Debatt

Hvor ble det av forskningsetikken? | De nasjonale forskningsetiske komiteene

  • Helene Ingierd, direktør, Ragna Aarli, leder av Granskingsutvalget, Elisabeth Staksrud, leder av NESH, Øyvind Mikkelsen, leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), Grete Dyb, leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) og Nils Anfinset, leder av Skjelettutvalget

Etisk bevissthet skal sørge for at forskningen er forsvarlig, skriver innleggsforfatterne. Her fra Institutt for energiteknikk. Heiko Junge / NTB scanpix

Forskningsetikk er noe alle forskningsaktører må forholde seg til.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I disse dager utarbeider Norges forskningsråd ny strategi. Den blir viktig for oss alle. Strategien vil legge premissene for hva det skal forskes på i årene fremover, og hvordan.

Med dette bakteppet er det oppsiktsvekkende at forskningsetikk ikke er nevnt i strategiutkastet.

Forskningsetikk er noe alle forskningsaktører må forholde seg til. Etisk bevissthet skal sørge for at forskningen er forsvarlig, at den ikke skader noen eller noe, og at forskningsfunn er til å stole på.

I Norge har vi en egen forskningsetikklov som skal sikre at all forskning i Norge «skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer». Som en sentral aktør har Forskningsrådet et selvstendig ansvar for å bidra til dette.

Forskningsrådet har, blant annet i Magasinet Forskningsetikk, understreket hvor viktig det er at forskningsetikk inngår i deres kvalitetsvurderinger. Det er ingen spor av dette i utkastet til ny strategi.

Les også

40 prosent av forskere har gjort noe forskningsetisk diskutabelt | Ingierd og Torp

Forskningsetiske utfordringer

Det blir særlig problematisk fordi strategien omtaler satsinger som erfaringsmessig kan bringe med seg betydelige forskningsetiske utfordringer.

Her vil vi trekke frem tre eksempler:

Forskningsrådet fremhever den «nysgjerrighetsdrevne», frie forskningen: «Forskningens søken etter innsikt er grunnleggende og verdifull i seg selv. Fri kunnskapsutvikling er en forutsetning for et fritt og åpent samfunn som bygger på grunnleggende menneskerettigheter.»

Samtidig vil styring av forskningen ofte være i direkte opposisjon til den frie forskningen. De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) anbefaler at strategien innrettes for å sikre innovasjonsrettet forskning mot for sterk styring, i tråd med prinsippet om forskningens uavhengighet.

Brukerinvolvering

Et annet eksempel er Forskningsrådets omtale av mer samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor, og brukerinvolvering i forskning. FEK legger til grunn at slikt samarbeid og brukerinvolvering er ønskelig og nødvendig.

Men vi har hatt mange henvendelser som viser hvordan dette åpner opp for interessekonflikter, og kan legge press på normer om uavhengighet og åpenhet.

Forskningsrådet bør sette søkelyset på hvordan disse normene best kan sikres.

Et tredje eksempel er knyttet til økt satsing på forskning knyttet til digitale teknologier. Det bør samtidig satses på å øke kompetansen om de etiske dimensjonene i slik forskning.

Stor databasert forskning gir blant annet nye muligheter til å avdekke svært detaljert informasjon og kan gripe inn i menneskers liv på nye måter.

Les også

Hva vil vi bruke kunstig intelligens til? | Ingierd, Mikkelsen og Tørresen

«Innebygd etikk»

FEK anbefaler derfor at Forskningsrådet i større grad åpner for «innebygd etikk» – med brede forskningsetiske vurderinger helt fra starten av en forskningsprosess. Forskningsetisk betenkning om kunstig intelligens (NENT 2019) og FEKs rapport om stordata i forskning (kommer i 2020) vil kunne være nyttige ressurser i så måte.

De nasjonale forskningsetiske komiteene vil gjerne ha ytterligere dialog om dette viktige strategiarbeidet.

Forskningsetikken er ikke bare med på å sikre tryggheten til forskere og alle som deltar i forskning, den er også i siste instans helt avgjørende for den tilliten – eller mistilliten – vi som samfunn kan ha til forskning.

De nasjonale forskningsetiske komiteene: Helene Ingierd, direktør, Ragna Aarli, leder av Granskingsutvalget, Elisabeth Staksrud, leder av NESH, Øyvind Mikkelsen, leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), Grete Dyb, leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) og Nils Anfinset, leder av Skjelettutvalget.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Forskning og vitenskap
  3. Etikk
  4. Norges Forskningsråd

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 7. april

  2. VITEN

    To nye undersøkelser viser nordmenns holdninger og verdier. Eller gjør de egentlig det?

  3. KRONIKK

    Regjeringens strategi for kunstig intelligens svikter på vesentlige punkter

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 21. februar

  5. ØKONOMI

    – Selv i en fase hvor vi trenger omstilling, vegrer vi oss for å gjøre det

  6. KRONIKK

    Det samlede tapet ved et langvarig slå-ned-scenario er langt høyere enn ved en brems-strategi