Debatt

Vi bør trolig ikke anbefale kvinner å fullamme utover fire måneder | Huitfeldt, Andresen og Sterri

  • Ingrid Huitfeldt
    Forsker med PhD i samfunnsøkonomi
  • Martin Andresen
    Forsker med PhD i samfunnsøkonomi
  • Aksel Braanen Sterri
    Stipendiat i filosofi, Universitetet i Oslo

Erfaringer fra Canada og Tyskland viser at lengre permisjon gir mer amming, men det påvirker hverken mors eller barnets helse, skriver innleggsforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Fullamming utover fire måneder kan ha negative virkninger på risiko for allergier og vitamin B12-mangel.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Helsemyndighetene, representert ved Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet og Anne Bærug fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming, står fast på at det er overveldende støtte i forskningen for at amming er bra for barnas IQ, utdanningsnivå og inntekt. Vi har i flere innlegg argumentert for at slike påstander mangler godt belegg i forskningslitteraturen.

Les også

Det meste du blir fortalt om amming, kan være feil | Andresen, Huitfeldt og Sterri

Ingrid Huitfeldt er forsker med PhD i samfunnsøkonomi. Foto: Privat

Flere har lest vår kritikk av forskningslitteraturen som et argument for at mødre ikke bør amme. Vi ønsker derfor å gjøre det klart hvilke implikasjoner vår lesning av forskningslitteraturen har for hvilke ammeråd vi bør gi til mødre og dens relevans for debatten om foreldrepermisjon.

Neppe problematisk uten amming

Bør helsemyndighetene anbefale norske kvinner å amme? Ja, amming bør være førstevalget for de fleste kvinner av mange grunner. Men gitt tilgangen på god og næringsrik morsmelkerstatning, er det neppe problematisk for barna om mødrene deres ikke får det til. For å unngå unødvendig skam og frustrasjon bør helsemyndighetene derfor unngå påstander om helseeffekter hvor forskningsgrunnlaget er tynt.

Martin Andresen er forsker med PhD i samfunnsøkonomi. Foto: Per Kristian Lie Lowe

Bør vi anbefale kvinner å fullamme utover fire måneder? Trolig ikke. Det er liten støtte for at fullamming i for eksempel seks kontra fire måneder har positive virkninger i Norge, noe medlemmer av Helsedirektoratets arbeidsgruppe for spedbarnsernæring har påpekt før oss.

Faktisk tyder nyere forskning på at fullamming utover fire måneder kan ha negative virkninger på risiko for allergier og vitamin B12-mangel, som påvirker blant annet motorisk utvikling.

Aksel Braanen Sterri er stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo. Foto: Tor G. Stenersen

Ikke grunn til lengre mammapermisjon

Kan ammingens positive virkninger begrunne en lengre mammapermisjon eller en avvikling av tredeling av permisjonen? Trolig ikke.

Riktignok viser erfaringer fra Canada og Tyskland at lengre permisjon gir mer amming, men det påvirker hverken mors eller barnets helse. Det er mange gode argumenter for å ville beholde valgfrihet i permisjonsordningen, inkludert å gi ammende mødre en mer levelig hverdag, men helsegevinster av amming er ikke et av dem.

  • Les mer fra denne debatten:

Les også

  1. Ingen tvil : Morsmelk er best, både for baby og mor| Ellen Margrethe Carlsen

  2. Amming gir bedre helse for barn og mor | Anne Bærug

  3. Gi gjerne pupp, men ikke på grunn av helsegevinstene | Andresen, Huitfeldt og Sterri

  4. Forskning slår fast: Amming gir helsegevinst og er viktig for folkehelsen | Schjelderup, Bærug og Waldum-Grevbo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Amming
  2. Helsepolitikk
  3. Familiepolitikk
  4. Foreldrepermisjon