Norden-kunnskap er nedprioritert i forslaget til ny norsk læreplan | Berit Andnor Bylund og Henrik Wilén

Foreningerne Nordens forbund minner samarbeidsminister Jan Tore Sanner på hans forpliktelser i henhold til Helsingforsavtalen.

Dette gir et urovekkende signal til oss naboer.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norge er i ferd med fastsette et nytt læreplanverk – grunnlaget for hva elevene skal lære i årene fremover. Med stor bekymring ser vi at nabospråk og Norden-kunnskap ikke har fått sin rettmessige plass i foreliggende utkast.

Berit Andnor Bylund er styreleder for Foreningerne Nordens forbund.

Vi kan ikke se hvordan Norge skal kunne overholde forpliktelsen i Helsingforsavtalens artikkel 8 om å gi elever undervisning om Nordens språk, kultur og samfunnsforhold i passende omfang. Nedprioriteringen av det nordiske perspektivet gir et urovekkende signal til oss naboer og er illevarslende for det nordiske fellesskapets og samarbeidets fremtid.

Norden er ikke nevnt

Læreplanen for norskfaget har kompetansemål om å lese og lytte til dansk og svensk først etter 7. trinn, 10. trinn og i videregående skole. Det er for lite og for sent i utdanningsforløpet.

Henrik Wilén er forbundssekretær i Foreningerne Nordens forbund.

Kjennskap til øvrige nordiske språk, kultur, samfunnsforhold (jf. Helsingforsavtalen) og samarbeid glimrer med sitt fravær. Ordet Norden/nordisk er rett og slett ikke nevnt en eneste gang i hele læreplanverket.

I Danmark og Sverige er det nordiske kultur- og språkfellesskapet et eksplisitt, overgripende mål i læreplanene, med konkretiserende kompetansemål i årskurs 4–6 i Sverige og allerede etter 2. trinn i Danmark.

Les også

Skam har gjort det kult å snakke norsk - i Danmark | Julie Buur Trærup

Tidlig kjennskap til naboland og nabospråk er en god og overkommelig vei mot en utvidet horisont og interesse for både likheter, variasjoner og forskjeller. Det er ingen hemmelighet at nabospråkforståelsen er under press i hele Norden.

Akkurat nå, når NRKs SKAM har vist ungdom i Norden at nabospråk både er morsomt og nyttig, så velger altså Norge å senke ambisjonene.

De norske SKAM-skuespillerne Ulrikke Falch (t.h.) og Josefine Frida Pettersen under premieren på teaterversjonen av SKAM på Aveny-T i København.

Nordisk samarbeidsminister

Vi vil minne kunnskaps- og integreringsministeren om at han, i kraft av også å være nordisk samarbeidsminister, har et spesielt ansvar for å påse at det nye læreplanverket overholder Helsingforsavtalens artikkel 8.

«[V]i i Norden er på mange måter en familie. Bundet sammen gjennom historie, språk, geografi og interesser. [..] Vi bør passe oss for å tro at forholdet ikke må pleies», sa statsminister Erna Solberg under markeringen av Foreningen Nordens 100-årsjubileum i mars.

Vi kunne ikke vært mer enig og forventer at regjeringen og den nordiske samarbeidsministeren følger opp i praksis ved å fastsette en læreplan som sikrer alle elever undervisning om Nordens språk, kultur og samfunnsforhold. Slik vil de kunne videreutvikle og skape nye fruktbare forhold i Norden fremover.

  • Les også dette innlegget fra 2016 av daværende norsk ambassadør i Sverige, Kai Eide:
  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.