Debatt

Hva er det ved nordmenn som gjør at innvandrere foretrekkes i enkelte deler av arbeidsmarkedet? | Elin Ørjasæter

  • Elin Ørjasæter
    Redaktør, Arbeidsnytt

Sterke stereotypier hos arbeidsgiverne påvirker rekrutteringen. Særlig irritert blir sjefene over mye sykefravær, manglende vilje til å jobbe overtid og evig gnål om kaffepauser hos nordmenn, skriver Elin Ørjasæter. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Berit Roald

Ny forskning: Disse jobbene klarer ikke nordmenn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Norske kvinner som rengjør hotellrom? Er du gæern?»

Slik formulerer en av arbeidsgiverne på et Oslo-hotell seg overfor forskerne. En annen informant forklarer hvorfor datteren hans har forlatt bygda i Nord-Norge:

«Det er ingenting å gjøre for henne her. Bare laks.»

Noen titalls meter bortenfor er det full aktivitet i fabrikken, som stadig har behov for arbeidskraft. Men dette synes ikke den norske informanten er noe datteren hans. Og arbeidsgiverne mener at dersom en nordmann søker på slike jobber, vel, da er det trolig noe galt med vedkommende.

Nordmenn er uønsket som fiskeskjærere og rengjørere på hotell. De klarer nemlig ikke disse jobbene uansett, mener arbeidsgiverne. Så hva har skjedd siden 80-tallet, da nordmenn tok slike jobber?

Elin Ørjasæter er redaktør i Arbeidsnytt. Foto: Morten Uglum

Stereotypier hos arbeidsgiverne

Jon Horgen Friberg og Arnfinn H. Midtbøen har studert hotellbransjen i Oslo og fiskeindustri i Nord-Norge. De har publisert sine to artikler i tidsskriftene Journal of Ethnic and Migration Studies og International Migration Review, og her har vi fått et solid kunnskapsbidrag om migrantnisjene i den rike velferdsstaten Norge.

Den første artikkelen heter Ethnicity as Skill: Immigrant Employment Hierarchies in Norwegian Low-Wage Labour Markets. Den forklarer hvordan polakker og litauere foretrekkes i fiskeindustrien og hvordan sterke stereotypier hos arbeidsgiverne påvirker rekrutteringen:

Dersom du er polakk, eller enda bedre, litauer, er du sterk, arbeidsvillig og kan jobbe som en hest. Men østeuropeerne er uegnet for ledelse eller kunderettede oppgaver. Nordmenn er late og misbruker sykelønnsordningen, og uansett ikke sterke nok til å stå nede i produksjonshallen.

I hotellene duger nordmenn til arbeid i resepsjonen, men ikke til å vaske rom. Men svensker er aller best i kunderettet arbeid, de kan dette med service og har alltid et smil på lager.

Dette er eksempler på hvordan stereotypier fungerer som et praktisk rekrutteringsverktøy for norske arbeidsgivere. Denne artikkelen viser også hvordan ulike innvandrergrupper utkonkurrerer hverandre. Både tamilene i fiskeindustrien og asiatiske kvinner på hotell utkonkurreres av sterke og arbeidsvillige østeuropeere.

Les også

Bjørn Stærk: Innvandrere forteller om stengte dører hos legekontorene. Legevakten blir en erstatning, bare dyrere og dårligere

Hvor ble nordmennene av?

I den neste og helt ferske artikkelen The making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare state settes søkelyset på nordmenn som arbeidstagere.

Hva er det ved nordmenn som gjør at innvandrere foretrekkes i enkelte deler av arbeidsmarkedet? Og hvilke samfunnsmessige faktorer ligger bak det faktum at nordmenn i stor grad har forlatt både fiskeindustrien og rengjøringsjobbene på hotell? Dette har jo tradisjonelt vært store arbeidsplasser for norske kvinner, og for norsk ungdom.

To faktorer er helt sentrale for å forklare utviklingen. Det ene er utdanningsrevolusjonen. I Norge har alle tilgang til gratis utdanning, noe som bidrar til høy sosial mobilitet. I årene 1980 til 2016 har for eksempel andelen kvinner med høyere utdanning blitt fire ganger så stor. Ungdommen forlater bygda for å få utdanning, og kommer ikke tilbake.

