Debatt

Inntaksmodellen har trolig liten betydning for frafallet i skolen

  • Solveig Topstad Borgen
    Postdoktor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
  • Gunn Elisabeth Birkelund
    Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Skolebyråd Sunniva H. Eidsvoll (bildet) mener at en endret inntaksmodell er en nødvendig forutsetning for å oppnå et mer likeverdig opplæringstilbud for alle. Vi tror det er mer fruktbart å snu resonnementet på hodet, skriver innleggsforfatterne.

Diskusjonen bør handle om hva som gjør noen skoler mer populære enn andre. Er de rett og slett bedre skoler?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det pågår en debatt om ny inntaksmodell til videregående skoler i Oslo.

Vi deler bekymringen for en segregert elevmasse og forstår at byrådet vil bort fra såkalte taper- og vinnerskoler. Men vi vil advare mot en overdreven tro på at utjevning av elevmassen på tvers av skoler kan forbedre ungdommers forutsetninger for å lykkes i utdanning.

Tidligere skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) hevdet i 2021 at «dagens inntaksmodell skaper altfor store forskjeller mellom skolene våre og kan potensielt hindre elever i å fullføre og bestå, som er den viktigste målsetningen vi har».

Premisset for en ny modell synes altså å være at:

1) Det er inntaksmodellen som skaper forskjeller mellom skolene.

2) Det er medelevene som avgjør om ungdom fullfører skolen.

Tre innvendinger

Vi har tre innvendinger mot dette resonnementet.

For det første er den viktigste grunnen til forskjeller i frafall mellom skolene at elever med ulike forutsetninger går på ulike skoler.

Foreldrenes utdanning er den viktigste faktoren som kan forklare hvorfor noen elever faller fra mens andre ikke gjør det.

Inntaksmodellen skaper forskjeller i frafall mellom skoler fordi ungdom med ulik foreldreutdanning ender opp på ulike skoler. Men inntaksmodellen er ikke årsaken til frafall.

For det andre er det ikke medelevene som avgjør om ungdommer fullfører skolen.

Frafall og skoleresultater påvirkes lite av hvem elevene går sammen med på skolen («peer effects»). Forskning viser faktisk at elevenes arbeidsinnsats og selvtillit kan svekkes noe hvis de har mange høytpresterende medelever.

For det tredje kan et fokus på ressursfordeling heller enn elevfordeling på skolene være fruktbart for å sikre like muligheter til å lykkes i utdanning.

Vår forskning viser at barn på ungdomsskoletrinnet kan ha utbytte av å gå på skoler med en høy andel elever med innvandrerbakgrunn, mens det er motsatt på videregående nivå. Her er sannsynligheten for frafall noe høyere dersom eleven går på en skole med en høy andel elever med innvandrerbakgrunn.

Vi har ikke undersøkt årsaken til dette, men ressurser rettet mot elever med svakere forutsetninger var betydelig lavere i videregående skole enn i grunnskolen i perioden vi har analysert.

Hvordan sikre at alle skoler er like bra?

Dagens skolebyråd Sunniva H. Eidsvoll (SV) mener at en endret inntaksmodell er en helt nødvendig forutsetning for å oppnå et mer likeverdig opplæringstilbud for alle.

Vi tror det er mer fruktbart å snu resonnementet på hodet: Opplæringstilbudene blir ikke forskjellige fordi høytpresterende elever foretrekker visse skoler.

Høytpresterende elever foretrekker trolig visse skoler fordi disse skolene tilbyr bedre opplæring.

En diskusjon om opptaksmodeller på videregående skoler i Oslo er absolutt velkommen. Vi ønsker imidlertid også velkommen en diskusjon om hva som gjør at noen skoler er vesentlig mer populære enn andre.

Dersom noen skoler er mer populære fordi de rett og slett er bedre skoler, bør man dreie diskusjonen bort fra kampen om å gå på de «beste skolene» til et spørsmål om hvordan vi kan sikre at alle skoler er like bra.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Videregående skole
  2. Utdanning