Debatt

Kort sagt, torsdag 18. juli

  • Debattredaksjonen

Pacemakerregister. Hatparagrafen. Atomkraft. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Misforstått om pacemakersporing

Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, svarer den 11. juli på Torkel Steens innlegg om behov for et sentralt pacemakerregister. Hun skisserer tre løsninger: Bruk av pasientjournal, bruk av kjernejournal eller etablering av et implantatregister.

De to første «løsningene» viser at departementet fortsatt har misforstått. Problemet er ikke å finne ut hvilket implantat en gitt pasient har. Til det kan man bruke journalen, eller kjernejournalen. Det er å finne alle pasienter som har et gitt produkt, når dette identifiseres som risikofylt. Til det trenger man et sentralt register. Man kan jo ikke søke gjennom alle nordmenns journaler hver gang et risikoprodukt oppdages, slik man må om en av de to første «løsningene» velges. Departementet er blitt gjort oppmerksom på denne grunnleggende misforståelsen i et brev tidligere i sommer.

Departementet har bedt Helse Vest utrede et implantatregister. Det finnes utallige typer medisinske implantater: Øyenlinser, øreimplantater, brokknett, leddproteser, hjerteventiler, P-spiraler, nevrostimulatorer, lukkemuskelstimulatorer mot inkontinens og silikoninnlegg i bryster, for bare å nevne noen få. Et felles register over alle disse vil i beste fall bli svært komplisert. Har vi ikke hatt nok langdryge og dyre offentlige IT-prosjekter?

Danskene har ikke fått til sitt implantatregister enda. Derimot har de i noen tiår hatt et velfungerende, sentralt pacemakerregister, som finner alle pasienter med risikoimplantat ved noen tastetrykk. Norges 25.000 pacemakerpasienter trenger en effektiv og sikker løsning nå, ikke utredninger med tanke på et kjemperegister en gang i fremtiden. Vi er tilbudt den danske løsningen. Det eneste vi trenger er tillatelse. Det er derfor vi etterspør handlekraft. Særnorsk «personvern» bør her vike for pasientsikkerheten.

Paul Vanberg, fagansvarlig overlege, Pacemakerenheten, Oslo Universitetssykehus, og Torkel Steen, overlege dr. med.

§185 bryter med prinsippet om likhet for loven

I et innlegg i Aftenposten 16. juli insinuerer Robert Nyheim-Jomisko at undertegnede hevder det er et «karaktertrekk» ved vestlige minoriteter at de søker hen til selviske organisasjonsformer. Men her er det tale ikke om karaktertrekk, men om tidsbestemt opportunisme som ser ut til å ha blitt en vane.

Som påpekt fra oss initiativtagere til oppropet mot §185, innebærer denne paragrafen selv en diskriminering, ettersom den bryter med prinsippet om likhet for loven.

Som eksempler har jeg nevnt motsetninger på arbeidsplasser, som sågar har klassekarakter, og som, hvis de skal oppheves, krever enhet mellom alle berørte. Skal en arbeidsgiver gå fri når han sjikanerer en hvit arbeider, men derimot straffes når han plager en migrant?

Det er fantastisk at Nyheim-Jomisko nå hevder at jeg ikke har klargjort eksempler på tilsvarende saksforhold. Jeg har i to innlegg lagt frem tilfeller han må begripe at er prinsipielt dokumenterbare.

Jørgen Sandemose, filosof

Krenkelseshysteri øker presset mot ytringsfriheten

På lederplass 9. juli imøtegår Aftenposten vårt opprop «Fjern Rasismeparagrafen», uten å fremsette holdbare argumenter.
Selv om Aftenposten innrømmer at §185 er uklart formulert, hevdes det at «det finnes mange uklare lovparagrafer».

Ingen, heller ikke jurister, har hittil gitt eksempler på andre straffebestemmelser som er like uklare som nevnte paragraf.

Aftenposten påstår at rettspraksis viser at det ikke legges vekt på «enkeltpersoners subjektive oppfatning av ytringer». Dette er galt: Tingrettsdommen over ytringene om Sumaya Jirde Ali viser at hennes egen opplevelse av ytringene nettopp ble tillagt vekt. Det skal «heldigvis mye til for å bli dømt» etter paragrafen, skriver Aftenposten. Det er en tvilsom påstand. De senere år har det har vært mange fellende dommer, også for rene meningsytringer.

Aftenposten synes å være tilhenger av upresist formulerte og «dynamiske» lovbestemmelser. Såkalt dynamisk rettsanvendelse innebærer at dommerne tolker lovtekstene i lys av samfunnsutviklingen. Det er i seg selv et farlig prinsipp for ytringsregulering – og identitetspolitikkens stadig mer uttalte krenkelseshysteri i samfunnet vil antagelig øke presset mot ytringsfriheten.

Aftenposten skriver at «mange trenger en påminnelse om at ytringsfriheten er vid, men ikke grenseløs». Dette er et stråmannsargument. Oppropet gjør det klart at ytringsfriheten har visse nødvendige begrensninger. Forbudet mot hatefulle ytringer er ikke blant disse.

Carl Müller Frøland, idéhistoriker/forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet «Fjern Rasismeparagrafen»

Atomkraft koster

I sin kronikk om kjernekraft i Aftenposten 15. juli skriver Jonny Hesthammer og Sunniva Rose at fakta må overstyre følelser om kjernekraft. De unnlater imidlertid fakta om at kostnadene ved kjernekraft er vesentlig høyere enn for mange fornybare energiløsninger.

En oversikt over kostnadene ved ulike energiløsninger ble publisert hos Faktisk.no 8. juli. I 2005 startet Finland å bygge et nytt kjernekraftverk som har hatt store kostnadsoverskridelser og ennå ikke er i drift. Selv om kjernekraft har lave utslipp og sikkerheten kan være akseptabel, er høye og usikre kostnader en viktig årsak til at kjernekraft ikke skaper større interesse. Spesielt ikke i Norge som har fornybare energiressurser i rikt monn.

Erik Trømborg, professor i fornybar energi NMBU

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt