Kanskje maten er for billig?
Vi kastet mindre før, da maten var dyrere.
I Norge kaster vi 450.000 tonn mat i året skriver Christina Pletten i en kommentar i Aftenposten 1. august. På verdensbasis regner FN med at en tredjedel av maten som blir produsert, ikke blir spist. Den uspiste maten er en av verdens største forurensere. I kommentaren spørres det om hvorfor man ikke klarer å gjøre noe med det.
Råd til å sløse
En mulig forklaring kan være at det rett og slett er for billig å kaste mat. Maten er for billig. Dette høres helt ulogisk ut der vi både i Norge og i andre land klager over høye og stigende matvarepriser. Likevel er det verdt å reflektere over problemstillingen.
Noe som er dyrt, ansees som verdifullt – noe som ikke sløses bort, som er verdt å ta vare på og utnytte best mulig. Og motsatt: Er det billig, er det ikke farlig å sløse. Hvis maten hadde vært virkelig dyr, kanskje det dobbelte av i dag eller mer, hadde vi ikke hatt råd til å kaste den.
Fra bondens bord til forbrukerens jord
Hvor dyr er egentlig maten i dag? Norske husholdninger bruker ca. 12 prosent av sine totale husholdningsutgifter på mat. Det er relativt sett omtrent det samme som svenske, danske og andre vesteuropeiske husholdninger. Til sammenligning var matutgiftene ca. 40 prosent av husholdningsutgiftene da jeg vokste opp på 1940- og 50-tallet. Jeg tør påstå at det ikke ble kastet mye mat den gangen.
Så hvis maten hadde vært like dyr som på 40- og 50-tallet, kanskje den ville blitt bedre ivaretatt gjennom hele verdikjeden fra bondens jord til forbrukerens bord? Dette er nok helt urealistisk, men likevel verdt å tenke over. I mellomtiden er det beste vi som forbrukere kan gjøre både for klimaet og husholdningsbudsjettet, som Pletten også skriver, følgende: Ikke kjøp mer mat enn du kan spise, og spis opp den maten du kjøper.
