To alderspoeng bør holde ved opptak til universitet

  • Øyvind Weiby Gregersen
Færre alderspoeng for studenene vil gi flere ferdigutdannede med lavere studielån og flere år som yrkesaktive, skriver innleggsforfatteren.

Ved å redusere alderspoengene vil færre ta opp studieplass mens de venter på å samle nok poeng.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Alderspoeng ved opptak til universitet hindrer ungdom å komme i gang med studiet. Ved å redusere alderspoengene vil færre ta opp studieplass mens de venter på å samle nok poeng. Dermed vil kapasiteten på universitetene øke.

Vi vil også kunne få flere ferdigutdannede med lavere studielån og flere år som yrkesaktive.

I disse dager starter et nytt kull studenter ved universitet og høyskoler. For mange av de mest populære studiene vil nesten halvparten av studentene som tas opp være 23 år eller eldre, viser en studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU. Dette gjelder for eksempel utdanning til lege, jurist, sivilingeniør og psykolog.

For de studiesøkerne som ikke kommer inn på ønsket studium rett fra videregående skole, gis det to alderspoeng pr. år fra søkeren fyller 20 år. I verste fall må enkelte da vente fire år på å få nok poeng.

De øvrige tilleggspoengene har alle en klar og god hensikt: enten å gi studenter som er best egnet tilgang til studiet, å oppmuntre til faglig fordypning eller å utjevne uheldig kjønnsbalanse i studie og yrkesliv i Norge.

Uheldige sider

Mange vil hevde at det er en god ting at leger og psykologer skaffer seg mer livserfaring før de går i gang med studiet. Det kan være riktig, men det er flere uheldige sider ved at alderspoengene bidrar til at en stor andel av studentene starter så sent på et studieløp:

• Faglig sterke studenter blir ferdige med utdanningen først når de er mellom 28 og 30 år. Det betyr at de får et kortere yrkesaktivt liv som ferdigutdannet. Norge mister verdifull arbeidskraft, og den enkelte går glipp av god lønnsinntekt.

• En god del av studentene starter på andre studier, dels for å få tilleggspoeng, dels for å gjøre noe mens de samler alderspoeng. Dette gjør at de både binder opp studieplasser på programmer de ikke har til hensikt å fullføre, og får høyere studielån.

• NIFUs rapport 1 viser entydig at jo eldre studentene er, jo dårligere lykkes de med selve studiet, ved at de har høyere frafall og tar færre studiepoeng pr. år.

Ett år og to alderspoeng bør holde

Hva er rimelig tid for å forbedre karakterer, samle tilleggspoeng og vurdere hva man vil etter endt videregående opplæring?

Mye taler for at ett år bør være tilstrekkelig. Det gir mulighet for å ta opp fag fra videregående skole, avtjene førstegangstjeneste, gå på folkehøgskole eller få noe arbeidslivserfaring.

Deretter taler både privatøkonomi og samfunnsøkonomi for at flest mulig bør starte på det studiet de har til hensikt å fullføre.

Dette vil vi oppnå hvis maksimalt antall alderspoeng reduseres til to poeng, som man vil få ett år etter at videregående skole er avsluttet. Dette vil også øke den relative effekten av karakterpoeng, kjønnspoeng og fordypningspoeng.

Les også

Aftenposten mener: Tiden har gått fra alderspoengene

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.