktning de mange rollene helikopteret skulle fylle.

Mitt poeng var og er at hvis man prøver å kombinere altfor mange ulike krav til funksjonalitet på samme enhetsplattform, blir dette teknisk for komplisert. Vinningen i form av besparelser ved enklere drift og vedlikehold av et enhetshelikopter går da opp i spinningen ved å måtte lage mange versjoner av den samme grunnmodellen.

Når man så i tillegg gir denne oppgaven til et ad hoc industrikonsortium bestående av fire forskjellige selskaper i like mange land, i stedet for å la to eller tre velrenommerte produsenter konkurrere om leveransen, bedriver man en risikosport. Men når vi sammen med andre land først hadde tatt et slikt valg, er det ren etterpåklokskap å tro at vi når som helst kunne hevet kontrakten og fått et annet, tilsvarende helikopter raskere og billigere noe annet sted.

Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef


Hvilket «barnesykehus» ønsker vi oss for fremtiden?

Professor Bjørg Marit Andersen insisterer i Aftenposten 7. februar på at «Barnesykehuset» på Ullevål må reetableres ved Ullevål. Hun kaller meg mot bedre vitende for «kreftlege». Jeg har jobbet som barnelege i over 30 år, blant annet ved Rikshospitalet, ved St. Olavs hospital, ved Ahus og (sic!) ved Ullevål. Hvis noen skulle lure: Andersen er professor i hygiene og smittevern.

Heller ikke denne gang klarer hun å sannsynliggjøre hvorfor det skal være til barnas beste at høyt spesialisert barnemedisin skal drives på to steder i adskilte avdelinger i Oslo. Tvert imot, å gå for en slik modell var den store feilen som ble gjort i 1990-årene da to flunkende nye barneavdelinger ble bygget parallelt på Ullevål og på Rikshospitalet. La oss ikke gå i samme fella!

Jeg oppfordrer Andersen til heller å bruke sin energi på å kjempe for en barne- og ungdomsklinikk i Oslo som blir stor nok til å møte de enorme utfordringer barnemedisinen står ovenfor de nærmeste årtier. Ikke deling og oppsplitting, men vyer, politisk mot og vilje, store arealer og økende ressurser. Vi må for all del unngå å havne i en situasjon der det totale tilbudet til barna blir nedskalert fordi en ny avdeling i utgangspunkt planlegges for liten!

Bernward Zeller, barnekreftlege, Barne- og Ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus


Lite konstruktiv tone om T-bane, Bergen og Oslo

I Aftenposten den 7. februar skriver Andreas Slettholm en kommentar om den potensielt potente debatten som venter Oslo, om hvor den nye T-banen skal legges. Til sammenligning bruker han Bergens bybane og furoren dens utvikling skapte i byrådet der.

Kommentaren er bra, men Slettholm tar på seg en underlig Oslo-patriotisk tone som jeg ikke forstår helt poenget med. Jeg er ikke bergenser, jeg bor selv i Oslo og er født og oppvokst ved Oslofjorden, allikevel smaker det en smule surt når Slettholm avslutter sin artikkel med «Hvis ikke kan det gå som i Bergen. Og vi kan bedre enn dem.»

Jeg aner et snev av humor her, men i dette langstrakte rike har vi allerede store nok problemer med forakt for hovedstaden og dens arrogante innbyggere som ikke bryr seg om resten av landet. Jeg tror det er svært lite konstruktivt når en flittig kommentator for Norges største avis tar denne tonen når den ikke engang behøves.

Emil Tjore, Oslo


Sikkerhetsklarering av ansatte i E-tjenesten

Regjeringen sendte et forslag til ny lov om Etterretningstjenesten på høring før jul. Stafo har kommet med et innspill, som Aftenposten har omtalt. Fagforeningen er udelt positive til at loven revideres, men de er kritiske til å lovfeste at ansatte i E-tjenesten som hovedregel skal være klarert for det strengeste nivået.

Når en person skal sikkerhetsklareres til det strengeste nivået, kan det gjennomføres personkontroll av nærstående personer, og det kan kreves ti års personhistorikk for ektefelle eller samboer til den som skal klareres. I dagens globaliserte samfunn vil det stadig bli mer utfordrende å utføre dette, og Stafo er bekymret for om en lovfesting av klareringsnivået vil gi utilsiktede konsekvenser for rekruttering og evnen til å beholde kritisk kompetanse.