Den andre viktige faktoren for å forstå innvandrernisjene er Norges forhold til EØS. Alle EU-borgere kan fritt ta arbeid i Norge. I 2004 ble EU utvidet med blant annet Polen og Litauen, Latvia og Estland. Norge er et av de EØS-landene med flest innvandrere per capita, og den største gruppen kommer altså fra Øst-Europa.

Les også

Aftenposten mener: Et arbeidsliv i endring gagner ikke alle

Annen arbeidsmoral hos østeuropeere

Parallelt med dette har veksten i den norske økonomien vært formidabel, noe som har gitt norske kvinner og norsk ungdom, både med og uten utdanning, alternativer til fisk- og hotell.

Som en av informantene sier det: «Hvorfor skal en norsk ungdom ta jobben med å vaske hotellrom for elendig betaling, når den jevnaldrende kameraten jobber på oljeplattform og tjener fett?» Og hvilke norske ungdommer har lyst til å si i møte med nye kamerater: «Jeg vasker hotellrom, hva driver du med»?

Dette er altså sitater fra informantenes egne utsagn, fritt oversatt av meg fra forskningsartiklene, som er publisert på engelsk.

Parallelt med at nordmenn har forlatt disse yrkene og innvandrere har overtatt, har (de få) norske søkerne endret kvalitet.

De nordmennene som fortsatt prøver seg i slike jobber kommer gjerne fra Nav, og arbeidsgiverne er ikke imponert. Særlig irritert blir sjefene over mye sykefravær, manglende vilje til å jobbe overtid og evig gnål om kaffepauser. De oppfatter at østeuropeerne har en helt annen arbeidsmoral.

Les også

Fastlege Jørgen Skavlan: Vi går mot kaldere tider. Dagens velferdsspiral er farlig for samfunnsøkonomien og uheldig for folkesjelen

Sosialkontor og uføretrygd

Med disse to artiklene fra Horgen Friberg og Midtbøen har innvandringsforskningen tatt et solid steg fremover.

Tradisjonelt har den internasjonale migrasjonsforskningen sett på innvandrerne selv og deres nettverk når slike nisjer i arbeidslivet skal forklares. De to norske forskerne ser på arbeidsgivernes strategier og på majoritetsbefolkningens kvalitet som arbeidskraft. Det er et fruktbart perspektiv. I tillegg viser de hvordan Norges unike posisjon som voksende, økonomisk sterk velferdsstat skaper åpne nisjer for innvandrerne.

Les også

Ny bok spør hvem innvandrermannen egentlig er

Den norske debatten på et mer folkelig plan har gjerne forklart innvandringens konsekvenser på arbeidsmarkedet med to ulike utsagn, som også avspeiler avsenderens holdning til innvandring generelt. Det ene utsagnet er at «innvandrerne tar jobbene fra oss» og det andre er «innvandrerne tar de jobbene nordmenn ikke vil ha». Denne forskningen viser at begge deler er sant, samtidig.

Det artiklene ikke berører er situasjonen for de norske som ikke har deltatt i utdanningsrevolusjonen, og som ikke har kompetanse til andre jobber enn for eksempel fiskeskjæring og hotell-rengjøring. Det er altså disse Nav-klientene arbeidsgiverne stadig kommer i kontakt med, men som de ikke vil ha, fordi innvandrerne er så mye bedre. Hvor blir det av disse nordmennene?

Svaret er trolig sosialkontor og uføretrygd. De mistet altså sine jobbmuligheter til innvandrere. Men de får i bytte tryggheten i trygder som knapt finner sin make noe annet sted i Europa.

Les mer på Arbeidsnytt.no

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Arbeidsmarkedet
  2. Innvandring
  3. Sykefravær

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Lavtlønte taper på innvandring. Men det forklarer ikke populisme og innvandringsskepsis.

  2. A-MAGASINET

    For 50 år siden forutså forsker Aud Korbøl mange av konfliktene innvandringen til Norge ville skape. Så la hun forskningen i arkivet.

  3. DEBATT

    Når noen med 45 års erfaring på integreringsfeltet snakker, bør vi lytte

  4. DEBATT

    Skavlans forslag vil ramme dem som er minst knyttet til arbeidsmarkedet. De vellykkede verdsettes høyest.

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. mai

  6. DEBATT

    Vi går mot kaldere tider. Dagens velferdsspiral er farlig for samfunnsøkonomien og uheldig for folkesjelen