Debatt

Det Direktoratet for e-helse ikke forteller | Susanne Prøsch

  • Susanne Prøsch
    Leder av faggruppen for elektronisk pasientjournal og elektronisk samhandling i Norsk forening for allmennmedisin

Systemene i helsetjenesten har snakket sammen siden 2010, i motsetning til det Direktoratet for e-helse forteller, mener Susanne Prøsch.

Det finnes allerede et genialt system for deling av medisinsk informasjon på nett.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Direktoratet for e-helse forteller historien om systemer i helsetjenesten som ikke snakker sammen. Historien kommer fra et mektig konsulentfirma som vil at vi skal kjøpe et kostbart utenlandsk journalprogram. Den sanne historien om norsk e-helse er heldigvis ganske annerledes.

Systemene i helsetjenesten har snakket sammen med meldinger siden 2010. E-resept kom i 2012, kjernejournal ble innført i 2014. Kjernejournal og e-resept gir helsepersonell nødvendige opplysninger om pasientenes legemidler og alvorlige tilstander uten konflikt med personvern eller taushetsplikt.

Les også

Les avsløringen: Slik har konsulentselskapet PwC sikret seg millionavtaler i statens omstridte milliardprosjekt

Gode muligheter er tilgjengelige

Vi bruker helsenorge.no til å bestille timer på legekontoret, e-konsultasjoner og videokonsultasjoner, og mange kan lese epikrisene fra sykehuset. Det nyeste er koronaprøvesvarene. Direktoratet for e-helse fortalte i Dagens Næringsliv 14. mai at Akson ville være eneste mulighet for å dele prøvesvar – en gang i fremtiden.

Pasientens legemiddelliste er et system som bygger på e-resept og forkortes til PLL. PLL viser pasient og helsepersonell hvilke legemidler og dosering som pasienten skal ta. PLL snakker med apotekenes systemer slik at de til enhver tid vet nøyaktig hvilket legemiddel pasienten skal kjøpe.

Legemiddellisten i PLL bestemmes av fastlegen eller spesialist på sykehuset. PLL er en genial løsning som vil spare tusenvis av sykepleierårsverk i kommunene og på sykehusene.

Sykepleiere som har ansvar for å dele ut legemidler til de sykeste av oss, har i årevis brukt mye tid på å holde legemiddellisten manuelt oppdatert. En resept er nemlig bare en bestilling på et legemiddel, men sier ikke noe om dosen senere skal økes eller reduseres, eller om legemiddelet ikke lenger skal tas.

Størst betydning for pasientsikkerheten

PLL ble påbegynt i 2013 og skulle være klart i 2017. Men Direktoratet for e-helse prioriterte annerledes. PLL ble til slutt ferdig høsten 2019, men de 100 millioner kronene det vil koste å innføre PLL, ble flyttet til Akson – igjen!

PLL er det nasjonale enkelttiltaket som har størst betydning for pasientsikkerheten. Legemiddelverket anslår at 1000 dødsfall årlig skyldes feil bruk av legemidler. I tillegg kommer flere tusen innleggelser på sykehus og pasientskader.

Direktoratet for e-helse vil likevel utsette PLL til tidligst 2033 som en del av Akson, tross det økende antall innbyggere frem til 2035 som trenger hjelp med rett legemiddelbruk, og tross den skrikende sykepleiermangelen i kommunene.

Les også

Krever granskning etter Aftenposten-avsløring

Les også

Aftenposten mener: Grunn til bekymring for nok et stort IT-prosjekt

Les også

Akson fremstilles som et prosjekt drevet og anbefalt av konsulenter. Det er ikke riktig. | Bent Høie


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Akson
  2. E-helse
  3. Medisin

Relevante artikler

  1. NORGE

    Legeforeningen vil ikke ha ny felles løsning for pasientjournaler i kommunene. Men det vil Sykepleierforbundet.

  2. DEBATT

    Akson er avgjørende for trygge og bærekraftige helse– og omsorgstjenester

  3. NORGE

    Full strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge

  4. DEBATT

    Direktoratet synes å ville gjøre sine egne erfaringer fremfor å lære av andre

  5. DEBATT

    Akson er grunnlaget for en fremtidsrettet helsetjeneste

  6. KRONIKK

    Vi trenger Akson for å digitalisere helse- og omsorgssektoren