Debatt

Likestillingsloven gjelder også for menn | Hanne Bjurstrøm

  • Hanne Bjurstrøm
    Hanne Bjurstrøm
    Likestillings- og diskrimineringsombud

La meg bare slå fast med en gang: Menn og kvinner er vernet på samme måte etter loven, skriver Hanne Bjurstrøm (bildet). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Å gjøre dette til en «kjønnskamp» har lite å gjøre med likestilling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I kjølvannet av NRK Brennpunkt-dokumentaren «Kjønnskampen», om menn og likestilling, har det blitt mye debatt.

Som ombud synes jeg det er flott at likestilling og diskriminering kommer på dagsordenen. Jeg ser imidlertid at det er behov for å avklare hva likestillings- og diskrimineringsloven sier om menns diskrimineringsvern.

Vernet på samme måte

La meg bare slå fast med en gang: Menn og kvinner er vernet på samme måte etter loven. Forbudet mot diskriminering er likt for kvinner og menn, og vilkårene for kvotering og lignende tiltak er like.

Det overordnede formålet med loven er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn (inkludert menn) og andre vernede grunnlag.

Det er imidlertid riktig at formålsbestemmelsen også sier at loven særlig tar sikte på å fremme kvinners og minoriteters stilling. Bakgrunnen er at dette er de gruppene i samfunnet som fremdeles kommer dårligere ut i mange sammenhenger – ofte på grunn av strukturelle forhold.

Men formålsbestemmelsen er overhodet ikke til hinder for at staten, kommunene eller enkeltbedrifter kan drive likestillingstiltak med menn som målgruppe.

Der menn kommer dårlig ut vil det være i tråd med loven og lovens formål å se nærmere på disse utfordringene og finne ut hva de skyldes og hvordan man på best måte kan ta tak i dem.

Savner mer engasjement

Jeg deler bekymringen som kom frem i Brennpunkt for manglende likestillingstiltak rettet mot gutter og menn. I Norge har vi en lang tradisjon for å identifisere og foreslå tiltak for menn i likestillingspolitikken, som for eksempel mannsmeldingen, som kom i 2008, og likestillingsmeldingen, som kom i 2015.

Dessverre blir ofte analysene og fornuftige forslag til tiltak lagt i en skuff.

Det er lite politisk gjennomføring på feltet, og nesten all diskusjon om menn og likestilling handler om fedrekvote. Det er riktignok et svært viktig tema, men jeg skulle gjerne sett mer engasjement og debatt om menn i skvisen mellom arbeid og omsorg, menn som er utsatt for vold i nære relasjoner og menn som sliter med psykisk uhelse og som ikke ser hjelpetilbudet som relevant for dem.

Ikke en konkurranse

Jeg mener at vi må erkjenne at menn og gutter kommer dårligere ut enn jenter og kvinner i noen sammenhenger og at også menn og gutter blir utsatt for diskriminering.

Jeg ønsker imidlertid ikke en debatt som skaper konkurranse mellom menn og kvinner om hvem som er mest utsatt for diskriminering, med selektivt utvalgte fakta som grunnlag, eller en debatt som har som premiss at likestilling er et nullsumspill.

Det er ikke slik at hvis vi løfter kvinner på ett område, så må menn tape, eller motsatt. Derimot kan begge kjønn vinne på en balansert likestillingspolitikk.

Å gjøre dette til en «kjønnskamp» har lite å gjøre med likestilling for meg og har ikke noen støtte i likestillings- og diskrimineringsloven.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Likestilling
  2. Kjønn
  3. Kjønnsroller
  4. Kjønnskvotering
  5. Hanne Bjurstrøm

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Hanne Bjurstrøm er et ulikestillingsombud | Kjetil Rolness

  2. DEBATT

    Positive særtiltak kan også settes inn for menn

  3. DEBATT

    Svarer om «Kjønnskampen»: Påstander om diskriminering må belegges med fakta

  4. DEBATT

    Kjønnssamtalen trenger ikke mer av det samme

  5. SID

    Som ungdomsskoleelev traff «Kjønnskampen» meg hardt

  6. KOMMENTAR

    Takk til NRK for god, uønsket folkeopplysning