Kan matkrisen brukes til noe fornuftig?
La oss betale mer for maten som produseres. Slik gir vi naturen en sjanse.
Verdens matsystemer er sårbare for blant annet skadedyr, krig og klimaeffekter. 2022 blir et annus horribilis. Økende priser på mat er eneste sikre utfall. Ukraina får hverken sådd eller høstet, og Kina kjøper opp russisk eksport.
Jordbrukets godartede doping, kunstgjødsel, er dyrere og mindre tilgjengelig grunnet økte energipriser og redusert tilgang på råvarer.
Naturgass har erstattet den opprinnelige fornybare produksjonen av kunstgjødsel, med dobbel avhengighet til gassprodusenter som resultat.
Vassdragene overgjødsles
Man antar at halve verdens befolkning brødføs av produktivitetsøkningen fra kunstgjødsel. Men det har kostet: Store mengder nitrogen, fosfat og kalium vaskes ut og overgjødsler vassdragene fordi jordsmonnet ikke lenger klarer å holde på vann eller næring.
75 milliarder tonn dyrkbar jord forsvinner årlig til en kostnad av 3600 milliarder kroner. Og vi bruker mer ferskvann enn vi har.
Giftbruken øker også. Grunnen er at sopp, insekter, bakterier og virus alltid vinner det evolusjonære kappløpet mot laboratorieutviklede og tett beplantede avlinger.
Dagens banan, Cavendish, erstattet i sin tid Gros Michel for å bekjempe panamasyken, men er nå like utsatt for en ny variant av samme sykdom.
I Mosambik gikk 87 prosent av produksjonen tapt på fire år. Store midler investeres i genforskning for å begrense tapet.
Jordbruket er på steroider
Eroderte, avokadotunge fjellsider i Chile, biedrepende og tørste mandelhav i California og verdensarvutslettende laksefôrsoya i Amazonas.
De som hevder at verden aldri har vært bedre, har nesten rett. Men det er litt som å beundre en styrkeløfters overmenneskelige krefter rett før leddbånd ryker, vener sprekker, og hjertet stopper.
Det er få gjenstående løsninger på utfordringene i verdens matsystemer.
Men nå har flere bønder og finansfolk fått øynene opp for karbonfangst ved tilvekst av biomasse, bioenergi fra jordbruksavfall og regenerative metoder som bidrar til biodiversitet og naturgitt beskyttelse.
Det er en god start for det som bør være det endelige målet: Mennesker må ta ut mindre energi fra jordsmonnet enn det produserer.
På kort sikt vil mel, solsikkeolje og fôr bli dyrt. Rike vil bruke mer penger, fattige får mindre tilgang. Men kanskje kan matkrisen brukes til noe fornuftig?
Mindre kunstgjødsel, gift og vann
Vi må kjempe mot utdaterte forestillinger om hvordan vi organiserer og beskytter landbruket. Politisk enighet tar tid og tålmodighet. Men nå har verden en gyllen anledning til å handle.
Globale kriser motiverer til felles kamp mot høye priser, sult og fossil energiavhengighet. Noen virkningsfulle tiltak er at:
- mer av maten vår må produseres med mindre kunstgjødsel, gift og vann.
- bønder må kompenseres for nye produksjonsmetoder.
- globale merkevarer og distributører må bruke sin forhandlingsmakt til å kreve at produsenter gjør mindre skade.
- konsumentenes lodd må snus til noe positivt: Nå som vi alle uansett kommer til å måtte betale mer for mat, så la oss betale mer for mat som produseres, slik at naturen har en sjanse.
