Debatt

Det er vanskelig med klimaet. Det blir enda vanskeligere med naturen. | Rasmus Hansson

  • Rasmus Hansson
    MDG-medlem

Beskjeden fra naturpanelet er: Nå krever menneskenes fremtidige velferd at vi snur og begynner å bevare natur og gjenoppbygger natur, skriver Rasmus Hansson (bildet). Foto: Ingar Storfjell

De som tror vi må redde klimaet på naturens bekostning, har skjønt hverken klimapanelet eller naturpanelet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Ingar Storfjell

Den som tar FNs klimapanel alvorlig, må ta FNs naturpanel (IPBES) alvorlig. Det er de samme institusjoner, samme forskning, samme kvalitetssikring.

Naturpanelets nyeste rapporter gir oss samme slags beskjed som klimapanelet gir, bare enda mer krevende: Menneskeheten må slutte å ødelegge natur.

Det er ikke enten klima eller natur, det er begge deler. De som tror vi må redde klimaet på naturens bekostning, har skjønt hverken klimapanelet eller naturpanelet.

Les også

Dramatisk rapport: Naturen ødelegges så raskt at det truer evnen til å livnære Jordens befolkning

Forsmak på konflikten

Global oppvarming er lett å stanse. Det er bare å slutte å slippe ut ekstra CO2. Vi har kunnskapen, teknologien og pengene. Vi har til og med enigheten. Både Erna Solberg, Norsk olje og gass og LO sier de lengter etter nullutslippssamfunnet.

Likevel går klimajobben for langsomt. Enigheten sprekker når det kreves tiltak som faktisk vil løse problemet.

Den høflige klimasamtalen surner når ungdommen mister tålmodigheten, peker på de ansvarlige og brøler. Og det er bare en forsmak på konflikten som kan komme om naturen.

Naturvern har fortsatt status som særinteresse for søndagsturister. Natur er pent, men noe vi bruker opp når det passer. Vi tar for gitt at det alltid finnes mer.

Hver dag er det en selvfølge for grunneiere, bedrifter, kommuner og stat å ødelegge enda mer natur. I grønne Norge står over 4400 av 21.000 arter på statens egen rødliste. Over 2350 er truet.

Mens halve Norge var villmarkspreget i år 1900, er andelen nå 12 prosent.

Les også

Er det mulig å redde verdens natur? | Ole Mathismoen

Krysset historisk grense

Å slippe ut CO2 er en ny oppfinnelse i menneskenes historie.

Naturødeleggelse ligger i genene våre. Vi har alltid utryddet arter, brent skoger, endret landskap. I alle tradisjonelle ideologier, både blå og røde, er naturforbruk en innebygd forutsetning.

Nå dokumenterer FNs naturpanel at menneskeheten har krysset en historisk grense. Nå bruker vi hvert år opp mer natur enn naturen greier å erstatte. Vi ødelegger økosystemer vi selv er avhengige av, og utrydder arter i et omfang som kan gi voldsomme konsekvenser.

Beskjeden fra naturpanelet er: Nå krever menneskenes fremtidige velferd at vi snur og begynner å bevare natur og gjenoppbygger natur.

Planlegge for mer natur

Det vi står overfor, ble illustrert av NRK 16. september. De refererte til en rapport fra Food and Land Use Coalition, som hevder at for å fø en fremtidig verden med ni milliarder mennesker, må 12 millioner kvadratkilometer landbruksjord (37 ganger Norges areal) gis tilbake til naturen.

Altså må vi ikke bare slutte å ødelegge natur, men også la svære matjordområder gro igjen, for å produsere nok mat.

I Norge, med 3 prosent dyrkbart areal, er gjengroing av matjord neppe det beste tiltaket. Likevel må alle som tar internasjonal miljøforskning alvorlig, endevende sin tenking om areal og natur i Norge.

Les også

Dette skremte nordmannen som var med på å skrive FNs klimarapport

Disse tre grepene vil være en start:

Arealpolitikken må bli natur-positiv: Vi må planlegge for mer natur neste år enn i år. Vi må bygge uten å ødelegge natur og reparere skadet natur.

Naturvernet må speilvendes: All natur, altså leveområdene til det store flertallet av planter og dyr, må være vernet. Naturvern kan ikke lenger være bevaring av småflekker i et voksende hav av skadet natur.

Natur må bli dyrt: Naturvennlige løsninger må vinne i konkurransen. Vi må slutte å subsidiere primitive løsninger med gratis naturødeleggelse.

Ekstremisme for tyve år siden

Slik naturverntenking har vært avfeid i 50 år og vil møte fortsatt steinhard motstand mens problemet fortsetter å vokse. Men spørsmålet er ikke om, men når. Også Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet & co. må begynne å akseptere at dette er konsekvenser av naturpanelets dokumentasjon.

Hvor lang tid det tar, avhenger av om de vil lære noe av miljø- og klimapolitikken frem til nå:

• Internasjonal forskning tvinger politikken fremover uansett. Erna Solberg mener i dag ting om klimapolitikk som var ekstremisme for tyve år siden. Politisk sommel gjør bare problemene større.

• Velgerne er klare for mer miljøpolitikk enn store partier har turt å gi dem. Folk mister respekt for politikere som ikke følger opp miljøretorikken sin i praksis.

• Næringsliv og kommuner kan håndtere langt høyere naturkrav. Da forurensningsloven ble innført på 1980-tallet, møtte den protester som handlet om tapte muligheter, inntekter, jobber og konkurransekraft. Resultatet ble det motsatte: Stilt overfor høye krav viste næringsliv og kommuner sin beste side. De renset utslipp, utviklet teknologi, effektiviserte ressursbruk, skapte nye jobber og tjente mer penger. Høye naturkrav kan selvsagt få samme positive effekt.

Naturens og velferdens håp er at tradisjonelle partier ikke somler like lenge med naturen som de har gjort med klimaet.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Natur
  2. Naturvern
  3. FNs klimapanel
  4. Bevaring

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Tekno-miljøvernerne glemmer naturen

  2. DEBATT

    Klimatrusselen er mye mindre enn ryktet tilsier

  3. KRONIKK

    La 2020 bli vendepunktet for naturen. Vi har fem forslag som må inn i regjeringens planer.

  4. DEBATT

    Klimatrusselen er høyst reell

  5. DEBATT

    Regjeringen som snudde kappen etter vinden

  6. DEBATT

    Den skumleste klimavisjonen er en verden av bevæpnede livbåter