Debatt

Hallusinatorisk miljøvern i Paris | Truls Sevje

  • Truls Sevje
Skal klimagassutslippene reduseres, er det bare én vei å gå, å erstatte fossile kraftverk med kjernekraft, skriver artikkelforfatter. Bildet viser Cattenom kjernekraftverk, som produserer elektrisk kraft ved Thionville i Frankrike.

Troen på at all verdens energi skal være fornybar i 2100 er ikke engang en illusjon, men en hallusinasjon

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Klimamøte i Paris blir en ny fiasko – det 20.? i rekken av tidligere fiaskoer.

Mange løfter, ingen eller svært få forpliktelser.

Paris er, ironisk nok, heller ikke stedet for den miljøpolitikken som miljøbevegelsene krever og som dessverre politikerne stort sett danser etter.

Europas nest grønneste land

Frankrike var forutseende nok til å satse på egenproduksjon av strøm på 70-tallet, ikke på import av olje, kull og gass.

Kjernekraft står for 80 prosent av landets strømproduksjon, de har Europas billigste strøm og er en eksportør til andre land.

CO2-utslippet pr. innbygger er halvparten av det tyske.

En reise i Frankrike er en reise gjennom grønne landskaper, fri for forurensning fra fossile kraftverk. Frankrike er ved siden av Norge Europas grønneste land.

Frankrike er ved siden av Norge Europas grønneste land.

I Frankrike har man ingen miljøbevegelse av betydning som vil fjerne Frankrikes 50 kjernekraftanlegg og erstatte dem med vind eller solenergi.

Det er også en god porsjon ironi at Kina, som planlegger 200 nye kullkraftverk, står frem som miljøvennlig på denne miljøkonferansen i Paris.

Ny energiproduksjon er ingen kvikk fiks.

De siste 30 årene har det faktisk ikke skjedd noe vesentlig innen energisektoren. Det er nødvendig med et lengre perspektiv enn frem til 2030 eller 2050.

En hallusinasjon

Som et tankeeksperiment kan man se på hva som trengs av fornybar energi frem til 2100 dersom fornybar energi som vind og sol skal bli enerådende.

Av verdens energikilder ser vi at 0.6 prosent er såkalt fornybar vind og sol, nevnt under «andre kilder».

Pr. i dag leverer verden ca 17TW (T=1000.000.000.000 eller tusen milliarder).

Det forventes at innen år 2100 vil det være behov for 64TW.

Fornybar energi, unntatt vannkraft, leverer altså 0.102TW pr i dag, og skal det levere 64TW i 2100 blir veksten 62745 prosent.

Troen på at verden kan få til noe slikt er ikke engang en illusjon, men en hallusinasjon.

Neste århundreskifte er ikke tilfeldig valgt.

FN har som mål å avskaffe fattigdommen, og i 2100 er vi ca. 10 milliarder mennesker og folketallet vil forhåpentlig flate ut.

Vil ruinere landenes økonomi

Alle moderne samfunn trenger strøm hele døgnet. Sola skinner ikke om natten og vindmøllene står for mye stille.

Fornybar energi trenger derfor en backup. I de fleste land vil en slik backup være fossile kraftverk, fortrinnsvis kull.

Fornybar energi trenger en backup. I de fleste land vil en slik backup være fossile kraftverk, fortrinnsvis kull.

Dermed er lite vunnet. Girboksene i møllene har en levetid på 10 til 15 år. Disse skal altså skiftes ut ca 7 -8 ganger frem til 2100.

Solceller har en levetid på 25 år og vil bli skiftet ut minst tre ganger. Dette vil være en effektiv måte å ruinere en del lands økonomi.

Antar vi at møller alene skal stå for 64TW, trengs 95 millioner møller på 2.5MW (M=1000.000).

2.5MW er det en mølle produserer statistisk i løpet av 200-300 timer i løpet av ett år.

Med en sikkerhetsavstand på 500m mellom møllene vil disse rekke 1200 ganger rundt ekvator.

Skal møllene bare dekke én prosent, trengs det 950.000 møller som vil går 12 ganger rundt ekvator. Ingen gidder å investere i et slikt prosjekt.

Skal klimagassutslippene reduseres, er det bare én vei å gå, å erstatte fossile kraftverk med kjernekraft, i første omgang må kullkraftverkene fases ut.

Denne utfasingen skal de rike industrilandene betale, ikke utviklingslandene.

Dessverre berører ikke klimamøtet i Paris denne problemstillingen.


Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lese mer om klimatoppmøtet i Paris?

  • På klodenvår samler Aftenposten alt klimastoff. Klikk her!
Les også

Klimaforhandlingene i Paris er budsjettmøtet fra helvete. Her er grunnen

— Forhandlingene står i stampe, skriver økonomiredaktør Ola Storeng:

Les også

Det nødvendige er umulig i Paris

Denne videoen kan hjelpe deg å forstå hvorfor klimatoppmøtet i Paris er viktig!

Les mer om

  1. Debatt
  2. Fornybar energi
  3. Miljøvern
  4. Klimapolitikk
  5. Klimaendringer