Er det straffbart å hjelpe flyktninger til Norge?

  • Kamilla Gade
    Advokatfullmektig, Schjødt
  • Elisabeth Sandøy
    Senioradvokat, Schjødt
Mange ukrainske flyktninger registrerer seg for norsk politi på Nasjonalt mottakssenter i Råde. Bildet derfra er tatt i mars.

Det bør være unntak for humanitære bistandshandlinger som ikke bidrar til alvorlig kriminalitet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag, 3. juni, markeres 100 dager med krig i Ukraina. Krigen har ført til den største flyktningkrisen i moderne tid. Den har skapt et enormt engasjement blant norske bistandsytere. Hjelpeorganisasjoner og privatpersoner har satt seg bak rattet, leid busser eller hyret transportselskaper for å hjelpe ukrainske flyktninger til Norge.

Til manges forundring er disse velmente handlingene forbundet med et straffansvar for menneskesmugling.

Straffansvaret rammer hjelp til flyktninger uten gyldige reisedokumenter.

I praksis gjelder dette millioner av ukrainere som mangler biometriske pass – et dokument som gir 90 dagers visum i EU/Schengen. Imidlertid har de fleste ukrainske flyktninger ID-papirer i form av nasjonale ukrainske pass.

Uforståelig at man kan risikere straff

Utlendingsdirektoratet (UDI) advarer mot å hjelpe flyktninger med innreise.

De skriver på sine hjemmesider at «[s]elv om hensikten din er god, så kan transport av mennesker uten riktige dokumenter for lovlig innreise regnes som menneskesmugling, som er straffbart».

For mange er det uforståelig at man kan risikere straff for menneskesmugling for å ha ytt transportbistand til ukrainske flyktninger.

Særlig gjelder dette når flyktningene kan identifisere seg, og når ukrainere uten biometrisk pass innvilges asylstatus i Norge på lik linje med flyktninger med gyldige reisedokumenter. Dessuten er ukrainerne innvilget kollektiv flyktningstatus i Norge og EU.

UDIs straffetrussel er imidlertid reell og skyldes straffebestemmelsens vide nedslagsfelt.

Forhindre hjelp til ulovlig innvandring

Utlendingsloven paragraf 108 fjerde ledd forbyr å hjelpe en utlending med ulovlig innreise til riket eller til et annet Schengen-land.

Formålet er å forhindre at det gis hjelp til ulovlig innvandring, herunder til ulovlige grensepasseringer.

I praksis vil slik bistand ofte medvirke til å opprettholde kriminelle nettverk som utnytter mennesker. Bestemmelsen omfatter blant annet:

  • Bistand til å kjøpe reisebilletter.
  • Å gi reiseveiledning.
  • Å yte hjelp til hele eller en del av flyktningens reise.

Det er uten betydning for straffansvar om flyktningen senere får oppholdstillatelse i Norge. Nødrettsbetraktninger er heller ikke aktuelle som grunn for straffrihet så lenge flyktningene er i et annet trygt Schengen-land.

Bør gjelde unntak

Under henvisning til ulovfestede rettsstridsreservasjoner kan en straffebestemmelse tolkes slik at den kun rammer handlinger som er i tråd med en bestemmelses formål.

Kriminalisering av bistandshandlinger til mennesker med kjent identitet og som er garantert opphold i Norge, er ikke omfattet av straffebestemmelsens formål.

Selv om handlingene objektivt sett rammes av straffebudet, bør det gjelde unntak for humanitære bistandshandlinger som ikke bidrar til alvorlig kriminalitet.

Skulle en bistandsyter siktes for menneskesmugling etter å ha gitt transportbistand til flyktninger, mener vi domstolene bør tolke bestemmelsen innskrenkende.

Først da vil bistandshandlingene være straffrie og rettstilstanden forutberegnelig.