Debatt

Bør ikke avfeie foreldrebekymringer

  • Nadia Ansar
I en rapport fra Folkehelseinstituttet anslås det at 90.000 barn i Norge har minst en forelder som misbruker alkohol, skriver Nadia Ansar.

Magne Raundalen står i fare for å male et for rosenrødt bilde av dagens foreldre, skriver Nadia Ansar.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Barnepsykolog Magne Raundalen skriver i Aftenposten 13.8, og sier i et intervju i Dagsavisen 16.8 at han er lei av å være vitne svertingen som foregår av dagens foreldre, spesielt rundt sommer og før jul, hvor det blant annet fokuseres på foreldrenes drikking, når vi nå tross alt har å gjøre med den beste foreldregenerasjonen vi noen gang har hatt.

«Blodsromantikere»

Raundalen har i en årrekke gjort en uvurderlig innsats for å forbedre barns hverdag, særlig de barna som lever med vold i familien.

Nadia Ansar.

Det er flott at i vår generasjonen har langt over flertallet av foreldre sluttet å slå barna sine. Det er lett å forstå hans frustrasjon knyttet til foreldre som romantiserer barns behov for å bli herdet gjennom å oppleve motstand; såkalte «blodsromantikere». Jeg vil berømme Raundalens forsøk på å dreie fokuset på det vi faktisk får til som foreldre i dag. Som trebarnsmor og psykolog har jeg flere ganger tatt meg i å ha en tendens til å bli for problemorientert.

Samtidig ser jeg problemet ved dagens foreldres alkoholinntak. Spesielt i nærvær av barna, nettopp rundt høytidene.

Det er flere grunner til dette.

Pen fasade – mørke tall

På Kompasset, som drives av Blå Kors, møter jeg unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre med alkoholproblemer.

Et kjennetegn ved brukere som går på Kompasset er den pene fasaden, ansvarsfølelsen som ligger på den unges skulder for å holde på familiehemmeligheten, samt skammen dette medfører overfor venner.

Flere av dem har selv et problematisk forhold til alkohol, andre opplever problemer i samliv, eller klarer ikke å fungere i jobb eller sliter med å fullføre utdanning. Mange av dem vi møter har fått ødelagt livene sine fordi en eller begge foreldrene drikker for mye.

Vi vet i dag at risikoen for sykdom, helseplager og sosiale problemer øker med økt bruk av rusmidler. I en rapport fra Folkehelseinstituttet anslås det at 90.000 barn i Norge har minst en forelder som misbruker alkohol. Det tilsvarer 8,3 prosent av norske barn mellom 0-18 år.

Dette er nøkterne tall, og mørketallene er store.

En innstilling til Stortinget fra helse— og omsorgskomiteen (207 S) viser til at anslag over antall stordrikkere på landsbasis er usikre med varierer fra 66.500-377.000. Er man vokst opp med foreldre med alkoholproblemer, er faren stor for at man selv utvikler et alkoholproblem. Disse barna har 2-3 ganger høyere risiko for å utvikle alkoholmisbruk enn andre barn. De er også i risikogruppen for utvikling av psykiske lidelser som angst, depresjon, spiseforstyrrelser med mer. Psykolog og forsker Eivind Nystrøm ved Folkehelseinstituttet understreker betydningen av nettopp forholdet i familien for å forklare hvorfor noen utvikler et rusproblem.

Høytiden for alkoholmisbruk

Høytider innebærer ofte mer tid med familien. For barn og unge som har en slik oppvekst kan det innebære en uforutsigbar hverdag, uoppmerksomme foreldre og unge som tynges av ansvar for å ta vare på sine foreldre. De kan ikke koble av ved å dra på ferie på samme måte som andre barn.

En ungdom som kommer til meg sier: «Jeg må ta vare på faren min når han er full. Hvis det skjer noe med ham, vil jeg aldri klare å tilgi meg selv» . Enkelte unge opplever også sosial isolasjon som følge av dette.

En ungdom som kommer til meg sier: «Jeg må ta vare på faren min når han er full. Hvis det skjer noe med ham, vil jeg aldri klare å tilgi meg selv» .

Videre er høytider den tiden på året hvor alle andre rundt skal kose seg og har ferieplanene klare. Hvor man ellers kunne forsvinne i mengden i klassen eller skolegården, blir man som barn av alkoholiker på nytt minnet om sin annerledeshet. Ensomhetsfølelsen og følelsen av meningsløshet vil være større rundt slike høytider.

Til sist, det mest opplagte; foreldre er barnas viktigste rollemodeller og skal gjennom oppdragelsen lære barnet redskaper til å forstå, uttrykke og håndtere vanskelige følelser. Hvis forelderen bruker alkohol for å lindre følelser, kan barnet bli utrygg på seg selv og oppsøke rusen som tilfluktssted.

Et rosenrødt bilde av dagens foreldre

Jeg kan ikke forstå hvordan dette ikke har å gjøre med foreldrenes holdninger knyttet til barneoppdragelsen å gjøre.

En ungdom forteller: « Jeg skulle ønske foreldrene mine kunne hatt et måltid i løpet av ferien hvor de ikke drakk ». Han hadde tidlig i barndommen lagt merke til at foreldrene blir annerledes når de drikker alkohol.

Rus er i dag vår største sosiale utfordring. Det er ingen privatsak, det angår oss alle.

Det handler om holdninger knyttet til hvilke forventninger vi har til hva som er «det gode liv», og hva vi kan tillate oss fordi vi har råd til det. Hvor Raundalen tar krass avstand fra «blodsromantikere», mener jeg at han selv står i fare for å male et for rosenrødt bilde av dagens foreldre. Man kan ikke avfeie bekymringer knyttet til dagens foreldre med argumenter om at det var så mye verre før. Da gjør vi barna en stor urett.

Les også

  1. Slipp foreldrene fri - fra båsene

  2. Slepp ungane fri

  3. Fra løgn til løgn

  4. 90.000 barn lever med alkoholmisbrukere

  5. Det er greit at mine venner drikker alkohol, så lenge jeg slipper drikkepress

Les mer om

  1. Debatt
  2. Alkohol
  3. Barn og unge