Debatt

Heller islamofobi enn homofobi

  • Qalbi Khan
    Qalbi Khan
    Norskpakistaner, førsteamanuensis, UiO
Om man vil frikjenne sin religion, må man være tydelig på at man ikke frikjenner alle varianter av den, skriver Qalbi Khan.

Vårt reelle problem er uansett ikke islamofobi, men muslimofobi.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Majoriteten av muslimene tar avstand fra terrorhandlinger. Men kan det gjøres mer? Vel, man kan innrømme at islam ikke i alle sine former er en fredelig religion. Men hvor konstruktive er slike uttalelser egentlig? Bygger de ikke bare opp under islamofobi?

Min muslimske oppdragelse, som mange andres, hadde hovedvekt på ikkevold og toleranse. Men har samtlige muslimer samme ideologi?

Vi vet i alle fall at for alle muslimer finnes det en felles hellig bok. Men dessverre eksisterer det ikke en felles autoritet som kan avgjøre hvilken tolkning som er den korrekte. Derfor ender vår verden effektivt opp med å få mange varianter av islam.

Forskjellene mellom disse islam-variantene handler blant annet om legitimering av vold, likestilling, antisemittisme, dødsdom og homofili.

Noen muslimer vil ikke ha et kritisk syn på jøder, men forsvarer statlig bruk av dødsdom. Mange vil støtte likestilling for kvinner, men er ikke positive til homofili. Og selv om muslimer flest ikke finner grunnlag for vold og terror i sin islam, kan det være på høy tid å innse at det likevel eksisterer tolkninger, miljøer og autoriteter som gjør nettopp det. Slike varianter av islam lar seg ikke kategoriseres som «fredelige». I disse tilfellene skal det være plass for «islamofobi».

Men uheldige tolkninger og skrifter finnes da ikke bare i islam? Mange påpeker kristne og jødiske tekster som like ille eller verre. Hvorfor da flagge islamofobi fremfor «kristendomsfobi» eller «jødedomfobi»? Fordi dette allerede finnes.

De rådende religiøse kreftene i Vesten blir presset til et regelmessig og utvetydig oppgjør med uheldig religiøs hats- og voldsretorikk. Og om de ikke gjør det, møter de offentlig motstand i form av diskusjon, utspørring og debatt.

Har vi nok av samme type oppgjør mot hat- og voldsretorikk i muslimske miljøer?

«Islam er ikke imot homofili, men ...»

Det er ingen grunn til at ordet «men» skal få plass i en setning hvor budskapet må være «toleranse». Ordet «men» er et konsept hvor utvetydig og tolkningsrom får rå. Det må røykes ut fra enhver kontekst. Det er ikke noe «men». Det er bare punktum.

Hver gang noen legger til et usikkerhetsmoment i form av «men», bør det derfor ytes motstand. Det skal kanskje ikke mer til. Tydelighet og klar tale. Synlighet og støtte. Man er langt på vei om man bare møter opp på neste pride-markering, tar selfie og legger det stolt ut i sosiale medier.

Kan ikke være passive

Men mange har likevel ikke behov for å være på pride eller ytre støtte. Ikke fordi vi er motstandere av homofili, men fordi vi rett og slett ikke aksepterer de ekstreme religiøse variantene.

Ytringer som «terror har ingen religion» og «jeg trenger ikke å ta avstand fra dette, for dette er ikke islam» er eksempler på dette. Intensjonene er gjerne gode, men i praksis vil slike utsagn bare sinke prosessen.

Den vanlige muslim kan ikke lenger innta en passiv holdning som ikke ender opp i et tydelig standpunkt. Om man vil frikjenne sin religion, må man være tydelig på at man ikke frikjenner alle varianter av den.

Muslimofobi vs. islamofobi

Men om man åpner opp for å kritisere diverse islamvarianter, vil ikke dette føre til Islamofobi?

Det kan så være. Men vårt reelle problem er da heller ikke islamofobi. Men muslimofobi.

Å klare å skille mennesker fra ideer er nødvendig om man vil åpne opp for litt sunn og velplassert islamofobi

Det er betydelig skepsis mot muslimer i vårt samfunn. Men det skyldes jo hovedsakelig nettopp de uheldige islamvariantene og terrorismen som forankres i disse. Kritikk av uheldige varianter av islam blir derfor viktig i kampen mot både terrorisme og muslimofobi.

For mange starter denne prosessen med å innta et aktivt standpunkt og yte tydelig motstand mot utvetydig retorikk der intoleranse kan gjemme seg.

For andre vil det være en øvelse i å skille epler fra pærer, nemlig dømming av en hel menneskegruppe og kritikk av deres ideer. «Jeg liker deg. Men jeg er uenig i noe av det du mener». Å klare å skille mennesker fra ideer er nødvendig om man vil åpne opp for litt sunn og velplassert islamofobi.

Heller det, enn hat og homofobi.

  1. Les også

    Ola Svenneby, Unge Høyre: Selvfølgelig kan det handle om religion

  2. Les også

    Frank Rossavik: La kjepphestene bli på stallen en stund til

Les mer om

  1. Religion
  2. Islam
  3. Homofili