Forslaget til ny lov for etterretningstjenestene må sees i sammenheng med den nye sikkerhetsloven, som trådte i kraft fra nyttår. Med den nye loven er det ikke lenger automatikk i at det kreves ti års personhistorikk. Samtidig åpner forslaget for at det kan gjøres unntak for noen stillinger, som kan ha lavere klareringsbehov.

Endringen går ikke på bekostning av sikkerheten, men gjør regelverket bedre tilpasset en mer globalisert verden. E-tjenesten behandler høyt sikkerhetsgradert informasjon hver eneste dag. Det er derfor gode grunner for at de ansatte i tjenesten må være klarert for det strengeste nivået.

Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister (H)


Hei, Aftenposten: Det blir færre ansatte i departementer og direktorater

En langvarig trend er snudd: Det blir færre ansatte i departementer og direktorater. Dessverre druknet den gode nyheten i et annet tall.
En fersk Difi-rapport viser at antall ansatte i departementene går ned med 2,2 prosent, justert for omorganisering. I direktoratene går antallet ned med 0,9 prosent. Det er 254 færre ansatte i departementer og direktorater i 2017 enn det var i 2016. Hvis vi ser bort fra omorganisering, er det 446 færre ansatte.

Dessverre har debatten handlet mer om antall ansatte i hele statsforvaltningen. Det var 5477 færre ansatte i statsforvaltningen i 2017 enn i 2016, men årsaken er omorganisering. Blant annet er Den norske kirke blitt et eget rettssubjekt, og deler av Jernbaneverket er blitt Bane Nor. Justert for omorganisering ble det 889 flere ansatte i statsforvaltningen. Det er en oppgang, men en betydelig lavere vekst enn tidligere år, og den største økningen er i politi- og lensmannsetaten.

Jeg skal være litt selvkritisk: Høyre bidro selv til å forsterke denne forvirringen gjennom en Facebook-post som fokuserte på hele statsforvaltningen. Det var uheldig, for det tok oppmerksomheten bort fra den viktigste nyheten: At en mangeårig trend med stadig flere byråkrater i departementer og direktorater, er snudd. Da er det uheldig at også Aftenposten er mer opptatt av flyttingen av rettsmedisinsk avdeling ved Folkehelseinstituttet enn av at det har skjedd et viktig trendskifte.
Aftenposten mener på en litt uklar måte at det er noe galt med å vise til ABE-reformen. Men det er ledere i staten som selv svarer at reformen oppfattes som et positivt ytre press for å få fart på nødvendig omstilling og effektivisering. Jeg forventer ikke ros fra kritiske lederskribenter nå, men tror alle i fremtiden vil være glade for at vi klarte å snu utviklingen med et voksende byråkrati. Det sikrer oss en bærekraftig velferd for fremtiden.

Monica Mæland, kommunal- og moderniseringsminister (H)


Fengselsplassene står klare

Stortingsrepresentant Jan Bøhler peker i Aftenposten 7. februar på fire punkter som han mener kan gi mer effektiv straffeforfølging av gjengkriminelle. Ett av dem er at fengselsplasser må stå klare til å ta imot domfelte når dommene deres er rettskraftige. Jeg kan berolige Bøhler med at kriminalomsorgen i dag har ledige plasser og kan ta imot nye domfelte.

Når en dom er avsagt, oversender påtalemyndigheten den til kriminalomsorgen for gjennomføring. Det er viktig å være klar over at kriminalomsorgen ikke har lovhjemmel til å innkalle domfelte til soning før dommen er mottatt. Følgelig vil en domfelt kunne være på frifot som følge av at kriminalomsorgen ikke har mottatt dommen.

En domfelt kan også være på frifot fordi han selv eller påtalemyndigheten har anket saken og dommen derfor ikke er rettskraftig. Hvis dommen er anket og påtalemyndigheten ikke begjærer vedkommende innsatt i varetekt, så vil domfelte være på frifot. Men får kriminalomsorgen dommen oversendt, så kan altså domfelte innkalles i løpet av kort tid. Pr. i dag har vi ingen reell soningskø.

Lise Sannerud, direktør, Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Utslipp
  3. Klimapolitikk
  4. Norsk sokkel
  5. Norsk olje og gass
  6. Kjell-Børge Freiberg
  7. NH90

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 30. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 29. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober