Debatt

Oslo-folk fikk et byggeforbud i fanget. Er det et demokrati verdig?

  • Johanne Taugbøl
    Arkitekt MNAL
Det hadde vært interessant å høre hva politikerne mener om det midlertidige forbudet og hvordan det ble innført, skriver arkitekt Johanne Taugbøl.

Meldingen fra Plan- og bygningsetaten kom for mange ut av det blå.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nylig fikk 80.000 boligeiere i Oslo et brev fra Plan- og bygningsetaten. Og fra gjeldende øyeblikk var så å si alle former for tiltak i planområdet forbudt.

Dette kom frem i en sak i Aftenposten.

Plan- og bygningsetaten la riktignok ved en kort liste over unntak, som fagkoordinator Caroline Wille «håper i minst mulig grad vil ramme vanlige folk».

Når ble det mulig for byråkrater å bestemme store endringer som påvirker mange mennesker på ulike måter, uten en demokratisk prosess?

Trenger revisjon, men ...

De fleste arkitekter, utviklere og boligeiere vil svare at småhusplanen trenger en revisjon med innstramminger og presiseringer. Motivasjonen er sannsynligvis ulik for en nabo og en utvikler, men begge ønsker seg nok forutsigbarhet og tydelige rammer.

En revisjon av planen er varslet, og selve planarbeidet er i en prosess som følger de definerte demokratiske spillereglene.

Alle som ønsker det, kan nå komme med innspill, lik en normal reguleringsprosess.

Det jeg reagerer på, er måten dette forbudet ble innført.

Det fremstår som at byråkratene hos Plan- og bygningsetaten uten varsel eller demokratisk prosess bestemte at det skal nedlegges forbud mot alle prosjekter.

Argumentasjonen skurrer

Ifølge etaten er «hensikten med forbudet å sikre trær, vegetasjon og småhusområdenes karakter mens arbeidene med å revidere planen pågår».

Det er flere ting ved denne argumentasjonen som skurrer:

  • Den nye revisjonen skal ikke endre formål, altså bolig.
  • Den nye planen skal heller ikke vesentlig endre karakteren i småhusområdene, som fortsatt skal bestå av frittliggende småhusbebyggelse.
  • Den nye planen skal heller ikke fjerne funksjoner som er tillatt i dag, som mulighet for kjøreadkomst eller parkering.

Den nye planen skal i det store og det hele fungere slik den eksisterendende planen allerede gjør. Er det da grunnlag for å si at nye søknader som omsøkes på gjeldende plan, vil vanskeliggjøre planarbeidet?

Det er rundt 29.000 eiendommer i områdene der Småhusplanen gjelder. Nå fryses muligheten for å bygge nye boliger i uviss tid.

Plan- og bygningslovens paragraf 13–1 gir tydelige føringer for når det er mulig å nedlegge et midlertidig forbud mot tiltak: «Finner kommunen (..) at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter paragraf 1–6 og andre tiltak som vanskeliggjør planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort.»

Hvordan vil tiltak innenfor en eksisterende plan, som inneholder samme formål, omfatter de samme tomtene med eksisterende strukturer og hvor bestemmelsene stort sett skal videreføres med endringer, vanskeliggjøre planarbeidet?

Hva mener politikerne?

Det hadde vært interessant å høre hva politikerne mener om det midlertidige forbudet og hvordan det ble innført. Er det midlertidige forbudet et bredt forankret politisk vedtak? Er de parlamentariske spillereglene fulgt?

For meg virker det midlertidige forbudet som et farlig skritt å ta for et demokratisk samfunn.

Det er skummelt at en etat kan bestemme slike inngripende tiltak uten offentlig debatt. Det vitner om mangel på prinsippfasthet og respekt for demokratiske institusjoner. Det kan vi ikke tillate oss.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslo
  3. Byutvikling