Debatt

Og rundt hjørnet venter gjenglederne | Jan Bøhler

De som dropper ut av videregående, må få bedre oppfølging

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jan Bøhler sammen med natteravnene på Stovner i mai. Foto: Morten Uglum

Det sier ikke mye å få statistikk om at i alt er det 20,9 prosent som dropper ut fra videregående skole i Oslo. For gjennomsnittet skjuler store forskjeller.

Det er mye mer interessant å få vite hvor mange som faller utenfor i utsatte områder hvor vi sliter med gjeng- og rusproblemer og fattigdom blant barn og unge. Jeg har spurt etter tall for disse delbydelene, som det heter, i over ett år. Nå har vi endelig fått dem.

De viser at i store boområder med 6000–11000 beboere, som Romsås, Vestli, Fossum, Rommen, Haugenstua og Furuset i Groruddalen og Holmlia sør, Prinsdal, Bjørnerud og Bjørndal i Søndre Nordstrand bydel, ligger frafallet på 35–48 prosent (kilde: Oslostatistikken).

Husk også at guttene, ifølge tallene for hele Oslo, har 13 prosentpoeng høyere frafall enn jentene. I de mest utsatte boområdene er det altså opp mot 60 prosent frafall blant guttene.

Få jobber

Hva gjør så alle disse unge? Tidligere var det mange flere jobber for folk med lite skolegang. Nå er det veldig få, og vi har sett at det kan være flere hundre søkere til kassajobb i en butikk i drabantbyene. Tidligere var det en ordning med et mindre beløp pr. måned (4000 kroner) i tiltakspenger fra Nav for at disse unge skulle stå opp om morgenen og jobbe i et tiltak. Men dette ble av Regjeringen avskaffet for 16-18-åringer i januar 2016. Det ble den gang anslått at ordningen gjaldt 2000–300 ungdommer bare i Groruddalen. De hadde fra dette tidspunktet ingenting å gjøre.
«Hva har dere å tilby oss?» er spørsmålet vi får fra de unge som har droppet ut av skolen, når jeg eller oppsøkende team i bydelene snakker med dem. Faktum er at vi i enda større grad enn tidligere mangler svar, utenom at de må gå tilbake til skolen. Det ville selvsagt være det beste i denne alderen. Men det vil være en mye større sjanse for at de gjør det senere, dersom de har et sted å møte opp om morgenen og får system på livet sitt.

«Kriminelle talenter»

Når det ikke skjer, og 50–60 prosent av guttene i utsatte boområder må få dagen til å gå på andre måter, havner de lett i faresonen for kyniske gjengledere som venter rundt hjørnet og ser etter «kriminelle talenter». De har bygget seg opp på å lokke barn og unge til å ta risikoen for seg med rusmidler og bunker av tusenlapper. Enhver kan vel tenke seg hvor lett det er for en blakk ungdom som drømmer om luksus og status, å la seg friste til å begynne å gjøre «enkle ting» for gjenglederne. Det kan være å skjule våpen, selge eller gjemme narkotika, true med eller utøve vold mot noen, og så videre.

Faresignal

Vi ser nå en utvikling av unge gjengmiljøer i tidlig fase i fem-syv utsatte områder i byen med mye frafall. Hvis vi ikke gir de unge som faller utenfor bedre alternativer, er det fare for at vi bare har sett starten på gjeng- og voldsproblemene. Det kan utvikle seg i tiårene fremover. Derfor hadde jeg ventet at alle de politiske partiene ville engasjere seg kraftig når de meget alvorlige nye lokale frafall-tallene kom. Men den gang ei. Det var påfallende stille fra alle som pleier å lansere handlingsplaner og markere seg mot fattigdom og utenforskap.

Jeg er redd grunnen er at de har låst seg altfor mye i mantraet om at det eneste saliggjørende er tidlig innsats i barnehage og grunnskole. Det er selvsagt meget viktig, men det må ikke settes opp mot innsats for dem som likevel dropper ut ti år senere. Merk også at de illevarslende frafall-tallene forteller hvor mange som fortsatt ikke har tatt videregående når de er 29 år. Da er det dessverre lite håp om at de skal gjøre det senere. Det kan ende i alt fra mer fattigdom og livslangt utenforskap til større og farligere gjeng- og rusproblemer, hvis vi ikke tar grep.

Det bør det være mulig å gjøre, særlig fordi vi i disse delbydelene har egne områdesatsinger som Groruddalssatsingen, som skal vare til 2027.

Den er et spleiselag mellom stat og kommune som nå er på ca. hundre millioner i året, og har som hovedmål i denne tiårsperioden å bekjempe utenforskap blant unge.

Da burde jobb nummer én være å bygge opp et system mellom stat, kommune og bydel hvor hver elev som begynner å droppe ut, følges tett opp fra første dag og hvor man ikke slipper taket selv hvis den unge ikke kommer tilbake til skolen. Da må det opprettes nok av aktive tiltak rundt i bydelene til at alle får noe de kan være med på og holder seg i gang.

I mange tilfeller vil det være starten på å komme seg inn i arbeidslivet eller å ta opp utdanningen. Det får altfor store konsekvenser for den enkelte ungdoms og Oslos fremtid om vi lar være.

Les også:

  1. Les også

    I skogen bak barnehagen lå hasjdepotet til Young Bloods

  2. Les også

    Thom Jambak Et varsko fra videregående skole

Les mer om

  1. Gjengkriminalitet
  2. Groruddalen
  3. Jan Bøhler

Relevante artikler

  1. OSLO

    Enorme forskjeller innad i Oslo: Her øker boligprisene mest og minst

  2. KOMMENTAR

    Slik får man elevene til å gjøre det så dårlig som mulig i 8. klasse

  3. OSLO

    Uro, kriminalitet og dårlig omdømme. Dette bekymrer beboerne i Oslos mest beryktede bydel.

  4. NORGE

    Over 105.000 barn i Norge er fattige. – En nasjonal skam, mener ordfører Marianne Borgen

  5. OSLO

    Forsker: – Disse unge guttene går fra å være tapere til å være «småkonger» på gaten

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Økt innvandrerandel er ikke det samme som segregering